Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bode ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
109
Bode—Bokmål
110
Santal folklore» (1924), «Studies in Santal medicine and
connected folklore» (2 bd., Calcutta 1925—27), «Santal
folk tales» (3 bd., Oslo 1925—29) samt påbegynt
utgivelsen av sin store «Santal dietionary» (bd. 1, A-Bh,
1929-30).
Bode^ Wilhelm von, t. kunsthistoriker, utgav
1917 «Die Meister der hollåndischen und vlåmischen
Malerschulen» og senere monografier over Elsheimer
(1920), Botticelli (1923) og Brouwer (1924). Sine
erfaringer fra museumsarbeidet, som han trakk sig tilbake
fra 1920, har han fremstilt i «Fiinfzig Jahre
Museum-arbeit» (1922) og i selvbiografien «Mein Leben» (1930).
Død 1929.
* Bode, Wilhelm (1862 — 1922), t. journalist og
litteraturforsker, har skrevet en lang rekke bredt
anlagte verker om Goethe.
Boden, Sverige. Besetningen skal nu bestå av 1
infanteriregiment på 2 bataljoner og 1 infanteri
skytsav-deling med 2 minekastere, 1 eskadron kavaleri, 1
artilleriregiment, 1 pionerbataljon, samt intendantur- og
sanitetsformasjoner.
Bodin, herred i Nordland fylke, 664.49 km.^ med
6 281 innb. (1930); 9.4 pr. km.I Selfangstrederi.
Ullvarefabrikk. Landbruks- og husmorskole.
Brystsvake-hjem. Pleiehjem. Utbyttet av fiskeriene var i 1928
68 803 kr. Klippfisktørkeri. Antatt formue 1929 10 302 000
kr., antatt inntekt 2 568 000 kr.
Bodmeri. I våre dager hender det visstnok ikke
at der optas b.-lån. Skibsføreren vil som følge av
kommunikasjonenes, bankvesenets og assuransevesenets
utvikling ha anledning til å opta lån i billigere former.
I den nye sjøforsikringsplan av 1930 er da også de
tidligere bestemmelser om b.-lån delvis sløifet, og der
er all grunn til å tro, at b.-kapitlet i vår sjølov ved
den forestående revisjon vil bli helt sløifet,
Bodø, kjøpstad i Nordland fylke med 5 208 innb.
(1930), Handelsflåten utgjorde i 1929 7 130 tonn.
Optjent bruttofrakt i utenrikssjøfart 1929 414 000 kr.
Tollintradene beløp sig samme år til 437 000 kr.
Eiendommenes skattetakst var i 1929 14 731 000 kr.
Antatt formue 1929 14 001 000 kr., antatt inntekt
5 493 000 kr.
Boéthius, Simon J o h a n n e s, sv. historiker, tok
avskjed som professor 1915. Død 1924.
Bofors begynte i 1878 fremstillingen av kanoner,
som i den første tid komplettertes ved verkstedene i
Finspong; først fra 1888 blev de gjort helt ferdige fra
B. 1894 blev Alfred Nobel leder. Efter Verdenskrigen
har B. overtatt en del av Krupps leveranser.
* Bohemanflya, Svalbard, er en lav halvø på
nordsiden av Isfjorden.
Bohr, Niels Henrik David, d. fysiker, fikk
1922 Nobelprisen i fysikk. B er innehaver av
Ørstedmedaljen (1924) og den norske Guldberg-medalje.
Boisdeifre, B a o u 1 Francois G h. le Mouton de,
fr. officer, død 1919.
Boise, by i U. S. A., 21 544 innb. (1930).
Bojer, Johan, n. forf. B. feiret i 1921 en triumf
med «Den siste viking», en roman om trøndere på
Lo-fot-fiske for en menneskealder siden, av mange betraktet
som hans beste bok. Folkelivsskildringen «Vor egen
stamme» (1924) behandler norske utvandreres landnåm
i Nord-Dakota i 1880-årene. I «Det nye tempel» (1927),
en fortsettelse av «Den store hunger», vender han tilbake
til det religiøse problem, men uten avgjort hell, hvorimot
den ypperlige folkelivsskildring «Folk ved sjøen» (1929)
viser B. paa toppen av sin evne; den enkle fortelling
om små skjebner har symbolets makt og er av gripende
virkning. [Litt.: F. Chr. Wildhagen i «For
Folkeoplysning» 1927; bibliografi over litt. om B. sammesteds;
P. G. La Ghesnais, «J. B.» (1928); Eugenia Kielland i
«Fem essays om norsk litteratur» (1929); Dr. Wilh.
