Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bååth-Holmberg ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
Bååth-Holmberg-Backer-Grøndahl
68
B.
Bååth-Holmberg, Cecilia, sv. forfatterinne, død
1920.
" Baalsrud, Andreas (1872—), n. veidirektør, f. i
Stavern. Utdannet i Oslo og Ziirich, ingeniør ved
veivesenet 1895—1900, overingeniør i Vest-Agder 1912—19,
veidirektør fra 1919. Hans virke som veidirektør har falt
i et betydningsfullt tidsrum, hvor den stadig stigende
automobiltrafikk krever veienes omlegning efter de nye
krav som stilles til dem, og B. har vært meget våken
overfor disse krav og gjennem studiereiser, bl. a. i
Amerika, satt sig inn i deres løsning annensteds.
* Båsmo^ seBossmo gruber (bd. II).
* BsMiltt [hæ’hit], Irving (1865—), amer.
litteraturhistoriker og kritiker, f. i Dayton, Ohio, studerte ved
Harvard og i Paris, dosent i romanske sprog, 1912 professor
i fransk litteratur ved Harvard. Han anses som den
centrale skikkelse i «den humanistiske bevegelse» i
Amerika. I sine bøker «Litterature and American college»
(1908), «The new
Lao-koon» (1910), «The
masters of modern French
criticism» (1912),
«Rousseau and romanticism»
(1919), «Democracy and
leadership» (1924)
forfølger han med stor lærdom
og med ubøielig
konsekvens en tankegang som
kan resumeres slik: den
romantiske bevegelse
som satte inn i det 18.
årh. og som hadde sin
mest karakteristiske
skikkelse i Rousseau,
begikk den skjebnesvangre
feil å overdrive
betydningen av frihetsidéen
og av den sympatiske
drift og dermed av den
subjektive følelse, og
fremkalte således den oprørets ånd som behersket det
19. årh. og som nu ved sin fornektelse av objektive
verdier truer hele den vestlige civilisasjon med
undergang. Den bevegelse han har fremkalt, har i det aller
siste fått adskillige tilhengere blandt ungdommen. I
samlerverket «Humanism and America. Essays on the
outlook of modern civilisation. Ed. by Norman Foerster»
(1930), finnes bevegelsens forskjellige sider diskutert.
[Litt.: A. H. Winsnes i «Skillelinjen. Fem artikler om
samtidig tenkning» (1929).]
* Babbitts [hæ’hits] metall er et antifriksjonsmetall
(s. d.) bestående av omtrent 10 vektsdcler tinn, 1 del
antimon og 1 del kobber.
Babelon, Ernest, fr. arkeolog, død 1924.
* Babygolf, [be^’bi-] avledet av det virkelige golf-spill
(s. d.) men i så liten målestokk at det kan spilles innendørs i
et nogenlunde stort lokale. Ballen tilbakelegger bare et
par meter til hvert hull istedenfor flere hundre på de
virkelige golf-baner. Der arrangeres derfor kunstige
forhindringer av en karakter som ikke kan tenkes i
vanlig golf, så b. kan således ikke karakteriseres som
nogen direkte kopi i forminsket målestokk. Spillet er
opstått i U. S. A. omkring 1929—30 og vant hurtig en
stor popularitet.
Irving Babbitt.
Bache, Otto, d. maler, død 1927. Var fra 1887 prof.
ved kunstakademiet i Kbh. Et bind reproduksjoner av
hans billeder blev utgitt 1928. [Litt.: P. Christiansen,
«O. B.»(1928).]
* Bache-Wiig, Jens (1880—), n. elektrotekniker, f. i
Eidsvoll. Utdannet i Tyskland, elektroingeniør i
Karlsruhe 1902—06, ved Westinghouse (Pittsburgh) 1906—12,
professor i elektroteknikk ved Norges tekniske høiskole
1912—17, administrerende direktør ved A/S Elektrisk
bureau, Oslo, 1917—27, og ved Standard electric 1927
—30, fra 1931 generaldirektør ved Standard elektrische
Gesellschaft, Berlin. B. var medlem av den internasjonale
kommisjon for elektrifisering av Norges statsbaner og av
Elektrisitetsforsyningskommisjonen og formann i
arbeids-komitéen ved the World power conference, London 1924.
Har bl. a. utgitt «Ankerviklinger for likestrømsmaskiner»
(1917) samt skrevet en rekke fagartikler.
* Bachke, Halvard Huitfeldt (1873—), n.
diplomat, f. i Trondheim, cand. jur. 1897, sekretær ved
generalkonsulatet i Antv^erpen 1898, ansatt i Indredepartementet
1899, byråchef i Utenriksdepartementet 1905,
ekspedi-sjonschef 1909, legasjonsråd i Paris 1910, i Berlin 1917,
sendemann og generalkonsul i Buenos Aires 1919, i
Helsingfors 1924, i Washington siden 1927. Har vært
medlem av en rekke komitéer og delegasjoner av
internasjonal art.
* Back [bæk], forsvarsspiller i fotball (s. d.).
Backer, Harriet, n. malerinne. Hadde
retrospektiv utstilling i april 1922 og en stor jubileumsutstilling
i 1925, begge i Oslo. Av arbeider fra de senere år
merket man sig særlig utmerkede stilleben. [Litt.: Erling
Lone: «H. B.» 1924.]
* Backer, Lars (1892-1930), n. arkitekt, f. i Oslo.
Utdannet ved Tekniska hogskolan i Stockholm 1915—18;
hospiterte ved Architec-
tural association school
1920—21, grunnla egen
forretning i Oslo 1921.
En av banebryterne for
den moderne
funksjonalistiske stil i Norge.
Vant 1921 konkurransen
for ombygning av
Stavanger museum, som blev
utført 1930. Blandt en
rekke villaer i Oslo og
omegn kan nevnes
grosserer Frithjof Larsens
som fikk Sundts
premie som Oslos vakreste
privathus i 1927. Har
ominnredet flere
butikklokaler, innredet
Frogner kino 1926, bygget
restauranten «Skansen»
1927,
Ekeberg-restau-ranten 1929, Oslos for
øieblikket mest moderne forretningsgård «Horngården»,
Hippodromen på Vinderen 1930, A/S Tapetutsalgets gård
ved siden av «Horngården». [Litt.: «L. B.; arkitektens
arbeider omtalt i dagspressen og fagskrifter: skisser,
utkast, byggverk » (1930).]
* Backer-Grøndahl, Nils (1877—), n. kirurg. Med.
eksamen 1903, dr. med. 1911 («Om fedtemboli»). 1927
Lars Backer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
