Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Billefjorden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
101
Billefjorden—Bismarck-arkipelet
102
private personavitomobiler og varevogner, 4 kr. for
motorsykler og tilhengere. Foruten de bilsakkyndiges lønn,
kontorhold, skyssgodtgjørelse og apparater utredes av b.s
midler godtgjørelse til politiet og tollvesenet. B. gav i
de fire første år et betydelig overskudd. De
bilsakkyndiges distrikter faller til dels sammen med
politimester-distriktene. Landet er opdelt i 32 distrikter med en
bilsakkyndig i hvert distrikt med undtagelse av Bergen
og Trondheim med hver to bilsakkyndige, Aker og Follo
med tre og Oslo med fire. De bilsakkyndige har
politimessig myndighet til å innkalle motorkjøretøier til
undersøkelse og til å stanse dem under trafikk. De har på
forlangende av politiet, veivesenet og byens myndigheter
å avgi uttalelser og bemerkninger i alle automobilsaker.
* Billefjorden d. s. s. Klaas Billen Bav, se Isfjorden.
* Billing. Axel Gottfrid LeonaVd (184i—1925),
sv. biskop og politiker, 1881 professor i teologi i Lund,
biskop i Våsterås 1884; 1885 kungl. overhovpredikant,
fra 1898 biskop i Lund. B. har utgitt flere religiøse
skrifter og spilte en betydelig rolle i sv. kirkeliv. Også
ved sin deltagelse i sv. politikk nød han stor anseelse.
Hans «Anteckningar från riksdagar och kyrkomoten
1893—1906» (utg. 1928) inneholder meget av interesse
til belysning av de unionspolitiske forhold omkring 1905.
Bilsakkyndige, se Bilkontroll (suppl. bd.).
Biluxlampe, se Automobil (suppl bd).
Bindal, herred i Nordland fylke, 2 616 innb. (1930);
1.7 pr. km.^ Antatt formue 1929 2 342 000 kr., antatt
inntekt 596 000 kr. [Litt.: M.Jakobsen, «Blade av B.s
historie» (1921)].
Binding, Karl, t. kriminalist, død 1920.
Bing, Just Johan, n. litt.historiker. Utgav i 1924
«Sigrid Undset», en kort kritisk studie av hennes
forfatterskap, og i 1929 og flg. år en
«Verdens-litteratur-hi-storie» i tre bind; den legger hovedvekten på
gjengivelsen av dikterverkenes innhold, og fremstillingen er
livfull og lettfattelig.
Binghamton, by i U.S. A, 76 662 innb. (1930).
Biografi. Av biografiske opslagsverker utenom Norden
er «Allgemeine deutsche Biographie» utkommet med 55 bd.
(—1910). «Dictionary of national biography» er ført
frem til 1921. Av nye verker kan nevnes «Dictionnaire
de biographie fran^aise» (1930 ff.), «Qui étes-vous» (1924),
«Annuaire orange» (1931), «Dictionary of American
biography» (1928 ff.), «Dictionary of Ganadian biography»
(1927), «A concise dictionary of Irish biography» (1928),
Wininger, «Grosse jiidische National-Biographie» (1925),
«Wer ist’s» (1928). — Innen norsk b. er utkommet 4 bd.
av «Norsk biografisk leksikon» (1923 ff’.) og ny utgave av
«Hvem er hvem» (1930). Dessuten bl. a. Bjerke, «Norges
tannlæger» (1929), Finne-Grøn, «Norges prokuratorer,
sakførere og advokater 1660- 1905» (1926 ff.), Flood,
«Norges apotekere og provisorer 1914» (1915), Horne,
«Norske dyrlæger» (1916), Kobro, «Norges læger», 3 bd.
(1908—27), Leganger, «Norges geistlighet» (1925) og
«Norges lensmenn» (1923). I våre naboland er utkommet
«Krak’s blaa bog» (siste utgave 1930), «Dansk biografisk
haandleksikon» (3 bd., 1920 — 26), «Vem år det» (1931),
«Vem och vad» (Helsingfors 1931).
Biologiske stasjoner. Bergens b. s. blev i 1922
flyttet til Herdla nordenfor Bergen. Den disponerer
over motorskøiten «Herman Friele».
* Biplan^ fly med to sett bæreflater, to-dekker. Jfr.
Fly vemaskin.
Birck, Lauritz Vilhelm, d. nasjonaløkonom og
politiker. Blandt B.s senere arbeider merkes «Europas
svøbe» (d. e. statsgjelden, 1925) og «Den økonomiske
virksomhed» (1928 ff). Han brøt i 1920 ut av det konservative
folkeparti og dannet et eget parti «Centrum», men
falt igjennem ved valget. I de senere år har han vært
medlem av en rekke kommisjoner, bl. a.
