Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arbeidervern ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
41
Arbeidervern—Archer
42
A. har i flere land en ganske stor utbredelse og utøver
en ikke liten innflytelse, selv om den ikke noget sted
i utbredelse og innflytelse kan måle sig med den
borgerlige presse. Størst utbredelse har a. i Tyskland,
Østerrike, Belgia, Holland og Skandinavia. I Norge
omfatter a. litt over 20 dagblader, ca. 25 aviser som
kommer 2 eller 3 ganger i uken, foruten en lang rekke
politiske og faglige organer som utkommer hver uke
eller hver måned.
* Arbeidervern. Gjennen mange år har der i det
Norske arbeiderparti vært i virksomhet et o r d e n s ve r n
bestående av foreningsvalgte representanter som har til
opgave å holde ro, orden og disiplin under
demonstrasjoner og større møter som partiet eller fagorganisasjonen
arrangerer. A. er ment som en utvidelse herav, men
blir også tildelt en annen opgave, og får derved en annen
karakter. A. spørsmålet blev utredet av en komité og
behandlet på det Norske arbeiderpartis landsmøte i mars
1930 sammen med behandlingen av de antimilitaristiske
retningslinjer. Oprettelse av a. begrunnes i alt vesentlig
med henvisning til erfaringer fra land som Finnland,
Ungarn og Italia, likesom der bl. a. i Belgia, Østerrike
og Tyskland allerede er oprettet a. Og endelig henvises
til vårt eget land hvor oprettelsen av såkalte
hvite-g ar der og andre fascistisk innstilte organisasjoner
skulde kreve etablering av a. Der hersker uenighet
innen arbeiderpartiet om oprettelse av a., men på den
faglige landsorganisasjons kongress febr. 1931 blev det
vedtatt at der skal foretas en registrering av de arbeidere
som er villig til å delta i et a. A. skal være en
nød-vergeorganisasjon som skal tre i funksjon i det øieblikk
det er nødvendig for å beskj^tte arbeiderklassen og dens
interesser. Det er forutsetningen at fag- og
partiforeningene velger medlemmer til a. og da fortrinsvis de
idrettsinteresserte som er villig til å tilhøre a.
Centralstyret og Sekretariatet treffer beslutning om når de
registrerte medlemmer skal innkalles og organiseres som a.
Arbeidets frihet gir uttrykk for et borgerlig
prinsipp som går ut på at de fagorganiserte arbeidere ikke
har rett til å hindre dem som er villig til det, i å
arbeide under en streik eller lockout med arbeid som er
blokert av fagforeningen. At arbeiderne kan jage
«streikebrytere» fra arbeidsplassen betraktes på borgerlig hold
som en krenkelse av prinsippet om a. f. A. f. er derfor
blitt et slagord som benyttes meget under
arbeidskamper, I Sverige er der under navnet «Arbetets
fii-het > dannet en borgerlig arbeiderbevegelse som
motarbeider den socialistiske arbeiderbevegelse.
Arbeidsanvisning. Arbeidskontorer er også oprettet
i Askim og Eidsvoll.
* Arbeidsbyrået i Genf, se Internasjonale
a r b e i d s o r g a n i s a s j o n (suppl.bd.).
Arbeidsdepartementet (Departementet for de
offentlige arbeider) har efter administrasjonsordningen av 1924
følgende avdelinger: A, Den almindelige avdeling med 2
kontorer (jernbanekontoret og kontoret for bygnings- og
brandvesen). Veivesenets saker og saker vedrørende
jernbanens drift behandles henholdsvis i Veidirektoratet og
Ho-veolstyret for statsbanene. B. Norges brandkasse. C.
Avdelingen for vassdrags- og elektrisitetsvesen med 1
kontor. Havnevesenet er nu henlagt under
Handelsdepartementet.
’’Arbeidslære — laboretikk – danner en økonomisk
og sociologisk analyse av arbeidets utvikling og stilling i
det menneskelige samfund, foretatt på grunnlag av epoker.
Metodologisk sett ligger den delvis op imot en historisk
behandling, dog uten å være arbeidets historie. [Litt. :
Ewald Bosse, «Arbeidslæren» (1927).]
