Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Apotekereksamen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
39 Arbeidernes idrettsforbund—Arbeiderpressen 40
derforbundet (før Trearbeiderforbundet, stiftet 1889) med
100 avd. og 9 629 medl., Kjemisk industriarbeiderforbund
(stiftet 1924) med 74 avd. og 9 357 medl.,
Arbeidsmannsforbundet (stiftet 1895) med 139 avd. og 7 209 medl.,
Transportarbeiderforbundet (stiftet 1896) med 52 avd.
og 6 857 medl.. Nærings- og
Nydelsesmiddelarbeiderfor-bundet (stiftet 1923) med 71 avd. og 5 486 medl.,
Høvleri-arbeiderlbrbundet (før Sag-, tomt- og høvleriforbundet,
stiftet 1911) med 56 avd. og 3 572 medl. og Norsk
centralforening for boktrykkere (stiftet 1882) med 52 avd.
og 3 489 medl. Antallet av tariffoverenskomster inngått
1 1929 med arbeidsgivere var 882 omfattende 96 697
arbeidere. Den beregnede lønnsforhøielse er anslått til
2 259 811 kr., eller gjennemsnittlig 132,35 kr. pr.
arbeider. Lønnsreduksjonen anslås til 179 357 kr., 169,85
kr. pr. arbeider. Uten arbeidsstans blev i 1929 ordnet
824 lønnsbevegelser omfattende 93 939 arbeidere, mens
der bare var 58 arbeidsnedleggelser omfattende 2 758
arbeidere. Av de 58 arbeidsnedleggelser var 46 streik,
2 sympatistreik, 9 lockout og 1 blokade. I 41 av disse
konflikter blev arbeidernes fordringer i det vesentligste
gjennemført. I 1929 hadde 31 forbund og
Landsorganisasjonen ialt 80 helt avlønnede tillitsmenn og 46
funksjonærer. Den årlige fagforeningskontingent er høiest
i Bokbinderforbundet (221,00 kr.), dernæst kommer
Centralforening for boktrykkere (187,20 kr.). Litografene (182,00
kr.) og Transportarbeiderne og Tobakkarbeiderne (130,00
kr.). A. står for tiden uten organisasjonsmessig forbindelse
med de faglige internasjonaler. A.\s formål er å fremme
og ivareta arbeiderklassens faglige og økonomiske
interesser i forståelse med andre klassekamporganisasjoner.
[Litt.: G. Ousland, «Fagorganisasjonen i Norge, A. f. 1.
1899—1924». Bd. I, (1927).]
* Arbeidernes Idrettsforbund er en sammenslutning
av idrettsmenn utelukkende tilhørende det Norske
arbeiderparti eller Kommunistpartiet. Sammenslutningen
står i sterk opposisjon til den upolitiske idrettsbevegelse,
representert ved Norges landsforbund for idrett, av A.
karakterisert som «den borgerlige idrettsbevegelse». A. i er
opstått av Arbeidernes i d r e 11 s o p p o s i s j o n som
blev dannet i pinsen 1922 på et møte hvor der var møtt
representanter for en del klubber tilsluttet Norges
landsforbund for idrett og representanter for en del klubber
som ikke var optatt i landsforbundet og som derfor anså
sig forurettet. Forslaget om straks å danne en
selvstendig idrettsorganisasjon uavhengig av landsforbundet
vant ikke tilstrekkelig tilslutning på dette møte og derfor
blev Arbeidernes idrettsopposisjon dannet, nominelt innen
Norges landsforbund for idrett, således at de klubber
i opposisjonen som stod tilsluttet landsforbundet ikke
behøvde å melde sig ut. Allerede i 1924 tok man
imidlertid skrittet fullt ut og oprettet A. i. Dette
er på mange måter b^^gget op organisasjonsmessig
som landsforbundet, dog således at de forskjellige
særkretser står tilsluttet A. i. direkte, og der hvor der ikke
er dannet krets for hver idrettsgren er oprettet en
felles-krets som står tilsluttet A. i. direkte. Forbundet ledes av
et hovedstyre, et landsstyre (hovedstyrets medlemmer
forsterket med representanter fra landsdelene), og et årlig
landsmøte hvor der møter representanter for de enkelte
klubber. A. i. har ikke nogen amatørbestemmelser i sine
lover.