Landmandsbank-kommisjonen, hvor hans skarpe kritikk av bankens ledelse
vakte stor opmerksomhet.
Biri, herred i Opland fylke, 186.12 km.^ med 3 024
innb. (1930); 16.3 pr. km.^. Gamlehjem. Antatt formue
1929 10 487 000 kr., antatt inntekt 1 429 000 kr.
* Birkeland-fondet. «Professor Kr. Birkelands fond
for geofysisk forskning» er stiftet 1917 ved frivillige
bidrag, bl. a. en gave på 100 000 kr. fra Norsk Hydro.
Fondets grunnkapital inklusive renter utgjorde pr. 1. april
1918 279 468 kr. Kapitalen er urørlig. Fondet er
oprettet med 4 avdelinger, hver med sitt forvaltningssted,
nemlig Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. De enkelte
avdelinger forvaltes henholdsvis av Nansenfondets styre,
Bergens museum, styret for Norges tekniske høiskoles fond
og komitéen for de videnskapelige institusjoner i Tromsø.
Pr. 1. april 1918 var grunnkapitalen for de enkelte
avdelinger: Oslo 197 927 kr. (pr. 1. jan. 1931 251 800 kr.),
Bergen 60 251 kr., Trondheim 4 950 kr., og Tromsø
16 338 kr. Av fondets årlige renter blir alltid minst
10% å legge til kapitalen, og resten kan kun anvendes
for fondets formål. Kun undtagelsesvis kan fondets renter
anvendes til trykning. De disponible renter kan kun
utdeles efter innstilling fra den Geofysiske kommisjon
(s. d., suppl.bd.).
Birkeland, Bi c hard, n. matematiker, død 1928.
B. nedla et grunnleggende arbeide ved organisasjonen av
Norges tekniske høiskole og var 1920—23 høiskolens
rektor. Fra 1922 var B. professor i anvendt matematikk
ved universitetet i Oslo. B. utgav «Lærebok i matematisk
analyse», (1917, 2. utg. 1920), den eneste større norske
lærebok i høiere matematikk. B. har enn videre skrevet
en rekke avhandlinger i ren og anvendt matematikk.
Hans første avhandlinger behandler hovedsakelig
differensialligninger og hydrodynamikk; senere interesserer
han sig mer for algebraiske problemer, og hans viktigste
innsats på dette område er påvisningen av at algebraiske
ligninger kan opløses ved hypergeometriske
rekkeutviklinger. For disse undersøkelser blev han i 1921 tildelt
Fridtjof Nansens pris av Oslo videnskapsakademi.
Birkenes, herred i Aust-Agder fylke, 238.34 km.®
med 1 795 innb. (1930); 7.6 pr. km.^ Sørlandets
kristelige ungdomsskole ved Birkeland. Torvstrøfabrikk.
Antatt formue 1929 7 933 000 kr., antatt formue 978 000 kr.
Birket Smith, Sophus Laurits Henrik
Christian Julius, d. biblioteksmann, død 1919.
Birmingham, England, 1 002400 innb. (beregnet 1931).
Folketallet er øket sterkt, ikke minst som følge av den
økede produksjon av våben og ammunisjon under
Verdenskrigen. Av ny industri kan nevnes
automobilfa-brikasjonen. Den store kautsjukindustri har skapt en
forstad. Fort Dunlop. Planlagt er en utdypning av
kanalen mellem B. og Mersey på skib inntil 100 tonn (nu
bare 30 tonn). Gatene i det centrale B. var før trange,
men store nyreguleringer har grepet inn 1926, fulgt av
nybygninger, og ny bred ferdselsåre nord-syd er planlagt.
Bisitter. Lagmannsrett i civile saker er ennu ikke
innført, idet overretten og Høiesterett er bibeholdt som
ankeinstans.
Biskop. Iflg lov av 19. mars 1926 om bispevalg
skal også bispedømmets menighetsråd avgi stemme. Det
er nu 7 b. i Norge.
Bismarck, Otto Ed u ard Leopold v., t.
statsmann. Tredje bind av hans «Gedanken vind
Erinnerun-gen» blev utgitt 1919. Av en ny utg. av B.s samlede
verker er siden 1924 13 bd. utkommet. [Av nyere norsk
litt. om B. kan nevnes Constance W. Schram, «Otto v. B.»
(1916) og Clara Tschudi, «B. og hans hustru» (1923).]
Bismarck-arkipelet, 134 250 innb. (1927). Blev i
1920 overtatt av Australia som mandat under Folkenes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
