Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ammundsen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25
Ammundsen—Amundsen
26
fremstilling av a. efter dette system, som stadig er blitt
utvidet, og i 1917 åpnedes en ny søsterfabrikk herfor
ved Merseburg. I 1925 blev der ved dissse to fabrikker
tilsammen bundet 350 000 tonn atmosfærisk kvelstoff
som a., og i 1930 var denne virksomhet steget til 800 000
tonn, mens verdensproduksjonen efter Habers metode
nu utgjør over 1 mill. tonn. Det eiendommelige ved
Habers metode er, at blandingen av de elementære
bestanddeler, kvelstolf med et 3 ganger så stort volum
vannstoff i
fullstendig ren tilstand
under et trykk av
200 atmosfærer og
ved en temperatur
av 600 ° C føres
bortover en s. k.
kontaktmasse som
vesentlig består av
porøst kornet
jern-oksyd med litt
aluminiumoksyd. Nogen særlig lysbue
av høispent
elektrisitet, som man
tidligere trodde var
nødvendig for
syntesens tilveiebringelse, benyttes altså
ikke. Man opnår
å få et innhold av
8 pct. a. i
gass-blandingen. Efter
avkjøling blir det
dannede a. enten
opløst i vann til koncentrert a.-vann med 25 pct. a.,
eller det fortettes til tlytende a. Foruten i Tyskland
benyttes metoden også i andre land, bl. a. i Norge, Iivor
det således ved Rjukan fremstilte a. benyttes som
gjen-nemgangsstoff ved den norske
salpeterindustri. Foruten den her omtalte haberske
metode er der efter Verdenskrigen
fremkommet forskjellige andre forslag til
direkte syntese av a., hvorav flere har
fått praktisk betydning. Herav kan
særlig nevnes franskmannen G. Claudes
metode. Den på særlig måte fremstilte
blanding av kvelstoff og vannstoff blir
efter omhyggelig rensning sammenpresset
til 1 000 atmosfærers trykk, og ledes da
ved en temperatur av 1 000 ° G bortover
en kontaktmasse av lignende beskaffenhet
som den haberske, hvorved gassblandingen
får et innhold av 30 pct. a,
Ammundsen, Ove Valdemar, d.
teolog, 1923 biskop over Haderslev stift;
har senere bl. a. utgitt «Den kristne
kirke i 19. aarhundrede».
Amnesti. Lov nr. 3 av 21. juni 1929
gav a. angående de ulovlige streiker i
bygningsfagene og de grafiske fag.
Amoy, Kina, 300 000 innb. (1928).
Amsterdam, Nederland, har 751 570 innb. (1930).
I 1921 fant en stor byutvidelse sted; kaiene er også
betydelig utvidet. Skibsbesøket 1928 var på 5 mill.
reg.tonn inngående skib. Av m^anlegg kan nevnes
det store Stadion i byens sydvestlige del, opført til
9. olympiade 1928. Jernbanen Haag—A. elektrifisert
1926. Et av de største knutepunkter i den
internasjonale luftfartstrafikk. Lufthavnen Scliipiiol 10 km.
.8. v. for A.
Vot. Xorgoti Svalbiu-d- og T-^liavsundors«kelscr,
Amsterdamøya sett fra Danskeøya.
Roald Amundsen.
Amsterdamøya, Svalbard, har et areal av 19,2 km.^
og når op til en høide av 503 m. o. h. På øens
sydvestside er der et lavt nes, som var hollendernes
hovedkvarter under hvalfangstens glansperiode i det 17. årh.
Stedet, som under fangsttiden talte et par tusen innb.,
kaltes Smerenburg eller Spekkbyen.
Amundsen, Roald En g eb reg t Gravning.
«Maud» passerte Kapp Tsjeljuskin, Asias nordspiss, den
9. septbr. 1918, men møtte snart tett is og frøs den 13. septbr.
fast i en liten bukt
lenger øst. Her i
Maudhavn, som
bukten blev kalt,
fant den første
overvintring sted
(1918 — 19).
Far-tøiet lå her et år,
og tiden blev brukt
til geofysiske
observasjoner og
utforskning av den
nordlige del av
Tai-myrhalvøen. Der
blev også foretatt en
sledeferd til
Alexei-øene. Tsjuktsjer-halvøen, Taimyr-landets nordligedel
blev
gjennemfor-sket og kartlagt på
3 sledeferder. Først
den 12. septbr. 1919
kom fartøiet løs ved
hjelp av
sprengning, og «Maud» stod østover i en renne langs land.
Da hadde allerede to av mannskapet, Knutsen og Tessem
gått fra borde for å gå hjem over Dicksonøen. Men de
kom aldri frem. «Maud» passerte Lenamunningen og de
Nysibiriske øer. Det var imidlertid
umulig å komme nordover på grunn av den
sterke strøm, som drev «Maud» ned mot
fastlandet forbi Bjørneøene og
Kolyma-munningen. Allerede den 23. septbr., bare
efter 12 dagers fart, frøs «Maud» fast igjen.
Det var ved Aijonøen utenfor
Tsjaunbuk-ten på nordvestsiden av Tsjuktsjerhalvøen.
Her overvintret ekspedisjonen 1919—20.
Dr. Sverdrup foretok
tidevannsobserva-sjoner, meteorologiske og magnetiske
observasjoner og utforsket landet mellem
Kolyma og Tsjaunbukten. Da isen
endelig "^brøt ’op i juli 1920 besluttet A.
sig til å gå direkte til Nome i Alaska,
da ferdens utstyr måtte repareres og
kompletteres, og fordi erfaringen hadde
lært at «Maud» først fra Beringstredet
kunde komme inn i isen tilstrekkelig
langt nord. «Maud» kom til Nome i
august. Her gikk fire mann fra borde,
og bare A., Sverdrup, Wisting og
Olonkin var igjen. «Maud» gikk atter nordover, men
da den hadde rundet Kapp Serdze Kamen, Asias
nordøstpunkt, brakk propellen, og isen trykket «Maud» mot
land og tvang ekspedisjonen til en ny overvintring, den
tredje (1920—21) nær nordøstkysten av Tsjuktsjerhalvøen,
110 km. fra Beringstredet. Her blev der foretatt en ny
rekke observasjoner og undersøkelser, bl. a. kan nevnes
Wistings og Sverdrups 2 måneders rundreise fra Kapp
Serdze Kamen til innerst i Anadyrbukten. Efter endt
overvintring måtte «Maud» gå til Seattle for å reparere,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
