Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Betastråler ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
99
Biblioték-Bilkontroll
100
lagt. Ennu viktigere enn disse to kataloger blir
antagelig den store preussiske «Gesamtkatalog» hvis 1. bd.
er under trykning (1931). De eldre inkunabel-b. blir
efterhvert overflødiggjort ved den nye «Gesamtkatalog
der Wiegendrucke» (1925 ff.). Av de nasjonale b. er
nu de tyske av Kayser, Hinrichs og Georg avløst av
«Deutsches Biicherverzeichnis», utgitt av Borsenverein
i Leipzig (1916 ff.). En ny fransk b. er «Gatalogue
général des ouvrages en vente au 1. janv. 1930». Et
fransk forfatterleksikon er påbegynt av Hector Talvart
og Joseph Place, «Bibliographie des auteurs modernes
de la langue fran^aise 1801—1927» (1928 ff.). Av «United
States catalogue» foreligger en n}^ utgave fra 1928, ved
tillegg ført frem til dato. — Innen norsk b. er
Pettersen, «Bibliotheca Norvegica» inntil videre avsluttet med
bd. IV: «Norske forfattere efter 1814» (1924). Av «Norsk
bokfortegnelse» er utgitt 2 bd., for 1911—20 ved Norsk
bokhandlerforening (1924) og for 1921 — 25 ved
Universitetsbiblioteket (1928). Universitetsbibliotekets årlige
fortegnelse er ophørt fra og med 1921. En fortegnelse
over landsmålslitteratur er gitt av Aure, «Nynorsk
boklista» I—III (1916—26). En viktig ny publikasjon er
Sommerfeldts årlige «Norsk tidsskriftindex» (1919 ff.).
Viktig er også Haffner, «Innstillinger og betenkninger fra kgl. og
parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer
m.m. 1814—1924» (1925). Schweigaard, «Norges topografi»
(1918) er ført videre av Sommerfeldt ved et «Tillegg
1917—1927» (1930). Munthes genealogiske b. er utkommet
i ny bearbeidelse som «Kilderegister til norsk slegtshistorie»
(1923). En egenartet b. er Thuesen, «Beslaglagte og
sup-primerte bøker i den norske litteratur» (1927). — Innen
dansk b. er et registerbd. til «Bibliotheca Danica» under
trykning (1927 ff.); likeledes Lauritz Nielsen, «Dansk
b. 1551 — 1600» (1931 ff.). Av «Dansk bogfortegnelse»
er utgitt bd. 8—10 for årene 1905—29 (1921 — 31).
Nyerup og Kraft er avløst av Ehrencron-Miiller,
«For-fatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island
indtil 1814» bd. I—IX (1924 ff.). — «Svensk bokkatalog»
er i 2 nye bd. ført frem til 1925 (1923—29). — Av «Katalog
ofver den svenska literaturen i Finland» omfatter de to
sist utkomne bd. tiden 1906—15 (1923—24). [Litt.: Georg
Schneider, «Handbuch der B.» (4. opl. 1930) i H. B. Van
Hoesen & F. K. Walter, «B.» (1928); Lauritz Nielsen,
«Vejledning i biblioteksbenyttelse og almindelig b.» (1931).]
Bibliotek. Det offentlige b. i Leningrad med 4 200 000
bd. er nu rykket op i høide med verdens største. Tallet
av store b. er for øvrig raskt voksende. I de Forente
stater regner man nu 160 b. med 100 000 bd. eller mere,
1 Tyskland 95, i Frankrike 58, i Italia 57, i
Storbritannia 51 o. s. v. I Norge tilhører 5 b. denne gruppe.
Universitets-b. (557 000 bd., 178 000 utenlandske
doktoravhandlinger, 21400 bd. aviser, ialt 19 800 løpende meter),
Deichmanske b. (220 000 bd.), Bergens museums b.
(180 000 bd.), Bergens offentlige b. (179 000 bd.),
Viden-skapsselskapets b.’i Trondheim (150 000 bd.). Til folke-b.
utdeler staten for 1931—32 82 700 kr. Antallet av
statsunderstøttede folkeboksamlinger anslåes til ca. 1 250.
Av disse hadde 72 by-b. i 1928—29 et samlet utlån på
2 691 969 bd. Nye b.-bygninger er reist i Fredrikstad
(1926), Høvik (1924), Moss (1927), Bjukan (1924) samt
for Deichmanske b. i Oslo (under innredning 1931).
Jfr. «Håndbok over norske b., utgitt av Norsk
b.-forening» (1924). — I Danmark har de statsunderstøttede
b. hatt et veldig opsving efter b.-loven av 1920.
