- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
261-262

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

261

Broadway [brå′dwei], d. e. den brede gaten,
hovedgaten i New York.

Broadwood [brå′dwud] and sons, stort
pianofabrikantfirma i London, grundlagt 1732 av schweizeren
Tschudi, tok navn efter hans medhjælper, senere
svigersøn og arving John B.

Brroager, sønderjysk landsby (1 100 indb.) paa
Broagerland, et høit, smukt landskap med talrike teglverker
ved kysten. Eiendommelig kirke fra 12 aarh. med svært
taarn.

Broca, Paul (1824—80), fr. læge, professor i klinisk
kirurgi. Stiftet 1860 Société d’Anthropologie og 1876
det Antropologiske Institut. Bekjendt for sine
kraniometriske undersøkelser og studier over hjernens
funktion (talecentret). Livsvarig medlem av senatet.

Broch, Hjalmar (1882—), n. zoolog, bror av
nedennævnte professor Olaf Broch, student 1900, dr. phil.
1910, universitetsstipendiat 1909. Blev fra høsten 1910
samlingsbestyrer og kasserer ved Det kgl. Norske
Videnskapers Selskap i Trondhjem, hvor han fungerte indtil
han i 1920 ansattes som docent i zoologi ved
Universitetet i Kristiania. Har utgit flere fiskeribiologiske
arbeider, særlig om silden. Hans vigtigste studiefelt er
imidlertid de lavere sjødyrs systematik, særlig hydroidernes
og cirrepediernes, og har herom utgit en række
specialavhandlinger, eksempelvis: «Fauna arctica», «Deutsche
Tiefseeexpedition», «Den danske Ingolfekspedition»,
«Meeresfauna von Westafrika», «Küchenthals Handbuch der
Zoologi», m. fl. a.

Broch, Lars Marius Bing (1826—82), detaljør ved
den Geografiske Opmaaling 1847 og 1848, trigonometrist
1861, topografofficer fra 1863. I 1863—66 var han
trigonometrist ved den europæiske gradmaaling og utførte
i 1865 en 1ste ordens triangelrække Dovre—Romsdalen.
Fra 1866 oberstløitnant i generalstaben og (kontor)chef
ved den Geografiske Opmaaling, av hvis utvikling han
har indlagt sig stor fortjeneste. I 1875 Norges
kommissær ved den geografiske kongres i Paris. Utnævntes
1878 til oberst og chef for 1ste akershusiske brigade og
kommandant paa Fredriksten, i hvilken stilling han
forblev til sin død.

Broch, Olaf (1867—), professor i slaviske sprog ved
Kristiania Universitet. Har gjennem gjentagne besøk i
Rusland og andre slaviske lande erhvervet sig et, ialfald hos
os, enestaaende kjendskap til slaviske sprog og
samfundsforhold. Hans studier av slaviske dialekter (lillerussiske,
østslovakiske, makedonsk-serbiske, nord- og sydstorrussisk)
har blandt utlandets forskere vundet saa megen
anerkjendelse, at B. gjentagne ganger har mottat kaldelse bl. a.
til det nordøstlige Rusland og Steyermark for at drive
videregaaende dialektstudier. Gjennem en række
letlæste artikler i dagspressen har han ivrig arbeidet for
utbredelse av kjendskap til russ. forhold blandt vort
folk. Har utgit «Studien von der slovak.-kleinruss.
Sprachgrenze im østl. Ungarn», I—II, 1897—99; «Slavische
Phonetik» (Heidelberg 1911), en oversættelse av den
russiske originalutgave utarbeidet for videnskapsakademiet
i Petrograd; «Litt om rytmenormen i vor dagligtale (i
«Festskrift for prof. A. Torp», 1913). Desuten en række
længere og kortere artikler og indlæg i forskjellige
aktuelle samfundspørsmaal i aviser og tidsskrifter.

