Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Apotekereksamen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
37 Apotekereksamen—Arbeidernes fagl. L.
38
tredelse av apotekloven, som offentlig bestillingsmann.
1 henhold til kgl. res. av 7. mai 1926 må apotekere med
personlig privilegium, som utnevnes efter denne datum,
m. h. t. pensjonsforsikring og fratreden fra apoteket ved
opnådd aldersgrense finne sig i sådan bestemmelse som
måtte bli truffet.
ApOtékereksamen avholdes i Norge efter avsluttet
farmasøitisk studium ved universitetet 2 ganger årlig
og faller i 3 avdelinger. Første avdeling omfatter de
grunnleggende naturvidenskaper, annen avdeling omfatter
praktiske prøver og avlegges efter minst IV2 års tjeneste
ved norsk apotek, tredje avdeling omfatter mere spesielle
fag. For å kunne påbegynne det farmasøitiske studium
kreves eksamen artium eller en optagelsesprøve. Efter
bestått eksamen blir man kandidat i farmasi (lov av
6. juli 1923).
Apotekvisitator. Der er for tiden i Norge ansatt
2 farmasøitisk utdannede a.
* Appartement [—ma\] (fr.), husleilighet; også om
stort værelse; forsamling.
Appel, Jacob Christian Lindberg, d. skolemann,
blev 1920 undervisningsminister og 1922 også
kirkeminister i Neergaards regjering, 1924 overtok han på
ny stillingen som forstander av Askov folkehøiskole, som
han innehadde til 1928; senere har han virket som lærer
ved skolen. Han har utgitt «Grundtvigske bevægelser og
mindretalslovgivning i Danmark 1881—1922» (1929).
Appellofy Jacob Johan Adolf, sv. zoolog, død 1921.
Appelsin-Herman, se Hansen, Herman og Martine,
n. legatstiftere.
* Appercepsjon. Bevisst, vilkårlig tankearbeide,
motsatt uvilkårlige sanseinntrykk.
Apponyi, Albert, ung. politiker, var 1917 — 18 på ny
undervisningsminister og 1920 formann for den ungarske
fredsdelegasjon i Paris. Han har adskillige ganger møtt
som sitt lands representant i Folkeforbundets forsamlinger.
Apulia, Italia, omfatter nu provinsene Foggia, Bari,
Brindisi, Taranto og Lecce, 19 221 km.^ med 2 546 800
innb. (1928).
Arabia. Efter Verdenskrigen blev tyrkerne drevet
helt ut av Arabia, og flere nye, selvstendige stater blev
oprettet. Den viktigste av disse var til å begynne med
Hedsjas, som blev et eget kongerike under sin forrige
storsjeriff, Hussein. I 1924 ophevet tyrkerne kalifatet,
og kong Hussein proklamerte da sig selv som kaliff over
alle muhammedanere; men det lyktes ham ikke å opnå
almindelig anerkjennelse. I øst, i det indre av Arabia,
opstod en fryktelig fiende, nemlig vahabiternes emir
Abdul-Asis Ibn Saud. Alt i 1920 var Ibn Saud, som
var hersker i Nedsjd, begynt å utvide sitt ørkenrike til
forskjellige kanter, og i 1924 angrep han kong Hussein
i Hedsjas. Da denne ikke fikk nogen hjelp av England,
kunde han ikke motstå Ibn Saud og abdiserte til
fordel for sin sønn Ali. Denne søkte å fortsette
kampen, idet han flyttet sin hovedstad fra Mekka til Djedda.
Men Ibn Saud var for overmektig. Mekka blev inntatt
i 1924, Djedda i 19^5, og Ali opgav så kampen og flyktet.
I 1926 proklamerte Ibn Saud sig som konge av Hedsjas
og sultan av Nedsjd (i 1927 forandret til konge). I 1927
blev der undertegnet en traktat mellem England og
Ibn Saud, i hvilken den sistes rike blev anerkjent som
helt selvstendig og uavhengig. Dette rike omfatter
den største del av Arabia. De politisk-geografiske forhold
i Arabia er for øvrig følgende: Asir er fra 1926 et
protektorat av Hedsjas. Jemens nordlige del, Sana, er
uavhengig, men har sluttet forbundstraktat med Italia.
Den sydlige del av Jemen omkring Aden er britisk
protektorat, og det samme gjelder om Hadramaut. Oman
og Kuveit er i navnet uavhengige, men dog nærmest å
betrakte som britiske protektorater. [Litt.: A. Rihani,
«Ibn Sa’oud of Arabia, his people and his land» (London
1928).]
