Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Automobilforsikring ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
Avigliano—Avrustning
64
tidig v€d offentlige foranstaltninger og privat
oplysnings-og foreningsarbeide, med økonomisk støtte av staten.
Det er ikke mulig å avgjøre hvor meget av resultatene
skyldes hver av disse faktorer. Alkoholfor})ruket pr.
innb. blev anslått til ea. 8.5 1. 100 pct. alkohol i
1833. Det har efter 1850 svinget mellem 2 — 4 1., med
stigning i «gode» og fall i «dårlige» tider. Por 1929
anslåes det lovlige forbruk til 2.24 1. 100 pet. alkohol
pr. innb., fordelt med 1.125 1. i sprit og brennevin,
0.3 1. i vin (1.73 1.), 0.82 1. i øl (18.2 1.). Forbrukernes
utgifter anslåes i 1929 til 160 595 000 kr., derav 3 149 000
for 96 pet. sprit, 60 525 000 for brennevin, 32 810 000 for
vin og 64 111 000 for øl. Statens inntekter av de
forskjellige former for alkoholbeskatning var i 1929 (1928 — 29)
59 714 000 kr. Alkoholforbruket pr. innb. i Norge hører
til de minste i verden. Samtidig med nedgangen i
alkoholforbruket er alkoholiske sinnssykdommer og dødsfall
av alkoholisme blitt meget sjeldnere, antallet av straffanger
og selvmord er avtatt, ^^ed folkehelsens forbedring i øvrig
(stigningen av middellevetid og legemshøide, avtagen av
dødfødsler og spebarndødelighet m. m.) kommer også
andre hygieniske fremskritt i betraktning, men
alkoholforbrukets synken har sannsynligvis også bidradd sitt
til fremgangen. Men i visse henseender er
edruelighets-forholdene allikevel ennu ikke tilfredsstillende. Med
hensyn til kronisk alkoholisme står Norge visstnok ganske
gunstig sammenlignet med land med større
alkoholforbruk, men akutt alkoholforgiftning, beruselse,
forekommer ofte. Av politiet meldes følgende antall tilfelle
av offentlig drukkenskap (med eller uten arrestasjon):
1913 55 677
1916 62 281
1918 22 914
1923 49 019
1926 36 011
1927 36 047
1928 37 734
1929 38 281
1930 36 796
Avholdsbevegelsen er kraftig i Sverige, Danmark,
Island, Finnland, Storbritannia, Holland, Sehweiz, de
Forente stater, og har også adskillig fremgang i Tyskland
og Østerrike, men næsten overalt voldte Verdenskrigen
og efterkrigstiden tilbakegang i avholdsorganisasjonenes
medlemstall. I Frankrike motarbeider «Ligne nationale
eontre Taleoolisme» bruken av brennevin, men
totalav-holdsbevegelsen er meget svak i Frankrike og
Middelhavslandene. I Sverige er innførsel av brennevin og vin i
monopolisert for «Vin- oeh Spriteentralen» under
stats-kontroll, og omsetningen som besørges av bolag med
begrenset utbytte, foregår efter et system med individuell
kontroll (kjøpetillatelse ved «motbok») og rasjonering.
I Danmark blev brennevinsbeskatningen meget sterkt
forhøiet i 1917, og det innførtes forskjellige andre
innskrenkninger; derefter sank navnlig brennevinsforbruket
og antallet av delirium-tilfelle og alkoholdødsfall
betydelig. Island innførte efter folkeavstemning totalforbud
fra 1. jan. 1915, men blev i 1922 av hensyn til sin
klippfiskeksport til Spania nødt til å tillate innførsel av
vin. Finnland innførte totalforbud fra 1.juni 1919; på
grunn av meget stor smugling og utbredt
hjemmebrenning m. v. er dets nytte ytterst omstridt, og det arbeides
energisk for å få det ophevet. I K u s s 1 a n d innførtes
brennevinsforbnd ved Verdenskrigens beg3ainelse; det er
efter revolusjonen blitt ophevet av sovjetstyret, og
statsmonopol, som Russland hadde allerede i tsartiden, er
gjeninnført. I de Forente stater vokste
forbuds-bevegelsen sterkt i dette århundre, navnlig under ledelse
av «The anti-saloon league», dannet ved samarbeide
av flere kirkesamfund. En rekke av de enkelte stater
vedtok forbudslover. Kongressen vedtok i desbr. 1917
det 18. grunnlovstillegg om totalforbud mot «rusdrikk»
(«intoxicating liquors»), dog uten nøiaktig definisjon;
efter at det var ratifisert av de lovgivende forsamlinger
i 36 stater (senere ytterligere i 10 stater), trådte det i kraft
16. jan. 1920. (Et midlertidig bruksforbud gjaldt fra
1. juli 1919.) De nærmere regler blev gitt i oktbr. 1919
ved «National prohibition aet» (ofte kalt
«Volstead-loven» efter lovens norsk-amerikanske ordfører).
