- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
509-510

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

509
Camborne—-Camden
510
Ord som ikke findes under C, maa søkes under K.
lem England og Frankrike. 1917 utnævntes han til
«conseiller des affaires américains en France». —2. Jules
Martin C. (1845—), fr. diolomat, bror til ovenn., blev
1866 advokat, deltok i den fransk-tyske krig, blev 1878
præfekt og kom 1891 som generalguvernør til Alger.
Som gesandt i Washington fra 1897 indledet han 1898,
paa opfordring av den spanske regjering, de
fredsforhandlinger som førte til avslutningen av den
spanskamerikanske krig. 1901 blev han forflyttet til Madrid og
1907 til Berlin, hvorfra han i sine indberetninger gjorde
opmerksom paa den preussiske militarismes voldsomme
utvikling. 1915 blev han generalsekretær i
utenriksdepartementet under Briand og var 1919 en av
Frankrikes delegerte under fredskonferansen i Paris.

Camborne [kǽmbåən], England, by i Cornwall,
blot ca. 30 km. fra Englands sydvestspids, 16 000
indb. (1911). Har tin-, kobber- og blygruber.

Cambrai [kãbrǽ],
Frankrike, by i depart.
Nord, ved Schelde, 50
km. syd for Lille, 28 000
indb. (1911). C. er sæte
for en erkebiskop og
har en domkirke
(ødelagtvedildebrand, igjen
opført 1860—70), et
stort bibliotekmed man
ge værdifulde
haandskrifter, et museum,
musikskole etc. Der er
adskillig industri,
sukkerfabrikker, garverier,
bryggerier o. m., men
mest berømt er
fabrikkerne for batist, tyll,
bomuldskniplinger etc.
(de saakaldte
«cambrais»). C. har
befæstninger, mure og
citadeller, opført i tiden
fra det 13 til 17 aarh.,
men er nu ikke vigtig
Cambridge:
King
som fæstning. — C. var romernesCamaracum, som var
en av de vigtigste stæder i den av nervierne bebodde
prov. Gallia belgica. I middelalderen tilhørte C. det
Tyske Rike og kom i 1678 til Frankrike. Her blev i
1508 avsluttet en liga rettet mot Venedig, og i 1529
kom her freden mellem Frankrike og Spanien,
«damefreden», istand.

Ca′mbria, gammelt navn for Wales. (Jfr. Kambrisk
formation.)

Cambridge [kei′mbridž]. 1. Adolfus Frederick,
hertug av C. (1774—1850), 7de søn av Georg III, eng.
general, fik 1802 den opgave at forsvare Hannover mot
franskmændene, hvad der fuldstændig mislykkedes for
ham, blev siden medlem av overhuset, gjorde sig her
bemerket ved sit hat til Napoleon. Som vicekonge i
Hannover (1816—37) styrte C. dygtig og liberalt. —
2. George Frederick William Charles, hertug
av C. (1819—1904), søn av førstn., eng. general,
utmerket sig paa Krim 1854, blev 1862 feltmarskalk,
1856—95 chef for den eng. armé. Som peer tilhørte
han det liberale parti. Som hærchef virket han for
humane reformer i arméen.

Cambridge [kei′mbridž], England, hovedstad i
grevskapet av samme navn (C.-shire, 1 275 km.., 128 000
indb., 100 pr. km..²), ved elven Cam, 75 km. nord for
London, 40 000 indb. (1911). Byen har mange smukke
parker og en mængde gamle, vakre bygninger som gir
den et middelalderlig præg. Der findes omtrent ikke
|
nogen industri, idet byen næsten udelukkende lever av
sit universitet. Dette, et av de mest berømte i Europa,
er først omtalt 1229.. Det har en meget gammeldags
organisation (likesom Oxfords), aldeles forskjellig fra de
andre europæiske universiteters. Det er en av byen
fuldt uavhængig institution, hvilket bl. a. viser sig i at
det sender 2 repræsentanter til parlamentet, mens byen
for sig sender 1. Studenterne bor i saakaldte
«colleges», av hvilke der er 17 (hvorav 2 for kvinder). De
fleste colleges er meget rike og har pragtfulde bygninger.
Hvert college har sine lærere, og desuten er der en hel
del fælles for alle. Til universitetet er ogsaa knyttet
et bibliotek (næsten 600 000 bd.), forskjellige museer,
en botanisk have, et astronomisk observatorium etc.
I C. drives særlig naturvidenskabelige og matematiske
studier, og her har Newton studert. — C. er en av
Englands ældste byer, romernes Camboritum.

Cambridge
[kei′mbridž], Forenede Stater,
by i Massachusetts, tæt
ved Boston, saa at den
nærmest er forstad til
denne by, 114 000 indb.
(1917). C. er sæte for
Harvard universitet,
maaske det mest
ansete universitet i de
Forenede Stater (s. d.).
Cambridgebugten
[kei′mbridž-], stor bugt
paa nordvestkysten av
Australien, ca. 15° s.
br. og 128° o. 1.

Cambric, seBatist.

Cambrium,
sKambrisk formation.

Cambronne
[kāãbrå′n], Pierre Jacques
Étienne,greveav(1770
—1842), fr. general.
;Fulgte 1814 Napoleon
til Elba som
kommandant over de 400 mand av den gamle garde. Deltok
med heltemod i kampen ved Waterloo. Man tillægger
ham, med urette, ordene «garden dør, men overgir sig
ikke». (Efter en anden beretning skal han ha besvaret
en opfordring om overgivelse med en haanlig bevægelse
og ordet «merde» — «le mot de Cambronne».)

Cambuslang, Skotland, by i Lanarkshire, ved Clydes
sydlige bredd like i øst for Glasgow, 15 000 indb. (1911).
Kulgruber og jernverker.

Camden [kǽemdn], William (1551—1623), eng.
oldforsker og historiker, blev 1597 utnævnt til vaabenkonge
hos dronning Elisabeth, har gjort sig meget fortjent ved
sine flittige studier av Englands historie. Hovedverk:
«Britannia, sive florentissimorum regnorum Ansgliæ,
Scotiæ, Hiberniæ et insularum adjacentium ex intima
antiquitate chorographica descriptio» (med kobbere og
š
b
’s College Chapel.
kart, London 1586 og siden i mange utgaver, oversat
paa engelsk 1610 og senere); desuten avhandlinger om
de gamle briters og sachsers skikke og Elisabeths
historie, «Annales rerum anglicarum et hibernicarum
regnante Elisabetha». Efter ham er C. Society
opkaldt.

Camden [kǽmdn], navn paa flere byer i de Forenede
Stater. 1. C. i New Jersey, ved elven Delaware, ret
overfor Philadelphia, 102215 indb. (1915). Skibsbyggeri
vigtigste industri, jernbanecentrum, mange jernverker.
— 2. C. i Syd-Carolina. Her led amerikanerne i 1780
nederlag mot engelskmændene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free