Arad, Rumenia. Ved traktaten i Trianon 1920 blev
det ungarske komitat A. med over 400 000 mest ungarske
innb. avstått til Rumenia. Hovedstaden A. har 75 000
innb. (beregn. 1925).
* Arbeideraktier utstedes i den hensikt å gjøre en
bedrifts arbeidere økonomisk interessert i bedriften og
representerer et av forsøkene på å løse problemet om
arbeidernes andel i overskuddet. A. har forskjellige
former, de kan krediteres arbeideren i forhold til utbyttet
av produksjonen og størrelsen av hans lønn, eller
arbeideren kan få anledning til å anbringe noget av sin lønn
i bedriften. Arbeideren blir på basis av a. medeier i
firmaet, har stemmeret og deltar i valg som enhver
annen aktionær. Enkelte bedrifter har dog praktisert
systemet med profittaktier uten stemmerett. I Norge er
systemet med a. innført av chokoladefabrikken Freia.
Den første emisjon på 50 000 blev her fullt optatt i 1930.
Berettiget til kjøp er arbeidere som har vært ansatt i
minst 5 år. Freias a. kan kun selges til
aktionærberet-tigede arbeidere. Hvis arbeideren dør, har Freia plikt
til å innløse aktien; hvis han fraflytter, har det rett til
det. A. står på like fot med de øvrige aktier, men i
tilfelle av selskapets likvidasjon er de preferert foran de
almindelige aktier.
Arbeiderbeskyttelse. Lov om innskrenkning av
arbeidstiden i bakerier av 24. april 1906, jfr. lov av 4. juni
1918. — Lov om industrielt hjemmearbeide av 15. febr.
1918, jfr. tilleggslover av 6. juli 1923, nr. 7, og 15. juni
1928, nr. 1. — Lov om minstelønn for underordnede
handelsfolk av 9. aug. 1918 er siden 1927 ikke lenger i
i kraft. Den var hele tiden midlertidig.
Arbeiderbevegelsen. Revolusjonsbevegelsene i
Russland og Tyskland ved slutten av Verdenskrigen har ført
til en splittelse av a. i kommunisme (s. d.) og
socialdemokrati, som ennu består både internasjonalt (se I n t
er-n a s j o n a 1 e) og i en rekke enkelte land. Forsøk på
utsoning har ennu ikke ført til større resultater, og uaktet
kommunismen er gått voldsomt tilbake i alle andre land
enn Russland og Tyskland, er der ingen nærliggende
utsikt til seir for den ene eller den andre retning.
* Arbeiderbladet er siden 1. april 1923 navnet på
det Norske arbeiderpartis hovedorgan (før
«Social-Demo-kraten»). A. har har hele tiden vært redigert av Martin
Tranmæl og har befestet sin stilling som partiets ledende
avis, som også i utstyrsmessig henseende står fullt på
høide med den øvrige hovedstadspresse. Blandt A.s
medarbeidere fra de senere år kan nevnes dets
utenriksredaktør, advokat Karl Johanssen, hvis kronikker
og artikler av historisk-politisk innhold (særlig i
uke-bilaget «Lørdagskvelden») har skaff’et bladet mange lesere
også utenfor meningsfellenes krets, forfatterne Sigurd
Hoel og Helge Krog og teaterkritikeren Axel Otto
Normann. En landsutgave «Fram», som utkommer to ganger
ukentlig, startedes mars 1931.
Arbeiderdemokratene har siden 1921 deltatt i
stortingsvalgene under navnet «Det Radikale folkeparti». På
stortinget 1931 — 33 har partiet 1 representant (fra Opland
fylke).
* Arbeiderkoloni, se Fanter (bd. III).
Arbeidernes faglige Landsorganisasjon. Ved
utgangen av 1929 bestod A. av 31 fagforbund med et samlet
medlemstall av 127 017 fordelt på 1721 avdelinger. De
største forbund er Jern- og Metallarbeiderforbundet
(stiftet 1891) med 82 avdelinger og tils. 14 070 medlemmer,
Skog- og Landarbeiderforbundet (stiftet 1927) med 334 avd.
og 12 635 medl., Papirindustriarbeiderforbundet (stiftet
1914) med 104 avd. og 10 992 medl., Kommuneforbundet
(stiftet 1895) med 144 avd. og 10 051 medl., Bygningsarbei-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