Forbudsloven setter grensen ved Va vol.pct. alkohol. Det
amerikanske forbud har vært dårlig gjennemført og er
blitt omgått i meget stor utstrekning ved smugling, ulovlig
innenlandsk tilvirkning, misbruk av denaturert sprit,
apotekbrennevin o. s. v., og dets nytte er gjenstand for
lidenskapelig strid. En av president Hoover nedsatt
kommisjon tilrådet i sin innstilling av 7. jan, 1931
ytterligere forsøk på en forsvarlig gjennemførelse, men
hvis dette mislyktes, tilrådet et flertall modifikasjon
av grunnlovsendringen, med adgang for de enkelte stater
til enten å oprettholde forbud eller tillate alkoholsalg
under offentlig kontroll, efter et system som har
adskillig likhet med ordningen i Sverige. 1 Canada
er forbudet i enkeltstatene blitt ophevet, med en eneste
undtagelse, og erstattet med et system for salg under
offentlig kontroll.
Avigliano, Italia, 20 000 innb. (1925).
* Avisutklippsbyrå, kontor hvor man mot en avgift
kan abonnere på utklipp av meddelelser i et lands el.
flere lands aviser om bestemte personer eller emner.
Bruken av a. er blitt ganske sterkt utbredt blandt større
offentlige institusjoner o. a., som samler på utklipp av
meddelelser og notiser som streifer inn på deres
virkeområde. A. skriver sig fra Amerika, det første i Norden
er Norske Argus, grunnlagt 1898 av A. Loehmann; senere
har Heroldens annonsebyrå og Høydahl Ohmes
annonsebyrå oprettet a,
* Avrustning brukes dels som betegnelse for
fullstendig avskaffelse av rustningene, dels som betegnelse for
en fremadskridende proeess henimot dette mål,
gjen-nem: 1. begrensning av rustningene ved internasjonal
avtale; 2. nedsettelse av rustningene («nedrustning»);
3. hel avrustning. I den første betydning betegner a.
målet for de antimilitaristiske partier (se
Fredsbevegelsen); i den annen er a. et spørsmål som i
stigende grad beskjeftiger sinnene, og som navnlig efter
verdenskrigen 1914—18 er blitt et hovedemne for
praktisk politikk, både i de enkelte stater og innenfor
Folkenes forbund (s. d ). Historien kjenner eksempler på
frivillig og også på ensidig a. Flere av de
latinskamerikanske stater har sluttet avtaler om a. sig
imellem. I 1817 avtalte de Forente stater og det Britiske
rike å avruste grensen mellem de Forente stater og
Canada (navnlig å holde bare vaktskib på de store sjøer).
Dette har efter den almindelige mening bidradd til å
hindre krigerske forviklinger ved denne grense. Da
unionen mellem Norge og Sverige blev opløst i 1905, blev
det skapt en «nøitral sone» på begge sider av den sydlige
del av den felles grense, og alle befestninger og andre
militære foranstaltninger blev forbudt innenfor sonen.
Innenfor fredsbevegelsen vokste kravet på a. utover i 19. årh.,
både det interparlamentariske forbund og de forskjellige
fredskongresser studerte spørsmålet. Men især blev saken
tatt op med kraft av de socialistiske partier; deres
representanter i parlamentene stemte i de fleste land mot
rustningsbudgettene. Efter forslag av den russiske
regjering blev 1899 den første fredskonferanse i Haag
innkalt for å overveie en begrensning av rustningene;
men forsøket strandet, især på grunn av Tysklands
motstand; heller ikke den annen Haag-konferanse (1907)
nådde noget resultat, og i de følgende år vokste
rustningene i en veldig grad. Verdenskrigen 1914—18 blev
av pacifistene opfattet som et bevis for at rustningene, så
langt fra å sikre fred, skapte fare for krig, og de
programmer for en «varig fred» som blev utarbeidet under
krigen, opstillet derfor også bestemte krav om nedrust-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
