- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
395-396

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

395
for Ngami. Som det ogsaa fremgaar av disse tegninger,
var b. tidligere, ved den hollandske kolonisations
begyndelse, utbredt mot syd over det nordlige Kapland,
men dødelig hatet av naboerne for sine kvægtyverier,
og forfulgt gjennem aarhundreder av hottentotter,
kaffere og betsjuanere uten forskjel har de maattet trække
sig tilbake, altid længere mot nord, og gaar i vor tid
med sterke stridt sin undergang imøte. (Jfr. pl.
Folkeracer I).

Buskskvætte, se SkKvætteslegten.

Busōni, Feruccio (1866—), ital. pianist, bosat i
Tyskland, med glimrende teknik og improvisationskunst,
har paa sine omfattende konsertreiser besøkt Kra. i
1895 og i 1896. Har komponert strykekvartetter,
symfonisk digtning, orkestersuite, pianuverker m. v. og
levert fortræffelige utgaver av Bach’s «Wohltemperiertes
Klavier» og Liszts klaververker. For en ny
musikæstetik har han tat ordet i «Entwurf einer neuen
Asthetik der Tonkunst», hvor han bl. a. kræver kvarttonerne
anvendt.

Busseronne, se Busserul.

Busserul (bluse) er forvansket av d. busserunne
busseronne, som gjennem nedertysk stammer fra fr. bergeron.

Bussesundet, et trangt sund (paa det smaleste
1 400 m.), som adskiller Vardøen med Vardø by og
Vardøhus fæstning fra fastlandet, Vardøy herred,
Finnmark fylke (Finmarkens amt).

Bussing (sjøuttr.), rør av metal som sættes ind i et
hul, forat træet ikke skal slites, f. eks. om naglen i en
blokskive, i et busgat; at busse er at fore paa denne
maate. ã

Bussōle, se Kompas.

Bussy-Rabutin [bysī-rabytǣ′], Roger, greve av
(1618—93), deltok med utmerkelse i Frondekrigen og
skaffet sig desuten ved sit elegante vid ry som
skjønaand, men blev en maaned efter sit valg til akademiet
forvist fra Paris paa grund av sin respektløse tunge og
blev siden ikke tat til naade. Han tok en
ondskapsfuld hevn ved i sin ryggesløse roman «Histoire amoureuse
des Gaules» at utlevere det gode selskap med dets laster
og lyter. Ogsaa hans memoirer og breve er av betydning.

BussæĀēus, Andreas (Anders Buss) (1679—1735), n.
videnskapsmand, kom 1694 ind paa Bergens skole, tok
teol. eksamen i Kbh., studerte derpaa filologi, historie
og lovkyndighet. I 1710 blev han høiesteretsadvokat
og nogen aar efter, uten at ha ansøkt derom,
borgermester i Helsingør. B. var en meget grundig og alsidig
dannet mand; han har oversat Are Frode til latin;
blandt hans talrike andre arbeider er «Frederik IV’s
dagregister», et vigtig kildeskrift, det mest bekjendte.

Bust, mønekam (s. d.).

Bustadsundet (el. Renøsundet) kaldes sundet
mellem Renøen og fastlandet nordøst for Hammertfest,
Maasøy herred, Finnmark fylke (Finmarkens amt).

Buste [bstə] (av ital. busto), brystbillede, plastisk
fremstilling av menneskeskikkelsens hode, skuldre og
endel av brystet.

Bustekone, bustemand, trolovede folk som til sit
bryllup «ber om buste», d. e. bryllupsgave. Skikken var
især utbredt i det vestenfjeldske Norge. «Bustegang»
blev 1730 avskaffet paa Søndmør. I Kristiansands stift
blev «bustegang» forbudt 1786. [Litt.: Daae, «Norske
bygdesagn», I (1881); N. Strøm, «Beskrivelse af
Søndmør» (1762).]

