Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Behrens ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
Benes—Bergartilleri
88
osa tragedia» (1925), «Il vezzo di perle» (1926) og «Gon
le stelle» (1927) har B. under inntrykk av krigen og
dens eftervirkninger for Italia gjort sig til talsmann
for en forsoningsetikk som forkynner selvopofrelse og
selvforglemmelse, — man må glemme stridsspørsmålene
og gjengjelde godt med godt.
* Benes [he’næs], E du ard (1884—), tsjekkoslovakisk
statsmann, f. i Kozlany, sønn av en bonde, studerte romansk
filologi, filosofi og sociologi i Prag og utlandet, blev dr.
jur. i Dijon 1908, s. å. professor i politisk økonomi ved
handelshøiskolen i Prag, 1912 dosent ved universitetet
sammesteds. Han sluttet sig til Masaryks nasjonale parti
og la ved Verdenskrigens utbrudd en aksjonsplan, som
han gjennemførte med fasthet og energi. I Paris
organiserte han det tsjekkiske nasjonalråd, hvis sekretær han
blev 1917, og ved et energisk arbeide skapte han i
forening med Masaryk rammene for den tsjekkoslovakiske
stat, ennu før dens territorium var frigjort. Efter
republikkens oprettelse blev han 1918 dens utenriksminister
og har siden bevart denne post i de skiftende reg jeringer;
han var selv ministerpresident 1921—22. B., som fra
1924 er Tsjekkoslovakiets første representant i
Folkeforbundets råd, er en fremragende, moderne diplomat,
begavet med realitetssans, menneskekunnskap og ubøielig
energi. I årene 1920—21 skapte han av Tsj ekkoslovakiet,
Jugoslavia og Rumenia «Den lille entente», rettet mot
Ungarn og støttet til Polen. I det indre organisasjonsarbeide
har han tatt livlig del, og han har ofte grepet virksomt
inn i den mellemeuropéiske politikk, nærmest med fransk
orientering. Han er en av småstatenes ypperste
representanter i Genf. Han har utgitt tallrike skrifter, 1910
et verk om socialismens utvikling, 1924 om det nye
Europa, 1928 sine erindringer fra krigstiden. På dansk
foreligger «Europas smaa nationer efter Verdenskrigen»
(1926). [Litt.: F. Weil, «Das Werden eines Volkes und
der Weg eines Mannes: E. B.» (Dresden 1930).]
Bengtsson, Sven, sv. kunsthåndverker, død 1916.
Benneche, Hans Andreas, n. legatstifter.
Viden-skapsakademiets utdeling i 1930 av H. A. B.s stipendium
for skjønnlitterært forfatterskap blev foretatt mot
innstilling fra det litterære råd innen Forfatterforeningen og
fremkalte en protest fra dennes styre som anså de
forfattere rådet hadde innstillet fortrinsberettiget fremfor den av
akademiet foretrukne (Helge Krog); fundasen foreskrev at
stipendiet ikke skulde belønne noget forfatterskap som kom
i strid med moralen eller den på kristendommen grunnede
samfundsorden. Protesten medførte en heftig avisfeide,
og syv forfattere meldte sig ut av Forfatterforeningen,
da denne med 5/6 majoritet hadde gitt styret tillitsvotum
i sakens anledning.
Benneche, Olaf, n. forf. Efter åtte års taushet utgav
B. i 1923 skuespillet «Menneskenes Gud» og
novellesamlingen «Stjernene flimrer». De sammenhengende
romaner «Der kalder et horn» (1924) samt «Og nye leirbaal
tændtes» (1925) gir skildringer av småbybourgeoisiets
liv under krigskonjunkturen. Siden kom de
folkelivs-skildrende romaner «Den dyre muld» (1926) og «Juvet»
(1928). B. sluttet som bibliotekar 1923.
Bennett, Enoch Arnold, eng. romanforf. «Oldwives’
tale» (1908) betegnet hans egentlige litterære gjennembrudd,
og trilogien «Clayhanger» (1910), «Hilda Lessways» (1911)
og «These twain» (1916) hans blivende innsats i engelsk
litteratur. Romanen «Riceyman Steps» (1923") regnes for
det betydeligste av hans senere produksjon. Sine artikler
og essays har han samlet i »Books and joersons» (1917)
og «Things that have interested me» (1921—25). Død 1931.
Bennett, James Gordon jun., amer. journalist, død
1918. Opstilte de såkalte «Gordon-Bennett-pokaler» for
billøp (1899), ballongferder (1906) og flyvemaskiner (1909). Se
G o r d o n-B e n n e 11 løp).
