- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
97-98

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Betastråler ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

97

Betastråler—Bibliografi

98

det Statistiske centralbyrå ved hvert års begynnelse.
Disse tellinger viser at Norges nettogjeld i de senere år
er steget med ca. 100 mill. kr. om året. Oplysninger
om b. i de forskjellige land blir hvert år gitt i en
publikasjon «Balance de paiement», som utgis av
Nasjonenes forbund. For Norge finnes oplysningene i
«Statistiske meddelelser».

* Betastråler, se Radioaktivitet.

Bethlen, Stefan (Istv an) (1874—), greve, ung.
politiker, var 1901—18 medlem av parlamentet, først
liberal, senere tilhørende uavhengighetspartiet. Under
bolsjevikst3^ret 1919 var han en av førerne for
motrevolu-sjonen. April 1921 blev han ministerpresident og
holdt sig helt til august 1931, idet dog ministeriet
gjentagne ganger rekonstruertes. Han grunnet 1922 et nytt
konservativt-borgerlig parti« Enhetspartiet» som ved valgene
1922 og 1926 fikk overveldende majoritet i
deputertkammeret. B., der som regel tillike var utenriksminister,
ledet den indre og ytre politikk med fast hånd og innla
sig fortjeneste av landets utvikling; han sluttet 1927 den
viktige traktat med Italia. Efterhånden vokste dog
opposisjonen imot ham, og han gikk av 1931 under
inntrykket av de vanskelige økonomiske forhold.

Bethmann Hollweg, Theobald Theodor
Friedrich Alfred von, t. rikskansler, skrev som forsvar
for sin politikk under Verdenskrigen «Betrachtungen
zum Weltkrieg» (2 bd., 1919—21). Død 1921.

Betingede straffer. Bestemmelsene ang. betingede
straffedommer, som inneholdes i straffelovens §§52 flg.,
er undergått vesentlige forandringer ved lov av 22. febr.
1929. I så henseende kan nevnes at grensen for
anvendelsen av b. s. er forhøiet fra straff av fengsel i 3
mdr. til fengsel i 1 år. Rettighetstap som er fastsatt i
dommen eller følger av denne, inntrer ikke sålenge
straffens fullbyrdelse er utsatt, medmindre retten
bestemmer noget annet. Der skal foreligge særlig grunn
for å anvende b. s. Straffutsettelsen skal ikke være
kurant for tidligere ustraffede personer, men må være
begrunnet i spesielle omstendigheter i det foreliggende
tilfelle. Varigheten av prøvetiden som tidligere var
lov-festet til 3 år, er nu henskutt under dommerens skjønn
begrenset nedad til 2 og opad til 5 år. B. s. kan ikke
anvendes hvis den skyldige i løpet av de siste 5 år før
forbrytelsens forøvelse har avsont fengselsstraff eller en
tilsvarende frihetsstraff i utlandet, eller hvis han i det
foreliggende tilfelle dømmes eller tidligere er dømt for
nogen av de i loven opregnede grove forbrytelser, eller
for tilsvarende forbrytelser efter utenlandsk lov. — Av
vesentlig betydning er at den betinget domfelte i
prøvetiden skal stå under tilsyn, medmindre retten finner
det upåkrevet. Påtalemyndigheten skal opnevne en
godkjent forsorgsforening eller en dertil villig person til å
føre tilsynet. Som vilkår for straffutsettelsen skal retten
opstille at domfelte yder en efter hans evne avpasset
erstatning og opreisning som fornærmede har rett til og
gjør krav på. Retten kan også opstille andre vilkår.
Hvis domfelte ikke opfyller vilkårene, unddrar sig
tilsynet, setter sig ut over de gitte anvisninger eller hengir
sig til drikk, leddiggang eller annen utilbørlig levevis,
avgjør forhørsretten om dommen skal fullbyrdes eller
om fullbyrdelsen fremdeles skal utstå.

Betong. Stor vekt legges nu på valget av de riktige
tilsetningsmaterialer i b. Det forlanges at sand- og
pukktilsetningen skal ha en bestemt gunstig gradering
i • kornstørrelser. Det forlangte større arbeidstempo har
ført med sig transportmetoder og støpemetoder, hvor
en meget bløt, nærmest flytende b. har vært nødvendig.
Så bløt anvendes b. ofte, at den kan selvtransporteres
ved sin egen vekt i skråttstillede rør eller renner. Av
den grunn er de spesielt bløte b. blitt tatt op til studium.

