- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
993-994

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

993
skive. Gjennem denne
blæses luft som derved
forbrænder til NO. Dette
oksyderes videre til NO3
og salpetersyre (se
Kalksalpeter). Processen er
beskrevet i «Oxidation
of atmospheric nitrogen
in electric arcs» (Trans.
Faraday Soc. 1906). Den
første ovn paa 4 kw. som
B. bygget, findes paa
Universitetets fysiske
institut i Kra. De første
anlæg i det store var
paaNotodden (40 000hk.),
aapnet 1908. Senere blev
Rjukananlæggene(300000
hk.) bygget; de drives
dels efter B.-Eydes
metode, dels efter en senere
opfundet tysk. B. blev 1896 medlem av
Videnskapsselskapet i Kristiania, 1908 dr. ing. hon. c. i Dresden.
B. døde i Tokio i Japan under en videnskabelig
forskningsreise.
Birkeland,Omund Bjørnson (1785—1857),
underjæger ved det Vesterlenske infanteriregiment, valgtes av
dette til anden repræsentant til riksforsamlingen paa
Eidsvold 1814. Senere var han gaardbruker i Konsmo,
Nordre Undal.

Birkeland, Richard (1879—), n. matematiker,
uteksaminert fra Kra. tekniske skole 1899,
matematisknaturvidenskabelig eksamen 1903, virket i en aarrække
som ingeniør ved statens veivæsen, studerte 1906—08
med sipendium i utlandet, dr. phil. 1909, s. a.
universitetsstipendiat, siden 1910 professor i matematik og
deskriptiv geometri ved Den Tekniske Høiskole i
Trondhjem. B. har utgit «Lærebok i matematisk analyse»
(1917) og skrevet en række avhandlinger over
differentialligninger og talteori.

Birkelandsfoss, vandfald (5.4 m.) i Otteraaen (Otra),
Evje herred, Aust-Agder fylke.

Birkenes, herred i Aust-Agder fylke (Nedenes amt),
238 km.² med 1 831 indb. (1918); 8.3 pr. km.² Herredet.
som svarer til Birkenes prestegjeld og sogn, ligger paa
begge sider av Tovdalselven nordvest for Lillesand.
Tovdalen med elven av samme navn gjennemskjærer
herredet i retning sydvest—nordøst og deler det i to
avsnit. Den væsentlige bebygning findes i dalens sydlige
flatere og aapnere parti og omkring Flakksvand, hvor
Lillesandbanen har sin endestation. Nordenfor
Flakksvand, som ligger paa en høide av 22 m., er dalen trang
med steile sider og spredt bebygning. Forøvrig er
herredet et smaakupert skogdistrikt med høider op imot
400 m., opfyldt av talrike smaavande og
gjennemskaaret av mange smaabækker som flyter mot Tovdalselven.
Av arealet er 7.5 km.² aker og eng, 200 km.² skog og
30.5 km.² snaufjeld, indsjøer og myr Skogen (furu og
gran) er meget veksterlig, og skogbruk er, ved siden av
jordbruk, de vigtigste næringsveier. Der findes
adskillige sagbruk, en kalkfabrik. Herredet har egen
sparebank, oprettet 1860. Antagen formue 1918 6 467 000 kr.,
indtægt 570 000 kr.

Birkenfeld, Tyskland. 1. Landskap (før
fyrstendømme) som Wienerkongressen 1815 tildelte Oldenburg,
enklave i Rhinprovinsen paa sydskraaningen av
Hunsrück, 503 km.² med 50500 indb. Bergfaldt; akerbruk,
kvægavl, agatsliperier (Idar og Oberstein), uegte
bijouterier, jernmalm. Løsrev sig juli 1919 fra Oldenburg og
dannet en selvstændig republik. — 2. Hovedbyen i
O. K. B. Birkeland.
32 — Aschehougs konversationsleksikon. T.
Birkeland—Birma
994
landskapet, ved elven Nahe, 2 500 indb.; handel med
kvæg, litt industri. I nærheten ruinerne av slottet B.,
fra 14 aarh., før sæte for hertugerne av Pfalz-B.
(Zweibrücken).

