Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bolivia ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
113
Bolivia—Bombe
114
en sådan. De 19 byer var alle på en enkelt undtagelse
nær ganske små (med under 4 000 innb.). Også i
enkelte landskommuner var der boligmangel. Det blev
derfor efterhånden klart at det private initiativ ikke
strakte til, men at også stat og kommune måtte gripe
inn. Denne endrede boligpolitiske opfatning resulterte
i en forholdsvis livlig byggevirksomhet både fra statens
og kommunenes side, dels for egen regning og dels i
form av støtte av andres bygging. Av staten blev
således i alt ofret mellem 40 og 50 mill. kr. til
særforanstaltninger, som var foranlediget ved boligkrisen. Og
av 56 bykommuner, hvorfra der foreligger opgaver, har
de 30 meddelt at de i tidsrummet 1914—28 (særlig i
årene 1916—23) har drevet boligbj^gging for egen
regning for i alt ca. 165 mill. kr. Derav falt på de 5
største byer ca 150 mill. kr. (derav på Oslo alene 1097^
mill. kr.), 1373 mill. kr. på 15 middelstore byer og ca. 1.9
mill. kr. på 10 småbyer. Efter 1923 er det næsten
bare Oslo som har bygget for egen regning. Dels
skyldes vel dette, at den verste bolignød efterhvert blev
avhjulpet i de mindre byer, og dels kom kommunene
til den opfatning at det oversteg deres økonomiske evne
å fortsette med denne virksomhet. Ved siden av denne
har enkelte av dem også ydet støtte til boligbygging
som er drevet av byggeselskaper eller private 11 byer
oplyste således at de i samme tidsrum har ydet 27.6
mill. kr. (derav Oslo 2273 mill. kr.) i nedskrivningsbidrag
til byggeselskaper, samtidig som de har garantert for
næsten 67.5 mill. kr. i banklån til sådanne. Til
enkelt-menns boligbygging er der av byene oplyst å være ydet
8 mill. i nedskrivningsbidrag, 177^ mill. kr som
garanti for lån i Boligbanken og 25 mill. kr. som garanti
for lån i andre banker. Bykommunenes direkte utlegg
har således i alt utgjort 201 mill. kr., hvorav de 182
mill. kr. faller på de 5 største byer (herav 133 mill. kr. på
Oslo). Hertil kommer så garantier for et samlet beløp
av ca. 110 mill. kr. Ved hjelp av disse midler er i byene
tilveiebragt ca. 19 400 leiligheter. Av landskommuner
har 11 oplyst å ha bygget for egen regning for 4.6
mill. kr. (derav faller på Aker alene ca. 272 mill. kr.).
Til nedskrivningsbidrag har de videre anvendt ca. 2 mill.
og til garanti for lån — og da særlig i Boligbanken —
ca. 82V2 mill. kr. I alt er der ved denne kommunale
virksomhet i disse år tilveiebragt 16 304 leiligheter i
landskommunene. Foruten gjennem direkte økonomisk
støtte har kommunene til dels også på annen måte søkt
å fremme den private boligbygging, f. eks. ved lettelser
i beskatningen, ved gratis gateoparbeidelser etc. Som
følge av denne almennyttige byggevirksomhet er
stillingen de fleste steder betydelig bedret. Dertil kommer
at den private boligbygging — ikke minst gjennem
byggeforeninger (s. d.) — i de senere år har skutt fart.
