Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Avskjed ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
Avskjed—Ayerfjorden
66
ning. Et sådant krav blev også optatt blandt president
Wilsons «14 punkter» (21. jan. 1918), som Tyskland
antok som grunnlag for sin fredsslutning. Ved
fredstraktatene 1919—20 blev de beseirede stater avrustet, og i
pakten for Nasjonenes forbund bestemte art. 8 at
medlemmene skulde nedsette sine rustninger. En rekke
kommisjoner har fra 1921 arbeidet med spørsmålet. To
opfatninger har gjort sig gjeldende: en rekke stater har
hevdet at da rustningene bød dem en viss grad av
sikkerhet, kunde de ikke opgi sin frihet til å ruste før
de fikk garanti om internasjonal støtte i tilfelle av et
militært overfall, mens andre har krevd at nedrustningen
skulde gjennemføres efter pakten, idet den i sig selv
vilde øke sikkerheten for alle stater. I 1928 uttalte
forbundets forsamling sig for den siste opfatning. I 1921
innkalte de Forente stater, som var blitt stående
utenfor forbundet, en konferanse i Washington for å drøfte
en nedrustning til sjøs, og det blev her sluttet en
avtale om en betydelig forminskelse av de større
krigsskibs-typer for stormaktenes vedkommende. Dette arbeide
blev fortsatt på en konferanse av stormaktene i London
1930, innkalt av den britiske arbeider-regjering, idet
nedrustningen blev gjeldende også for de mindre
skibstyper. I 1925 besluttet endelig Nasjonenes forbund å
nedsette en såkalt «Forberedende
nedrustnings-kommi-sjon», som efter mange og vanskelige forhandlinger
fremla sin innstilling desbr. 1930. Foruten en rekke av
forbundets medlemmer var de Forente stater, Russland
og Tyrkiet representert i denne kommisjon. Innstillingen
omfatter en plan for begrensning og «om mulig»
nedsettelse av alle sider ved rustningene: mannskaps-styrke,
materiell, utgifter, dessuten forbud mot gass-krig og
bakteriologisk krig, samt forslag om oprettelse av en
fast a.s-kommisjon, som skal våke over gjennemførelsen
av bestemmelsene i avtalen. Det foreslåes også at alle
hittil sluttede avtaler om nedrustning (de forpliktelser
de i Verdenskrigen overvunne stater har påtatt sig,
avtalene fra Washington og London) skal oprettholdes.
Utkastet er i virkeligheten en ramme for den endelige
avtale, idet det vanskelige politiske arbeide med å
fastsette omfanget av de enkelte staters rustninger blir lagt
i en konferanses hånd, som alle stater, i og utenfor
forbundet, blir innbudt til å delta i. Denne konferanse
vil sammentre i febr. 1932; møtestedet er ennu ikke
fastsatt. Det prinsipielt viktigste herved er at om denne
konferanse fører til et positivt resultat, vil rustnings-
friheten for de enkelte stater bli avløst av internasjonal
lov og kontrakt. Fra fredsbevegelsens og fra
arbeiderpartienes side blir det krevd at man ikke skal nøie sig
med bare en begrensning, men at der også skal
gjennemføres en øieblikkelig nedsettelse av rustningene, f. eks.
med 25 % (Lord Cecil), og at dette bare skal være et
første skritt, som hurtigst mulig skal følges av videre
nedrustning. En storstilet propaganda for disse krav
er blitt planlagt og til dels satt i gang fra
fredsbevegelsens og fra de socialistiske partiers side. I enkelte land
er der gjennemført nedrustning i større eller mindre
utstrekning efter krigen, og regjeringen Stauning i
Danmark har fremlagt forslag for riksdagen om ophevelse
av det militære forsvar og dets avløsning av et
«vakt-korps». Det siste av disse forslag er ennu under drøftelse.
[Litt.; Innberetninger fra den norske delegasjon til
forsamlingen i Nasjonenes forbund 1920—30; G. J.
Brunskog, «Nedrustningsfrågan i Nationernas forbund
1920—29»; Lange, «Den européiske borgerkrig» (1915)
og «Avrustning», (Samtiden, 1925).]
Avskjed. Jfr. foruten lov av 14. aug. 1918 også
lover av 31. mai 1919 og 29. juni 1923. Bestemmelse
om aldersgrenser for militært befal inneholdes i lover
senest av 6. juni 1930 (nr. 7). Endringsbestemmelser
for fastlønnet befal i hæren og marinen, som ikke er
embedsmenn, er gitt i lov av 6. juni 1930 (nr. 8). For
polititjenestemenn gis derhos særskilte regler i lov av
10. juni 1927, jfr. kgl. res. 9. desbr. 1927.
Avstandsmålere. Efter avsnittet «Denne
grunnlinje ...» tilføies: Målingens nøiaktighet avhenger av
grunnlinjens lengde i forhold til den målte avstand. —
De moderne militære a. tilhører den gruppe av a.
som går under navn av refleksjonstelemeter. Denne type
a. har horisontal grunnlinje som er innlagt i selve
instrumentet. De varierer i størrelse fra en grunnlinje på 0,50
—0,80 m. ved infanteriet, 1,0—1,5 m. ved feltartilleriet
til 3—5 m. ved befestninger og i marinen. Målefeilen kan
settes til 0,5—2,5 7o av den målte avstand. Under bruken
holdes a. i fri hånd, eller opstilles på stativ.
Avtager (t. Abnehmer), forbruker, kjøper; alm. i
d. handelssprog (aftager).
* Avtaleloven. Lov om forsikringsavtaler av 6. juni
1930, se Forsikring.
Axminsten England, 10 400 innb. (1927).
* Ayerfjorden, Svalbard, den vestligste arm av
Raude-Q’orden (Red Bay;, s. d.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