Birkenhead [bīkənhed], England, by i Chesshire, paa
venstre bredd av elven Mersey, likeoverfor Liverpool og
forbundet med denne ved en jernbanetunnel under
elven; 136 000 indb. Storartede dokker (201 ha.) og
kaier (16 km. lange). Skibsbyggerier.

Birkes er valmuefrø, der brukes som krydderi paa
franskbrød.

Birket, forbīndelsesformen av det arab. birka, indsjø,
f. eks. B. Mariut, indsjøen Mariut.

Birket el Karūn (Karunsjøen), Mellemægypten,
saltsjø i Fajum-depressionen (— 45 m.), 37 km. vest for
Nilen, 60 km. syd for Giseh, 26 000 ha. stor. Staar ved
BahrJussuf i forbindelse med Nilen. B. er den sidste
rest av den gammel-ægyptiske Møris-sjø.
Birket Smith, Sophus Laurits Henrik
Christian Julius (1838—), d. biblioteksmand, studerte
først medicin, derpaa klassisk arkæologi, blev 1863
assistent ved universitetsbiblioteket og var dets
overbibliotekar 1880—1909; deltok i krigen 1864. B. S. har især
vundet sig et navn ved sine fortrinlige utgaver av ældre
dansk litteratur og ved litteraturhistoriske undersøkelser,
tildels fremkommet som indledninger til hans utgaver.
Her skal nævnes utgaverne av «Ludus de sancto Kanuto
duce» (1868), «Grevens og friherrens komedie» (1871,
2 utg. 1874), «De tre ældste danske skuespil» (1874),
«H. J. Ranchs danske skuespil og fuglevise» (1876—77)
o.fl. gamle skuespil. Hans undersøkelser paa dette
omraade er samlet i «Studier paa det gamle danske
skuespils omraade» (1883; 2 række 1896). Endvidere har
han utgit Leonora Christinas «Jammersminde» (1869,
flere senere utgaver), hvortil knytter sig hans arbeider
«Leonora Christina paa Maribo kloster» (1872) og
«Leonora Christina Ulfelds historie (I—II, 1879—81), et av
hovedverkerne indenfor nyere dansk historieforskning.
Hans utgaver av «Otto Sperlings selv biografi» (1885) og
«Johan Monrads selvbiografi» (1888) er ogsaa frugter av
studiet av denne tid. — Av andre verker maa anføres
«Om Kjøbenhavns universitetsbibliotek før 1728» (1882),
«Til belysning af litterære personer og forhold i
slutningen af 18 og begyndelsen af 19 aarh.» (1884).

Birma (eng. Burma), prov. av det britisk-indiske
keiserrike, 600 000 km.² med over 12 mill. indb. (1911).
B. omfatter den vestlige del av Bakindien og grænser i
vest til den Bengalske Bugt, Bengalen og Assam, i nord
til Tibet, i øst til Kina, Laos og Siam, og i syd til Siam
og Malakka. I naturlig henseende kan landet deles i
tre partier. I vest gaar der en hel del fjeldkjeder i
meridional retning, som grener sig ut fra Himalaja og
gaar sydover langs den Bengalske Bugt. Længst i nord
heter disse fjelde Patkoifjeldene, længer i syd langs
den Bengalske Bugt Arakanfjeldene. I midten av
landet er der et stort lavland gjennemstrømmet av Iravadi
og dens bielver samt elven Sittang. Iravadi falder ut
i Martabanbugten og danner ved sit utløp et vældig
delta, som før var myret og bevokset med urskog og
junglekrat, men som nu er opdyrket. I den østlige del av
landet er der lignende meridionale fjeldkjeder som i den
vestlige, og gjennem en stor dal løper her elven Saluen
parallel med Iravadi. — Klimaet er tropisk, den
varmeste maaned er april (29 °3), den koldeste januar (22—
23°). Regnmængden er stor og falder om sommeren.
Ute ved kysten er baade varmen og regnmængden størst,
og her er klimaet meget usundt for europæerne. Landet
har en yppig plantevekst og store urskoger. De alm.
trær er dipterocarpus-, ficus- og magnolia-arter, teaktræ
og palmer. Dyreverdenen er tropisk. Av pattedyr
fin-Trykt mars 1926.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0535.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free