Broch, Ole Jacob (1818—89), n. videnskapsmand
og politiker. Efter eksamen artium 1835 studerte han
hovedsagelig matematik, 1840—42 i Paris, Berlin og
Köōnigsberg, oprettet efter hjemkomsten sammen med
Hartvig Nissen den senere Nissens skole (1843), fratraadte
denne bestyrerpost 1847, blev 1848 lektor i ren
matematik ved Universitetet, 1858 professor og har ved sin
vækkende undervisning og som den strenge eksaminator
ved eksamen artium ikke litet fremmet det matematiske
Broadway—Brocheret tøi
262
studium i vore høiere skoler. 1847 tok han
doktorgraden med en avhandling om lysets forplantning i
enaksige krystaller. Foruten flere matematiske og fysiske
avhandlinger har han utgit en række lærebøker i
elementær og høiere matematik samt mekanik. B.s
videnskabelige arbeider vidner om en sjelden skarpsindighet
og en overordentlig energi. Men ved siden av disse
egenskaper besad han praktisk skjøn, vidt syn og en
evne til at omgaaes mennesker, som gjorde ham
fortrinlig skikket for offentlige hverv, som medlem av
kommissioner, direktioner o. Il. Sjelden har vel en mand
været betrodd saa mange offentlige og halvoffentlige
hverv som B. Han var efterhaanden jernbanedirektør,
administrerende direktør i Creditbanken,
bankadministrator, medlem av kgl. kommissioner for telegrafanlæg,
skattevæsen, fotfolkets organisation, maal og vegt o.s. v.
Var stortingsmand fra Kristiania 1862—69 og statsraad
(chef for Marinedepartementet) 1869—72, da han gik av,
fordi han var uenig med sine kolleger i spørsmaalet om
statsraaders adgang til
Stortinget. Paa norsk og
fransk utgav han sin
fortrinlige statistiske aarbok
for Norge 1867—71. Ved
flere internationale
kongresser repræsenterte han
vort land. Hvor høit han
var anset i utlandet, viste
sig da han 1879 efter
Govi blev bestyrer for
det internationale byraa
for maal og vegt i Sèvres,
med den opgave at
grundlægge et fælles
videnskabelig maal- og vegtsystem
for alle lande. Dette
vidtløftige arbeide optok
resten av hans liv, ved hans
død gjenstod kun et par
maaneders arbeide før det
hadde kunnet avsluttes.
Arbeidet blev kun en gang avbrutt, da han i 1884 efter
aprilministeriets fald hjemkaldtes av kongen for at danne
ny regjering. Da hans forsøk derpaa efter et par ukers
forgjæves anstrengelser maatte opgives, vendte han
tilbake til Paris. [Biografi ved C. A. Bjerknes i
«Videnskapsselskapets forhandlinger» 1889.]

Broch, Theodor Christian (Anton) (1796—1863),
n. officer, søn av dragonløitnant Ole Jacob B., blev 5
aug. 1814 som premierløitnant haardt saaret ved Matrand.
Ole Jacob Broch.
(Efter litografi av Joh. Nordhagen.)
Senere ingeniør-e og generalstabsofficer, trigonometrist
ved den Geografiske Opmaaling, lærer i fortifikation
m. v. ved den Militære Høiskole, 1861 generalmajor og
chef for ingeniørbrigaden. Medlem av flere inden- og
utenlandske videnskapsselskaper, direktionsmedlem i
flere foreninger til fremme av dramatisk og bildende
kunst. Ydet gode bidrag til fagskriftslitteraturen,
redigerte «Hermoder» og «Polyteknisk Tidsskrift», optraadte
oftere som leilighetspoet.

Broche [fr. bråš, n. bråšə], brystsmykke for kvinder.
B. har været i bruk fra umindelige tider og findes i
de forskjelligste former; opr. var b. brukt til at holde
dragten sammen, men tjener nu oftest bare til pryd.
Paa baksiden fæstes b. til dragten med en naal som en
sikkerhetsnaal.

Brochēret tøi, en vævning hvor der foruten den
egentlige islæt optræder en anden som danner figurer.
Gaar denne islæt helt igjennem tøiets bredde, vil den
ligge løst paa vrangen utenfor figurerne, og tøiet kaldes
da lancert.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free