Herbst, «Die religiose Grundlage des deutschen
Idealis-mus. Eine Auseinandersetzung mit J. B.» (1929).]
Bojesen, Ernst Severin Jens, d.
forlagsbok-handler, død 1925.
Bojsen, Frede E n g e 1 h a r t, d. politiker, død 1926.
BokhandeL B. i Norge. Foruten de i bd. II
omtalte organisasjoner (den Norske bokhandlerforening og
den Norske forleggerforening) må nevnes
gruppeavdelin-gene Norsk provinsbokhandlerforening, stifiet 1888, og
Oslo bokhandlerforening, stiftet 1920. For å ordne
kommisjonsforholdene hadde man i 1890 dannet A/S
«Provinsboghandelen», og efterat i 1921 «Bokhandelens
hus» i Oslo var innkjøpt, oprettedes i dette et
«clearinghouse» for landets bokhandlere i «Bokcentralen»,
samtidig som bokhandelens forskjellige organisasjoner fikk
lokaler der. Angående den videre utvikling av striden
mellem dansk og norsk forlag, som førte til dannelsen
av Gyldendal Norsk Forlag, s. d. art. (suppl.bd.).
[Litt.: J. Grundt Tanum, «Den Norske
bokhandlerforening 1851—1926, litt historikk» (1926); «Oslo
bokhandlerforening 1920—1930».]
* Bokmål betyr egentlig det mål som blir brukt i
bøker. I gammelnorsk er ordet brukt om «det latinske,
kirkelige mål» (i formen boka m å 1 alt hos skalden
&6rarin Loftunga, før 1050). I nyere tid finner vi ordet
(«Bogsprog») tidlig brukt i dansk med betydningen
«unaturlig og knotende talemål», således hos Baggesen;
denne betydning kan «Bogsprog» i dansk og «bokmål»
i norsk ha den dag idag. — Men dessuten optrer i
dansk «Bogsprog» tidlig med betydningen «et sprogs
skrevne form, skriftsprog», således alt hos Bahbek. —
I Norge kom ordene «bogsprog» og «bokmål» sterkere
i bruk i diskusjonen om målspørsmålet. A. O. Vinje
brukte stadig «Bogsprog» eller «Bokmaal» om
skriftsproget i motsetning til det landsmål han selv skrev
(f. eks. i Dølen 1858, se Vinjes «Skrifter i samling» I
s. 238). Ivar Aasen brukte ordet i 1857 i betydningen
«skriftsprog» (se «Skrifter i samling» III s. 96). I «Norsk
grammatik» (1864) sier Aasen at hans eget forslag til
landsmål blir «at betragte som Normalsprog eller
Mønsterform imellem Landskabsmaalene, ligedan .som
det svenske Bogmaal imellem de svenske Dialekter, det
danske imellem de danske Dialekter o. s. v.» (s. 359).
Han bruker altså ordet omtrent i betydningen
«skriftsprog» eller «riksmål» i motsetning til dialekter. I
«Norsk Ordbog» (1873) forklarer Aasen ordet bokmaal
som en «Sprogform som bruges i Bøger». Av målstrevere
blev ordet ofte brukt om «skriftsproget» i motsetning
til «landsmålet», således i «Lørdags-Aftenblad» 4. novbr.
1865 av «En Maalstræver», som samtidig uttalte ønsket
om at landsmålet skulde bli «Bogsprog». — Denne måten
å bruke «bogmaal» i motsetning til «landsmål» blev
optatt i «Lov om seminarier» av 14. juni 1890; i lov
om folkeskolen av 1892 blir det talt om «landsmaai»
og «det almindelige bogmaal». I lærerskoleloven av
18. jan. 1902 er brukt betegnelsen «Bogmaalet» (om
riksmålet) ved siden av «Landsmaalet» under
overskriften «Norsk». I lærerskoleloven av 15. mars 1929
er på samme måte brukt «b.» (om riksmålet) ved siden
av «nynorsk» (om landsmålet) under overskriften «Norsk».
I lagtinget blev denne paragraf av loven vedtatt efter at
forslag om navn som «riksmål» og «landsmål», eller
«norsk-dansk» og «nynorsk» var forkastet. I
rundskrivelse av 20. juni 1929 til de andre departementer
uttalte Kirkedepartementet at «benevnelsene «nynorsk»
for landsmål og «b.» for riksmål må derfor betraktes
som offisielle og følgelig bli å bruke av
administrasjonen». Men disse navneformene er i virkeligheten lite
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