Benoit, [hdmva’] Pierre (1886—), fr. romanforf.,
f. i Albi. Debuterte i 1914 med en diktsamling «Diaduméne»,
vakte opsikt ved sin roman«Kænigsmark»som blev
offentlig-gjort i Mercure de France 1917—18, og vant Akademiets
store belønning i 1919 med «L’Atlantide», som blev en
kjempesukces. Har siden fortsatt å utgi romaner i den
fantastiske og spennende genre, dog ikke med samme
hell. Blander på høist original vis fantasi og virkelighet.
Benson, Edward Frederick, eng. forf., har senere
bl. a. utgitt «David of king’s» (1924), «Mezzanine» (1926),
«Spook stories» (1928), «Paying guests» (1929). Et
interessant bidrag til Victoriatidens historie har han gitt i
memoarverket «As we were» (1930).
Bentzen, Gotfred Eugen, tok 1927 avskjed som
stadsfysikus i Oslo.
Benzon, Carl Otto Valdemar, d. forf., død 1927.
Berdi’tsjev, Ukraina, 55 600 innb. (1926).
Bereg, Tsjekkoslovakiet, blev ved Trianonfreden 1920
avstått av Ungarn. Hovedstaden Muncacevo (Munkåcs),
21 000 innb. (1921).
Berenson, B e r n h a r d, amer. kunstforsker, bosatt i
Florens, har utgitt en rekke nyere skrifter om
renessansens italienske malere samt «Three essays in
me-thod» (1927) og «Essays in mediæval art» (1930).
Berg, Bengt Magnus Kristoffer, sv. zoolog,
forf., nu bosatt i Sthm, har videre utgitt de smukt
illustrerte dyrebøker «Hågrar och storkar» (1920), «Med
tranorna till Afrika» (1922), «De sista ornarna» (1923)
og «Abu Markub» (1924), dessuten den spennende
guttebok «Arizona Gharleys pojke» (1927). Har også optatt
en rekke glimrende dyrefilmer.
Berg, Carl (ikke Karl) Alfred, sv. musiker,
populært kalt «Fader B.», sluttet 1925 som leder av
studentersangforeningen. Var 1892—1922 også kapellmester
ved Lunds universitet. Død 1929.
Berg, Gustaf Ruben Gustafsson, sv.
litt.-historiker, har senere bl. a. utgitt en ny samling
«Lit-teraturbilder» (1919), en bok om Heidenstams
ungdomsdiktning, «Fore Vallfart och vandringsår» (1919),
«Modema amerikaner» (1925) og «C. J. L. Almquist i
lands-flykten» (1928). B. har dessuten vært utgiver av bl. a.
Frodings samlede skrifter (1917—22) og hans efterlatte
skrifter (1918).
Berg, L o r e n s, n. lokalhistoriker, utgav videre
bygdebøkene «Tjømø» (1920) og «Nøtterø» (1922). Død
1924. Hans forarbeider til bygdehistorien «Stokke»
blev fullført efter hans død (utgitt 1928).
Berg, Paal Olav, n. jurist og politiker, var
socialminister i Gunnar Knudsens annen regjering 1919—20
og justisminister i Mowinckels første regjering 1924—26.
Siden 1929 er han justitiarius i Høiesterett B. har
foruten flere lovkommentarer utgitt en større håndbok
i «Arbeidsrett» (1930).
Berg, Søren, n. gårdbruker, død 1919.
Berg, herred i Troms fylke, 263.33 km.^ med 1215
innb. (1930); 4.6 pr. km.^ Grafittforekomst. Utbyttet av
fiskeriene var i 1928 235 569 kr. Antatt formue 1929 628 000
kr., antatt inntekt 319 000 kr.
Berg, herred i Østfold fylke, 252.73 km.^ med 6 916
innb. (1929); 27.37 pr. km."^ Hermetikkfabrikk.
Torvstrø-fabrikk. Tønnefabrikk. Antatt formue 1929 22 572 000 kr.,
antatt inntekt 5 698 000 kr.
Bergartilleri. Vårt b. har nu 7,5 cm.s kanoner og
haubitser og er organisert i 2 bergartilleribataljoner i
Sør-Norge og ett bergbatteri i Nord-Norge. De to
berg-bataljoner består hver av 3 bergbatterier, hvorav 2
kanoner og et haubitsbatteri. Hvert batteri har 4 stk.
skyts, ca. 45 kjerrer, 150 mann og 100 hester. Batteriet
i Nord-Norge er noget sterkere utstyrt med kjerrer og
hester.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
