Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Alterasjon ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I’S American Federation of Labor—Ammoniakk 24
siden 1922. Den nye arbeidsordning for stortingets
komitéer, som blev fastsatt i jan. 1931, er også i det
vesentlige A.s verk. A.s muntre, stundom malisiøse,
bergenske veltalenhet har krydret mangen
stortingsdebatt.
American Federation of Labor. A. er et
centralforbund bestående av såkalte «internasjonale» fagforbund,
idet disse optar medlemmer i samtlige stater og dessuten
i Canada og Mexico. Dessuten optas direkte i A. lokale
samorganisasjoner i enkelte byer, hvor disse er dannet.
Hver stat har så, ved siden av, sin særskilte federasjon
bestående av medlemmer av samtlige internasjonale
forbund. 1 begynnelsen bestod A. vesentlig av
håndverks-forbund som især pregedes av en høi inntredelsesavgift,
men senere kom de store grubearbeiderforbund med, og
disse fulgtes av tekstilarbeiderforbundene, sjømennene
og transportarbeiderne. Efterhånden som tekstilindustrien
flyttet over fra New England-statene til syden fulgte
organisasjonen også med dit, og optagelsen av negrer blev
aktuell. En del av de «internasjonale» forbund er
tilsluttet de faglige sekretariater som alle har sine
hovedsæter i Europa, men hittil har A. avslått å slutte sig til
det internasjonale fagforeningsforbund, med den
begrunnelse at dette har socialistiske tendenser. A. har i
de senere år fått et betydelig socialistisk islett, men
erklærer sig politisk nøitralt og deltar i politikken på
den måte at de enkelte kandidater fra de politiske
partier forespørres om sin stilling til de politiske
spørsmål A. vil ha fremmet, og svarene blir så offentliggjort.
Derved går man så langt at enkelte politikere blir erklært
som fagforeningskandidater. I tillegg til dette har A. og
en rekke forbund sine lønnede «korridorpolitikere» i
kongressen. Deres opgave er å arbeide for forskjellige
spesialsaker. På denne måte er en rekke sociale lover
gjennemført. Utenom A. står de store jernbaneforbund,
som har et felles presseorgan i Washington, «Labor»,
med et oplag på ca. 600 000 eksemplarer ukentlig.
Dessuten «Industrial workers of the world» (I. W. W.) (s. d.)
som støttes av kommunistene, og hvis medlemstall ikke
er kjent. Hovedorganet for A. er «American federationist»
som utkommer i Washington hver måned. Formannen er
(1931) William Green, tidligere grubearbeider. A. teller for
tiden ca, 4 millioner medlemmer. Et monument som
skal koste flere millioner dollars er under arbeide
i Washington over organisasjonens stifter, Samuel
Gompers.
American-Scandinavian Foundation. Fondet
utgjør nu ca. 525 000 doll. Av serien «Scandinavian
classics» er 1914—30 utgitt 35 bd., hvori er
representert Bjørnson, Ibsen, Lie og Garborg. I serien
«Scandinavian monographs», hvorav 5 bd. er utkommet,
inngår bl. a. en oversettelse av «Kongespeilet». I 1919
blev stipendievirksomheten utvidet, idet
Norge-Amerikafond et blev grunnlagt ved midler innsamlet i
Norge. A.-S. F.s rådgivende komité sammen med
Nord-mannsforbundets styre utgjør dette fonds styre. Fondet
utdelte 1919—24 hvert år 5 stipendier på 1 000 doll.
til nordmenn som vilde drive studier i de Forente stater,
enten ved universitet, teknisk høiskole eller annen
høiere læreanstalt. Stipendiatene hadde fritagelse for
studieavgifter ved enkelte universiteter, samt adgang til
å konkurrere om tilleggsstipendier. Samtidig sendte
A.-S. F. et lignende antall stipendiater til Norge. For
tiden formidler man kun de såkalte «praktiske
forret-ningsstipendier», disse er som regel på 1 500 doll. og
g jol Jer IV. v et år; stipendiatene gjennemgår de
forskjellige grader vedkommende bedrift, vesentlig av bank
messig eller, teknisk art. Det praktiske arbeide ved
stipendieu^elingen har hele tiden vært utført av Nord-
mannsforiundet, Oslo.
Amerika. A. omfatter følgende stater og kolonier.
j| km.2 I Innb.
Forente stater.....| 7 839 000 120 000 000 1928
Alaska.......I 1 530 000 60 000 1928
Portorico etc..... 9 300 1 440 000 1926
Panamakanalsone . . . | 1 400 40 000 1926
Tilsammen | 9 379 700 121 540 000
Britisk Amerika: il
Canada.......|| 9 543 000 9 800 000 1929
New-Foundland (med La- !
brador)......j 417 000 267 000 1928
Jamaica etc...... 12 000 954 000 1928
Øer i Vest-India . . . ! 36 700 1 010 000 1928
Honduras......|| 21 500 49 000 1928
Guiana.......|| 232 000 308 000 1929
Falklandsøene .... |j 12 000 2 300 1927
Tilsammen ||lO 274 200 12 390 300
Fransk Amerika:
Guadeloupe etc..... 1 780 243 300 1926
Martinique..... 1 000 228 000 1926
Guiana....... 88 200 47 300 1926
St. Pierre og Miquelon . 240 _ 4 000 1926
Tilsammen i 91 220 522 600
Hollandsk Amerika:
Curacao etc...... 1 130 65 700 1929
Guiana....... 129 000 145 800 1927
Tilsammen 130 130 211 500
Mexico........ 1 969 000 14 335 000 1921
Guatemala...... 109 700 2 454 000 1927
Nicaragua......• 118 500 638 000 1920
Costarica....... 58 000 492 500 1929
Salvador....... 34 100 1 688 000 1928
Honduras....... 154 300 701 000 1926
Panama....... 74 500 473 000 1923
Cuba........ 114 500 3 593 600 1929
Haiti........ 28 700 2 291 000 1927
Dominikanske republikk . 48 600 1 022 000 1927
Columbia....... 1 201 500 7 993 000 1928
Venezuela...... 1 020 400 3 027 000 1927
Brasil........ 8 511 000 39 700 000 1929
Uruguav....... 187 000 1 808 000 1929
Paraguav....... 253 000 933 000 1927
Argentina....... 2 979 000 10 628 000 1928
Chile........I 751 600 4 364 000 1929
Bolivia........| 1 333 000 2 861 000 1928
Peru........I 1 355 000 6 147 000 1927
Ecuador....... 451 000 2 000 000 —
Grønland....... — 15 000 1928
Amerikas folketall kan efter dette settes til ca. 242 milL^
størrelsen, inklusive Grønland, til 42—43 mill. km.^
* Amfi, populært uttrykk for de øverste og billigste
plasser i et teater (jfr. A.-teater).
Amira, Karl Konrad Ferdinand Maria von,
t. rettshistoriker, død 1930,
Ammon, Otto, t. antropolog, død 1916.
Ammoniakk. Efterat tyskeren professor F. H a b e r
i 1908 hadde uttatt sitt første patent på teknisk
fremstilling av a. direkte av bestanddelene, blev metoden i de
påfølgende år stadig forbedret og blev av G. Bo sch
innført i større målestokk i «Badische Anilin- und
Soda-fabrik» i Ludwigshafen. I 1913 grunnla man i byen
Oppau ikke langt fra Ludwigshafen et særlig anlegg for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