Bustein, efter folketraditionen et lægemiddel for
kreaturer. Naar ormene kives om hvem av dem som
skal bli drage, blæser de b.: en orm tvinges til at
lægge sig i ring; de andre ormer lægger sig utenom den,
«blæser» og spyr edder. Den inderste ringlagte orm
«kvitner» efterhvert og blir til b. De andre ormer blir
Buskskvætte—Butler
396
da tørste og «søker vand». Den orm som først faar
drikke og kommer tilbake, blir drage og ligger paa guld.
Det hændte ofte at folk søkte at liste b. til sig mens
ormene «søkte vand». Dette var livsfarlig, idet ormene
da satte efter ransmændene; hvis de naadde dem, blev
de dræpt. B. regnes for overmaade nyttig; naar
kalvefosteret skrumper ind i koen og blir til sten, løser b.
op igjen, og koen blir frisk igjen. B. var et klenodie
som gik i arv fra far til søn.

Bu′sto-Arsi′zio, Italien, by i prov. Milano, 30 km.
nordvest for Milano, 20 000 indb. Vakker kuppelkirke.
Bomuldspinderier.

Bustyvel, n. navn paa pindsvinet, fra oldn. burstigull
(igull, t. Igel, pindsvin).

Busulu′k, Rusland, by i guv. Samara ved elven B.
og Samaras aamot (mellem Volga og Uralelv), 110 km.
sydøst for Samara, med 14 000 indb., kosakker og tatarer.
Akerbruk, biavl, handel med trævarer.

Butan, se Bhutan.

Butān. Der kjendes to isomere kulvandstoffer av
dette navn. De er begge sammensatte C4H10 0Og kan
begge fremstilles kunstig. De er farveløse gasarter. Den
ene, normal b., koker ved + 1° og findes opløst i
raa petroleum. Den anden, iso-b., fortættes først
ved — 17°.

Butāre, se Alger.

Bute [bjūt], Skotland, county (shire) med øen av
samme navn, ved mundingen av Clyde. Grevskapet har
18200 indb. (1911), øen er 122 km.. Store fiskerier.
Øen tilhørte sammen med naboøerne Norge indtil 1263,
da den blev erobret av den skotske konge Alexander III.

Butēšča, slegt av de erteblomstredes familie. Herhen
trær eller høie busker med trekoblede blade og store
gule eller røde blomster. Dhak- el. palassatræet i Indien
er indtil 15 m. høit, og utskiller fra barken en rød saft
som stivner i luften til en gummiart, den saakaldte
bengalske kino.

Butenschøn Andresen, Hanna, f. Døderlein (1851—),
n. forfatterinde. Utgav nogen kritisk-polemiske brochurer
og derefter under pseudonymet Helene Dickmar en
større fortælling «Ud i livet» (1890). Siden fulgte
fortællingerne «Ellen», «Psyche», «Det gyldne bæger» og
«Danserinden» samt skuespillene «Korsvei», «September»
og «Som vi nu engang er Hendes arbeider har
alle en moraliserende tendens.

Butšo, se Vaakeslegten..

Buti′k (fr. boutique, av lat. apotheca), salgssted,
handelslokale.

Butjādingen, Tyskland, landskap i Oldenburg,
mellem Wesers munding og Jadebugten, et frugtbart, men
sumpig marskland, beskyttet ved diker; korndyrkning
og havebruk og opdræt av kjør og hester. I
middelalderen fristat.

Butler [b»′tlə], Benjamin Franklin (1818—93),
amer. advokat, general og politiker, blev ved
borgerkrigens utbrud brigadegeneral i Nordstaternes armé,
utmerket sig ved flere leiligheter, negtet at utlevere de
negerslaver som flygtet til ham (de var efter hans mening
«krigskontrabande»), besatte 1862 New Orleans, hvor
han et halvt aar var guvernør. Efter krigen blev han
valgt ind paa kongressen, valgtes 1882 til guvernør i
Massachusetts og var 1884 kandidat til præsidentværdigheten.

Buutler [b»′tlə], Joseph (1692—1752), eng. teolog og
biskop. Hans navn er særlig knyttet til hans berømte
apologetiske verk mot deisterne, «The analogy of reli-
—».
gion, natural and revealed» (1736), ny utgave ved
W. E. Gladstone (1896). Denne bok betragtes stadig
som et av den engelske teologis hovedverker.
Butler [bǽ′tlə], Josephine, f. Grey (1828—1906),
eng. samfundsreformator. Fra 1864 av kastet J. B. sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free