- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
817-818

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

817 Belgrad—Bellaggio 818
evne og skaansomhet likeoverfor jorden. Den sidste av
disse egenskaper maa tildels begrundes i belgplanternes
evne til, ved hjælp av samlivsforhold med visse bakterier,
at tilegne sig luftens frie kvælstof (se
Kvælstofassimilation). — Alle kulturformerne blandt b. tilhører
familien erteblomstrede (papilionaceæ). De vigtigste av
dem er ert, vikke, bønne, rødkløver, hvitkløver,
alsikekløver, lupin og sneglebelg.

Belgrad (serb. Beograd), Serbien, hovedstad, ved Saves
iløp i Donau, 90 000 indb. (1910), hvorav femteparten
er fremmede, mest fra de østerrikske og ungarske lande.
Byens beliggenhet gjør den til en vigtig handelsplads og
til et strategisk vigtig punkt. 70 km. nedenfor B.
aapner Moravas dal sig, hovedindgangen paa Balkanhalvøen
i nord. B. har derfor ofte været beleiret. Universitet
Belgrad: Fyrst Michaels gate.
fra 1838. Allerede i romertiden laa her en befæstet
plads, Singidunum. Efter et par beleiringer av tyrkerne
i det 15 aarh. blev byen erobret av disse 1521, men
blev senere gjentagne ganger fravristet dem, indtil den
1867 blev hovedstad i det uavhængige Serbien. Under
Verdenskrigen 1914—18 blev B. efter at være rømmet
av serberne besat 2 decbr. 1914 av østerriksk-ungarske
tropper, men tilbaketat allerede 14 s. m.; paany erobret
av tysk-østerrikske tropper under Mackensen i
begyndelsen av oktober 1915.

Belgravia, England, sydlige del av Westend i London,
syd for det østligste hjørne av Hyde Park, og ved bydelen
Pimlico skilt fra Buckingham palace og slotsparken,
elegant bydel bygget i de sidste aartier.
Belial (Beliar, Berial), (d. e. det som ikke nytter,
ondskap), er i 2 Kor. 6, 15 et navn paa Satan.

Belisārius (505—65), den østromerske keiser
Justinians feltherre, kjæmpet (mest heldig) mot perserne
529—32, dæmpet en opstand i Konstantinopel 532; 534
styrtet han vandalernes herredømme i Afrika, erobret
535 Sicilien, 536—40 størstedelen av Italien i kamp
mot østgoterne, men kaldtes tilbake av Justinian, som
næret mistro til ham; 544—48 kjæmpet han paany
mot østgoterne; 559 slog han bulgarerne; blev 562
anklaget for deltagelse i en sammensvergelse og fængslet,
men snart løslatt (beretningen om at han blev blindet,
er uhistorisk).

Belize [beliz], Mellemamerika, hovedstad i kolonien
britisk Honduras, 10 500 indb. (1911), handel med
mahogni, blaatræ og andre træsorter, flere europæiske
konsuler. Norsk konsulat under generalkonsulatet i Havana.

Bell, Alexander Graham (1847—), f. i Edinburgh,
søn av nedennævnte A. M. Bell, begyndte som lærer for
døve børn, kom 1870 til Canada og blev der professor
i sprogets fysiologi i Boston. Hans sysselsættelse ved
døves undervisning bragte ham ind paa de
undersøkelser som ledet til opfindelsen av telefonen (1875), for
hvilken han fik det franske akademis Voltapris, og
hvorpaa han senere fik sit patent stadfæstet ved dom
av unionens høiesteret. Har ogsaa sammen med Sumner
Tainter opfundet fotofonen eller radiofonen og har
bidraget meget til utvikling av de aeroplane drager, som
nu synes at skulle spille en rolle i luftskibsfarten. B.
har været hovedmanden for talemetodens utbredelse i
de Forenede Stater og faat oprettet en mængde smaa
dagskoler for døve som motsætning til de store
instituter. For Voltaprisen og med tilskud av egne midler
oprettet han i Washington, hvor han har bodd siden
1881, i 1880-aarene det saakaldte Voltabyraa, som har
til formaal over hele verden at indhente og utbrede
oplysninger angaaende de døve, og som eier et stort
bibliotek og betydelige samlinger vedkommende dem.

Bell, Alexander Melville (1819—1905), skotsk
fonetiker, holdt forelæsninger ved universitetet i
Edinburgh 1843—65 og derefter ved University college i
London, blev saa professor i filologi og lingvistik ved
universitetet i Kingston, Canada, og flyttet 1881 til
Washington. Han er opfinder av «visible speech», et system
av lydtegn, som mere uttømmende og detaljert end
bokstaverne betegner sproglydenes art og kvalitet, og
har bl. a. utgit «Principles of phonetics». For hans
efterlatte formue blev der oprettet et seminar for
døvelærere i de Forenede Stater.

Bell, Andrew (1753—1832), skotsk prest, senere
vaisenhusforstander i Madras. Anvendte i
vaisenhusskolen flinke elever som hjælpere i undervisningen og
slog senere hjemme i England sterkt til lyd for denne
«indbyrdes undervisning». Først da pædagogen Lancaster
omtrent samtidig, uavhængig av B., anvendte metoden,
vakte den almindelig opmerksomhet, og B. hædredes
ved begravelse i Westminster abbedi.

Bell, Sir Charles (1774—1842), berømt eng. læge,
som særlig har gjort sig bekjendt ved sine studier over
nervesystemet.Var fra 1828 en kort tid professor i
fysiologi ved universitetet i London, senere fra 1835 i
kirurgi i Edinburgh.

Bell, Charles Frederic Moberly (1847—1911),
eng. avismand, søn av en eng. kjøbmand i Ægypten,
opdraget i England, begyndte som forretningsmand i
Suez, blev 1865 «Times»s korrespondent i Ægypten. Har
desuten skrevet tre bøker om ægyptiske forhold:
«Khedives and pashas» (1884), «Egyptian finance» (1887) og
«From Pharaoh to Fellah (1889). Paa et for
verdensbladet kritisk tidspunkt 1890 fik han av eieren, Sir
John Walter, overdraget dets forretningsmæssige ledelse,
en stilling som han fyldte paa en fortrinlig maate.
Bladet gik paany sterkt frem under hans voksende
indflydelse, hvilket gav ham tilnavnet «diktatoren». Da
«Times» 1908 paa hans initiativ omdannedes til et
aktieselskap, The Times Publishing Co. limit, blev han dettes
første direktør.

Bellado′nnablade, af atropa belladonna (solanaceæ),
en urt som hører hjemme i Syd- og Mellemeuropa.
Bladene er helrandede, fjærnervede, skjøre og tynde;
paa begge bladsider sees med lupe talrike hvite prikker;
lugter narkotisk, smaker bittert. Officinelle i den norske
farmakopø. Anvendes i medicinen paa grund av
bladenes indhold av alkaloiderne hyoscyamin, respektive
atropin.

Bellaggio [-ádžå], Norditalien, liten by i prov. Como,
3 600 indb., ligger henrivende ved Comosjøen paa land-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0439.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free