Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bode ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
111
Bokn—Boligspørsmålet
112
oplysende; bruken av dem fører ofte til misvisende
uttrykksmåte. Navnene har også møtt motstand på
forskjellig hold. Statsmaktene har ofte også brukt andre
navn, særlig riksmål og landsmål.
Bokn, herred i Rogaland fylke, 46.92 km.^ med 728
innb. (1930); 17 pr. km.^ Meieri. Utbyttet av
fiskeriene var i 1928 59 980 kr. Antatt formue 1929 2 067 000
kr.; antatt inntekt 284 000 kr.
Boksing. Der er i b. et meget sterkt skille mellem
sporten som den utøves av profesjonister og som den dyrkes
av amatører. Da det i Norge som regel ikke vil bli tillatt
arrangert offentlige opvisninger av profesjonelle boksere,
har man måttet
arrangere sig
med private
bokseklubber
hvis
medlemmer har adgang
til å overvære
boksekampene
mot, foruten [-medlemskontingent,-]
{+medlemskon-
tingent,+} å betale
et gebyr pr.
kamp.
Ordningens lovlighet
er prøvet ved
domstolene.
Amatørsporten
kontrolleres i
Norge av Norges
bokseforbund,
som er
tilsluttet den
internasjonale sammenslutning,
Fédération
internationale de
boxe amateurs.
Mens
boksekamper mellem
profesjonister kan arrangeres med et vilkårlig antall
omganger, skal amatørkamper bare vare tre omganger
å tre minutter (undtagelsesvis seks omganger å to
minutter). Deltagerne er efter sin vekt delt i forskjellige
klasser: Fluevekt (inntil 50.8 kg.), bantam (53.5 kg.), fjærvekt
(57.2 kg.), lettvekt (61.2 kg.), weltervekt (66.7 kg.\
mellem-vekt (72.6 kg.), lett tungvekt (79,4 kg.) og tungvekt (over
79.4 kg.).
Boligspørsmålet. Materiale til belysning av
boligforholdene i Norge er tilveiebragt bl. a. ved de 10-årlige
folketellinger, spesielt ved tellingen i 1920, som var særlig
inngående på dette område, og hvis resultater er
offentliggjort i «Norges off. statistikk» VII nr. 98 og 144 (Oslo 1923
og 1924). Hvad byene angår, har bebyggelsen med de
høie hustyper i de senere år ikke øket nevneverdig i
omfang; de store leiekaserner er endog relativt gått
tilbake i betydning. Hovedbygninger med 4 eller flere
leiligheter er således fra 1890 til 1920 gått ned fra 26.4%
til 22.9 % av samtlige. På den annen side er antallet
av hus med bare én leilighet øket fra 32.8 til 35.6 %
av samtlige. En bedring i boligforholdene antyder også
oplysningene om leilighetenes størrelse. Antallet av
1-værelsesleiligheter har fra 1890 til 1920 næsten ikke
steget, hvorfor disse leiligheters andel i det samlede
antall efter hvert er sunket fra 42.4 til 27 7o, mens
gruppen 3—5-værelser er steget jevnt fra 22.6 til 35.4
Antallet av personer pr. rum er derfor avtatt fra 1.95
i 1890 til 1.56 i 1920. Et overblikk over bebyggelsens
forskjellige karakter i byer av forskjellig størrelse og i
Boksekamp (Dempsey-TLiiiney sept. 1927).
Et kraftig venstre slag fra Tuiiney tretfer
Dempseys hode.
forskjellige land får man i følgende tabell (hentet fra
dr. Nystrom i «Social handbok» (Sthm. 1925)):
Antall personer pr. hus i
Hovedstaden . .
Øvrige store byer ’l
(over 100 000 innb.) j
Middelstore byer \
(10000-100000 innb.)/
32 i 33 22 61 30 6.5 7.7 7.6
26 ! — — 20 19 11.2 6.2 5.0
13 11 14 12 13 5.2 5.0 ^
/4 9
Mindre byer .... 10 8 8 9 8 4.9 4.6 /
Samtlige byer ... 16 13 14 14 14 6.1 5.0 5.2
Bebyggelsen i de norske byer ligner således i det store
og hele de andre nordiske byers og står i utpreget
motsetning til forholdene i Holland, Belgia og England.
I 1920 var i Norge leiligheter på 2 værelser og kjøkken
almindeligst både på landet og i byene (henholdsvis
27.2 og 29.8% av samtlige); dernæst kom leiligheter
på 1 værelse og kjøkken (henholdsvis 20.0 og 19.7 %)
og på 3 værelser og kjøkken (henholdsvis 18.6 og 18.1%);
der var således i det hele en påfallende likhet i
fordelingen efter rum mellem by og land, når undtas at de
riktig store boliger spilte adskillig større rolle på landet
og leiligheter på bare 1 rum uten kjøkken i byene. Til
tross herfor synes der å ha vært større trangboddhet i
byene; således fait blant industriarbeiderne i byene
1.55 pr. rum, på landet bare 1.46; for formenn etc.
var de tilsvarende tall henholdsvis 1.30 og 1.25, for
kontorfolk 1.02 og 0.94 o. s. v. Trangest av’alle bodde
dog husmenn og skogsarbeidere (henholdsvis 1.63 og 1.77
pr. rum). Bolignød kan dels ytre sig i likefrem mangel
på boliger eller anvendelse av dårlige sådanne og dels
i overbefolkning. Som «overbefolket» pleier i
alminde-lighet de leiligheter å betegnes, hvor der kommer flere
enn to personer i gjennemsnitt på hvert rum. Er der
over 3 personer pr. rum, taler man om «sterkt
overbefolkede» leiligheter. I byene var der i 1920 i alt
16 567 leiligheter med over 2, men høist 3 personer
pr. rum, og 6135 leiligheter med over 3 personer pr.
rum eller henholdsvis 9.2 og 3.4 % av samtlige.
Særskilt for Oslo var tallene henholdsvis 11.1 og 4.2 7o.
Tilsammen bodde i byene 21 7o av hele befolkningen i
overbefolkede leiligheter. På landet hadde i alt 40 688
eller 12 7o av samtlige leiligheter over 2, men høist 3
personer pr. rum og 19 459 eller 5 7o over 3 personer
pr. rum. Ikke mindre enn 25 % av den samlede
lands-befolkning bodde i overbefolkede leiligheter. Men
«overbefolkning» i den forstand, som ordet her er benyttet,
betyr adskillig mindre på landet enn i byene, da mange
av småleilighetene på landet har adskillig større
rum-innhold enn en byleilighet med tilsvarende rum.
Bolignøden har ikke i Norge som i de fleste andre land
bare vært et krigsfenomen. Allerede før Verdenskrigen
hadde man i Norge boligmangel. De stadig
voksende priser og vanskeligheten ved å skaffe fornøden
byggekapital medførte at den private boligbygning
efterhånden helt ophørte eller innskrenkedes til et minimum.
Bolignøden, som allerede av denne grunn måtte tilta i
i de fleste byer i årene fremover, blev imidlertid
ytterligere øket ved en gradvis endring i befolkningens
alderssammensetning i en sådan retning at der måtte
opstå sterkere etterspørsel efter leiligheter. Ved en av
Socialdepartementet nyttår 1921 foretatt undersøkelse
oplyste 40 byer at der i disse forelå boligmangel, 19
at der ingen boligmangel var, og 1 at der delvis forelå
1 Sverige
I Norge
I Danmark
Preussen
Bayern
Holland
Belgia
England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