* Arbeidernes Ungdomsfylking, en videre fortsettelse
av Norges socialdemokratiske ungdomsforbund som blev
dannet i 1903, er en sammenslutning av det Norske
arbeiderpartis ungdomsorganisasjon (Venstrekommunistisk
ungdomsfylking), og Norges socialdemokratiske
arbeiderpartis ungdomsorganisasjon (Norges socialistiske
ungdomsforbund). Sammenslutningen fant sted 1927, efterat
samlingen av de forannevnte partier var blitt en kjensgjer-
ning. A. u. regner som sine viktigste oj^gaver opdragelsen av
arbeiderungdommen i socialistisk tenkning, samt å reise
ungdommen til kamp mot de bestående samfundsforhold.
Fylkingens arbeide utad har i alle år først og fremst
kommet til uttrykk i kampen mot militærvesenet. F^dkingens
organ «Arbeider-Ungdommen» utkommer hver 14. dag.
Ved årsskiftet 1930 -31 hadde fylkingen 290 arbeidende
lag med tilsammen 15 000 medlemmer.
* Arbeideroplysning kalles i motsetning til
folkeoplysning den oplysningsvirksomhet som drives av
arbeidernes egne organisasjoner for disse organisasjoners
medlemmer. I en rekke land, fremfor alt i Tyskland,
England, Østerrike, Belgia, de skandinaviske land, driver
arbeiderorganisasjonene en utstrakt
oplysningsvirksomhet med skoler, kurser og studiecirkler. I Norge drives
denne virksomhet av Arbeidernes oplysningsorganisasjon,
som er oprettet ved tilslutning av Arbeidernes faglige
landsorganisasjon, det Norske arbeiderparti og Arbeidernes
ungdomsfylking. Oplysningsorganisasjonen driver en
socialistisk dagskole i Oslo. A. brukes også ofte for å
betegne en oplysningsvirksomhet som med hensyn til
selve undervisningen er forskjellig fra folkeoplysningen,
idet den i motsetning til denne innskrenker sig til å gi
undervisning i emner som er av betydning for
arbeiderklassens kamp og ut fra et bevisst socialistisk synspunkt,
mens man i denne forbindelse med folkeoplysning tenker
på en oplysningsvirksomhet som bare går ut på å
bibringe deltagerne almindelige kunnskaper uten politisk
preg.
* Arbeideropposisjonen kaltes en gruppe arbeidere
og intellektuelle som blev dannet i 1925 med delformål
å danne grunnlaget for en venstreinnstillet opposisjon
mot Arbeiderpartiets politikk. Den drivende kraft som
stod bak A. og også utgjorde den vesentlige del av dens
medlemmer var gruppen Mot Dag (s. d.) med Erling
Falk (s. d.) i spissen. Kort tid efter A.s dannelse blev både
denne og Mot Dag ekskludert av Arbeiderpartiet. Formelt
fortsatte A. å eksistere inntil den i 1927 gikk inn i
Kommunistpartiet sammen med Mot Dag.
* Arbeiderpartiets by- og herredslag blev stiftet
på initiativ av det Norske arbeiderparti og Arbeidernes
faglige landsorganisasjon våren 1929. Det er en
fellesorganisasjon av Arbeiderpartiets kommunestyregrupper
i by og land, i den hensikt å samle dem «til felles
arbeide for en socialistisk, planmessig og målbevisst
kommunepolitikk i overensstemmelse med partiets program
og retningslinjer». Hvert første år i en
kommunevalgperiode holdes et landskommunalmøte, hvor der møter
representanter for de tilsluttede partiavdelinger i forhold
til det antall kommunestyrerepresentanter de har.
Lands-kommunalmøtet velger et landskommuneutvalg, som
behandler de kommunale saker. Utvalget består av 9
medlemmer, nemlig det Norske arbeiderpartis formann, 2
representanter for bykommunene og 4 for
herredskom-munene valgt av landskommunalmøtet, samt 1
representant for Landsorganisasjonens sekretariat og 1
representant for Norsk kommuneforbund. Efter innstilling
av utvalget ansetter det Norske arbeiderpartis
centralstyre en kommunalsekretær som leder A. b. og h.s
daglige virksomhet. Sekretæren besvarer forespørsler fra
kommunegruppene, samler materiale og oplysninger,
følger utviklingen på det kommunalpolitiske område og
bistår ved kommunale forhandlinger samt redigerer den
kommunalpolitiske avdeling av Arbeiderpartiets tidsskrift
«Det Tyvende århundrede». De nærmere regler for
utvalgets og sekretærens arbeide gis av Arbeiderpartiets
centralstyre.
^Arbeiderpressen kalles, i motsetning til
borgerpressen eller den borgerlige presse, den presse som
utgis av arbeidernes faglige eller politiske organisasjoner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