* Arbeidsskole. 1. En skole hvor praktiske fag,
særlig kvinnelig og mannlig håndarbeide (sløid, snekkeri)
er hovedfag, mens den teoretiske oplæring i morsmål,
regning o. s. v. er bifag. 1 Norge er det særlig en del
ungdomsskoler som er ordnet slik. Disse skoler danner en
overgang til visse fagskoler (kvinnelige industriskoler,
fagskoler for håndverkere). 2. Pedagogisk betegnelse for en
u n d e r v i s n i n g s f o r m. som kan gjennemføres i enhver
skole og skoleart, og som tar sikte på å utvikle elevenes
aktivitet og arbeidsevne ved anvendelse av mest mulig
selvstendige og individuelle former for undervisning og
opdragelse. A. er oprinnelig vokset frem som en
hånds-arbeidets opposisjon mot den gamle bokskole
(«lekse-skole»), og mot denne bakgrunn (jfr. slagordet
«opdragelse til arbeide») blev sløiden efter hvert innført som
fast og jevnbyrdig skolefag, og fikk samtidig, i likhet
med det kvinnelige håndarbeide, en fast metodisk
utformning (jfr. Kjennerud, H. K. og Rosing,
M. M ). Begeistringen for håndsarbeidets anvendelse i
og bet^^dning for skolen smittet over på metodene for
de øvrige fag, så disse i en viss periode (omkring år
1900) stod i fare for å bli ensidig «manualisert».
A.-bevegelsen, som i Europa særlig tok fart i Tyskland,
blev omkring 1910 ført inn i et sundere spor av
Georg Kerschensteiner (s. d.). Denne fremholdt at
karakterdannelsen er a-s hovedopgave — at det selvstendige
elevarbeide (ånds- og/eller håndsarbeide) er a.s særmerke
— og at derfor både skolens arbeidsformer og dens
arbeidsrum må endres. Denne opfatning av a. er f. t.
den almindelig gjeldende, og har i høi grad bidradd til
den moderne omformning av skolen i alle land
[elevøvelser, laboratorier, lesestuer, samarbeide mellem
forskjellige skolefag etc.). De forskjellige former av den s. k.
«frie skole» (Dalton, Decroly, Montessori, Winnetka; litt. :
Næsgaard, «Fremtidens skoler», Kbh. 1925) kan betraktes
som en videre utformning av a. Den moderne
barnepsykologi danner også for denne det teoretiske grunnlag, men
undervisningens individualisering er meget sterkere betont
enn i den alm. a. Den norske skole stod lenge utenfor
a.-bevegelsen, men arbeider nu (1931; sterkere og sterkere
i overensstemmelse med denne. [lAit.: Sigmund, «A.»
(Kra. 1923); Myrseth, «A.tanker», (Trondheim 1930).]
* Arbeidsskoler, se Fengselsvesen (suppl.bd.).
Arbeidsstuer for barn. Der var i Oslo 1929—30
5 a. i virksomhet, besøkt av ialt ca. 1 200 barn, og
med et offentlig tilskudd på ca. 21 000 kr. Arbeidet
drives her av en forening. For øvrig finnes a. på
omkring 20 andre steder i landet, bl. a. i Bergen,
Stavanger, Sarpsborg og Volda; de står under kontroll av
de stedlige husflidorganisasjoner og statsbidragene
opføres på husflidbudgettet.
Arbeidstvist. Lov om a. av 5. mai 1927 trer nu
i stedet for lov av 6. aug. 1915, men har i alt vesentlig
samme innhold. Arbeidsretten består nu av 3 dommere
(før 1) utnevnt av regjeringen og 4 utpekt av arbeidernes
og arbeidsgivernes organisasjoner. Jfr. skjerpede
bestemmelser mot ulovlige streiker Lov av 4. juli 1927 innførte
i straffelovens § 222 II straffebestemmelser til beskyttelse
av uorganiserte arbeidere og streikebrytere (arbeidsvillige).
— Lov av 5. mai 1927 om tvungen voldgift inntil 1. aug.
1929 er ikke fornyet.
* Arbeidsvidenskap, se Psyko teknikk (suppl.bd.).
Areh, Joseph, eng. arbeiderfører, død 1919.
Archa’ngel (Archangelsk, Arkangel), Russland. 1.
Guvernement A. Areal 448 580 km.’’. Innb, (1926) 429 000.
Til A. hører øene Kolgujev, Vaigatsj og Novaja Semi]a.
2. Hovedstaden A. 70 000 innb. (1926). Nær byen 19
sagbruk, hørende under skogdrifttrusten «Severoljes»
(Nordskog), med 11 000 arbeidere.
Archer, Colin, n. båtbygger, død 1921.
Archer, William, eng.^ritiker, død 1924. Sammen
med H. Granville-Barker interesserte han sig for planen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