Statstilskuddet nådde i 1929—30 928 745 kr., hvortil kom i
stedlige bidrag 1 826166. Det samlede utlån beløp sig
s. å. til 7 937 086 bd. Efter en ny b.-lov av 1931 er
statsbidraget beregnet å stige til 1 072 071 kr. — I
Sverige blev der for 1930 utdelt 659 983 kr. til 1225
folke-b. og 1 429 skole-b.
Bibliotekar. B.-utdannelsen i Norge, som for de
større bibliotekers vedkommende bygger på artium, er
ennu vesentlig knyttet til elevtjeneste i bibliotekene.
Ved siden herav har det ved kirkedepartementets
bibliotekkonsulent 1930—31 vært avholdt et
korrespondanse-kursus i de teoretiske fag. — Av de amerikanske b.-skoler
er New York State Library School og New York Public
Library School slått sammen til en ny «Columbia
University Library School», New York, bygget på full
college-utdannelse. Den har til stadighet hatt norske elever. —
I Tyskland er et professorat i bibliotekvidenskap
oprettet ved universitetet i Leipzig. Det eldre i Gottingen
er (fra 1920) overflyttet til Berlin, hvor der tillike (fra
1928) er oprettet et bibliotekvidenskapelig institutt. —
Utenom de nasjonale b.-foreninger er der dannet en
«Internasjonal komité for biblioteker og bibliografi»
som lot holde en verdenskongress i Rom og Venedig
15.—30. juni 1929. Nordiske b.-møter har vært
avholdt på Hindsgavl i Danmark 1926 og i Stockholm
1928.
Bibliotekslære. Nye utgaver foreligger av Brown,
«Manual of library economy» (1931) og — i sterkt
utvidet form — av Svend Dahl, «Haandbog i
biblioteks-kundskab» (1924—31, 2 bd.). Efter samme plan som
Dahls verk er nu under utgivelse bd. 1 («Schrift und
Buch») av en stort anlagt «Handbuch der
Bibliotheks-wissenschaft» under redaksjon av Fritz Milkau. Bd. 2,
som skal gi den egentlige b., bebudes utsendt 1932. —
Et nytt større fagtidsskrift er «The Library Quarterly»
(Chicago 1931). Av de andre tidsskrifter har «Public
Libraries» fra 1926 skiftet navn til «Libraries».
«Bog-samlingsbladet» er gått inn og er fra 1918 avløst av
«Bogens verden».
Biel, Schweiz, 37 860 innb. (1930).
^’Blg Five, The [dd hig fa’v] (eng.), dagligtalens
betegnelse for de fem største britiske banker: Barclay,
Lloyd’s, Midland, National Provincial og Westminster
banker. Hver av disse bank-kolosser har fra 1 000 til
over 2 000 filialer og har hundrer av millioner £ under
forvaltning. Den allerstørste er Midland-banken, «London
City and Midland Bank». — T. b. f. danner tyngdepunktet
i «the big ten», d. v. s. de ti storbanker som dirigerer
Londons clearing-house (se bd. II).
Biisk, by i Sibiria, 45 560 innb. (1926).
Bikejas, Demetrios, nygresk forf., død 1908.
Bilbao, Spania, 150 000 innb. (beregnet 1928).
^ Bitdsøe, Jens Arnold Diedrich Jensen,
tidligere Jensen, J. A. D. (se bd. V.), d.
navigasjons-direktør til 1921.
* Biikontroll. Inntil 1927 lå initiativet til å
kontrollere at motorkjøretøiene til enhver tid var i
forskriftsmessig stand hos politiet. Til å utføre denne
kontroll og til å foreta førerprøver opnevnte hver enkelt
politimester en eller flere sakkyndige som herfor opkrevde
et av Arbeidsdepartementet fastsatt gebyr direkte hos
vognens eler, resp ansøkeren til førerkort. Dette gebyr
tilfalt i sin helhet den sakkyndige idet politiet til sine
utlegg opkrevde et tilleggsgebyr. Efter vår nye
motor-vognlov av 20. febr. 1926 er dette initiativ for brukte
motorkjøretøiers vedkommende overgått til en ny etat,
de bilsakkyndige. Disse opnevnes av
arbeidsdepartementet og lønnes av staten efter en procentisk
glide-skala av b.s midler. Midlene tilveiebringes dels ved
at eieren av hvert motorkjøretøi erlegger en fast årlig
kontrollavgift som innbetales gjennem skattefogden
samtidig med vektavgiften, og dels ved at ansøkere til
førerkort erlegger et gebyr hos politiet ved andragendets
innlevering. Kontrollavgiften er flere ganger nedsatt og er
i 1931 20 kr. for store rutebiler, 12 kr. for mindre
rutebiler og drosjer, 10 kr. for større lastebiler, 6 kr. for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