4 — Aschehougs konversasjonsleksikon (suppl.bd).

Herunder har forskerne sett det som sin opgave å finne
metoder for forutbestemmelse av b.s styrke. I dette
forskningsarbeide har amerikanske institutter drevet et
banebrytende arbeide, og spesielt har professor Abrams
opb3^gget grunnlaget for den såkalte «videnskapelige
b.-fremstilling». Parallelt med ham har også européiske
videnskapsmenn arbeidet, især t^^skeren professor Otto
Graf, og de viktigste punkter med hensyn til
korn-sammensetningens betydning og vanntilsetningens
betydning er helt ut blitt bekreftet. B.-kvaliteten er så
å si matematisk avhengig av vanntilsetningen på en
sådan måte at jo mere unødvendig vann jo mindre
b.-styrke. Alt ialt har senere års erfaring og
fbrsker-arbeide skjerpet kravet om materialprøvning både foran
og under utførelsen av b.-arbeidene, hvilket på den
annen side nødvendiggjør anvendelse av fagfolk i større
utstrekning enn tidligere. Ingeniørene er ikke nødvendige
bare på tegnekontorene, men også på byggeplassene,
hvor før den mere praktiske erfaring var enerådende.
Anvendelse av b. og jern-b. gjør sig stadig mere
gjeldende også i den direkte husbygning. Mens det var
en tid da man mente i cementhulsten å ha funnet et
egnet byggemateriale, viser utviklingen en større
anvendelse av med kork eller lagisolasjon direkte isolert
b. eller jern-b. — Cementhulstenen har ikke
tilfredsstillet de fordringer man stilte, men korkisolert eller
lagisolert jern-b. har fått en utstrakt anvendelse, ikke
alitid bare på grunn av direkte prisbillighet, men også på
grunn av den plassbesparelse de tynnere konstruksjoner
gir anledning til. B.s anvendelse i husbygning har
nødvendiggjort studium av isolasjon mot lyd og svingningers
forplantning, idet de smekre og sammenhengende
b.konstruksjoner uten spesielle forholdsregler er godt ledende
for støi og lyd. Også her begynner man nu å overvinne
vanskelighetene. Man anvender i moderne b.-teknikk i
stor utstrekning de nyere cementer, hurtigherdnende
spesialcementer, f. eks. Al-cement. Dette har medført
anledning til langt raskere arbeidsmetoder og nedsettelse
av konstruksjonstykkelsene. Spesielt i moderne
jern-b.-brobygning har dette gjort sig gjeldende og her har
Frankrike gått i spissen. I 1930 blev verdens
lengst-spente jern-b.-bro bygget, nemlig den kombinerte
jern-bane- og veibro over havnen i Brest. Denne bro har 3
spenn med hver 180 m.s fri spennvidde, en spennvidde som
for få år siden ansåes som en umulighet. Et intenst
materialstudium og samvittighetsfullt forskerarbeide og
fortsatt heldige erfaringer har befestet b. og jern-b.
som ingeniørenes for tiden viktigste
konstruksjonsmateriale. — Bygning av b.-skib var en kortvarig
kriseforanstaltning og ophørte snart.

Bevis. 2. (Jur.). M.h.t. b.-førselen bemerkes at
civil-processreformen imidlertid inntil videre bare er
gjennem-ført for forliksrådet og herreds- og byretten. I de høiere
instanser er processmåten ved overretten og Høiesterett
inntil videre oprettholdt i det vesentlige som før.

Bevaring. Øvelsestiden som iflg. hærordningen av
1914 var ganske lang (355—390 dager), blev ved den nye
hærlov av 1925 satt betydelig ned. For tiden varierer
øvelsestiden iflg. nevnte lov for de forskjellige våbenarter
mellem 140 og 200 dager, fordelt på en første innkallelse
(90—140 dager) og 2 senere innkallelser (å 25—30 dager).
«Student-b.» har 260 dager som avtjenes i 2 eller 3 repriser.

Bibelselskaper. Det Norske b. har iflg. 114.
årsberetning (1930) ialt utbredt 3 215 733 hellige skrifter,
det danske b. iflg. beretning 1926 2 532 763 skrifter.

Bibliografi. Av katalogene over British museums
bibliotek og over Nasjonalbiblioteket i Paris, de to
viktigste tilløp til en universal-b., har den siste utsendt
98 bd. (1897—1930) som når fra A til Ljungvik. Den
første er for tiden utsolgt, men en ny utgave er plan-

Trykt oktober 1981.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:40:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free