I de siste par år har nettotilveksten av leiligheter i de
26 største byer + Aker øket sterkt, som nedenstående
tabell viser:
1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930
2636 2641 2922 2469 2227 1637 1391 1920 2847 3056
Til tross for denne utvikling hersker dog til dels ennu
boligmangel, fremfor alt i Oslo. Dette henger sammen
med den allerede ovenfor nevnte pågående forandring i
befolkningens sammensetning. Mens Oslos samlede
befolkning i de senere år endog er gått tilbake, er den
mannlige befolkning over 25 år, som det vel ligger
nærmest å ta som mål for forandringene i boligbehovet,
i sterk økning; den utgjorde således i 1910 bare 45.8%
av den samlede mannlige befolkning; i 1920 var den
steget til 50.9 7o, i 1925 til 56.7 og i 1928 endog til
60.1. At denne svære endring i befolkningens
sammensetning må ha øvet en stor innflytelse på boligbehovets
størrelse, er klart. Noget annet er det at bolig
tetthet en sikkerlig har avtatt, at der m. a. o. nu i
gjen-nemsnitt bor færre mennesker pr. leilighet. I
sammenheng med den nevnte bedring i boligsituasjonen står
en gradvis avvikling av den i 1915 påbegynte
husleie-regulering, som efterhvert var blitt innført i et stort
antall kommuner (selve husleiereguleringen således i 56
av landets 67 byer og dessuten i 97 landskommuner,
opsigelsesforbud etc. i ca. ^/s av byene o. s. v.). Ifølge
en av Statistisk centralbyrå foretatt undersøkelse var
det i 1929 bare 19 byer og 36 landskommuner, som
oplyste fremdeles å ha reguleringen. I 1931 er denne
bortfalt overalt undtagen i Oslo (se H u s 1 e i e r e g u 1
e-ring). Den adgang som ved lov av 9. juli 1920 blev
åpnet til boligrasjonering, er overhodet ikke blitt
benyttet, og loven ophørte å gjelde allerede 30. juni 1922.
Også det administrative apparat som efterhånden var
blitt oprettet til løsning av de opgaver b. stillet, er
efterhånden i stor utstrekning blitt avviklet. Således blev
Socialdepartementets boligkontor ophevet fra 1. jan. 1928.
Bolivia. Innb.tallet anslås 1928 til omkring 2 860 000;
omkring 54 7o av befolkningen er indianere, 32 % mestiser,
13 Vo hvite, 1 7o negrer. Stor mineralproduksjon, i 1928
ca. 42 000 tonn tinn, 175 tonn sølv, 12 700 tonn bly,
8 500 tonn kobber, 2 260 tonn sink, videre antimon,
vismut, w^olfram etc. Tinnmalmen blir utført til
England, som smelter ut metallet og eksporterer det til LI.
S. A. Tinnmalmeksporten utgjør ca. 90 % av landets
hele utførsel (som i 1928 var ca. 170 mill. kr.). —
Landets grenser er noget ubestemte, og det ligger stadig i strid
herom med nabostatene. Den største vanskelighet danner
grensen mot Paraguay over Gran Chaco. B. krever hele Gran
Chaco mellem elvene Pilcomayo og Paraguay, mens
Paraguays fordringer vil stenge B. ute fra elven Paraguay.
Det holdt i 1928 på å bli krig, men til slutt blev spørsmålet
i 1929 undergitt en internasjonal kommisjon til avgjørelse.
En annen kommisjon skal avgjøre grensetvisten med Peru.
Bologna^ Italia. 1. Provinsen er 3 796 km.’^ med
668 350 innb. (1926), 176 pr. km.l 2. Byen har
240 000 innb.
Bolsjeviker. Siden revolusjonens seier og dannelsen
av «Den Tredje internasjonale», har det gamle b.parti i
Russland antatt navnet kommunister (s. d.) og
gjen-nemgått en radikal omformning som bare kan sees i
forbindelse med Russland og Internasjonalen.
* «Bolsjeviker» (og «R 0 d e g a r d i s t e r»), populær
betegnelse på de 1- og 2-kronesedler Norges bank
utstedte henholdsvis desbr. 1917 og aug. 1918 til avløsning
av den under krigen forsvunne skillemjmt. Sedlene
blev innkalt ultimo 1925 og ophørte 1. juli 1926 som
tvungent betalingsmiddel (Lov av 14. desbr. 1917 og
15. desbr. 1920).
Bolsøy. herred i Møre fylke, 270.76 km.’^ med 5 226
innb. (1930); 19.3 pr. km.l Utbyttet av fiskeriene var
i 1928 19 384 kr. Antatt formue 7 470 000 kr., antatt
inntekt 2 149 000 kr.
Boltzius^ Fredrik August, sv. «underdoktor
død 1910.
Bombay, den største by i Britisk India, 1 175 900
innb. (1921), har vokset forbi Kalkutta, som har 1 132 250
innb. Stor bomullsindustri, 82 fabrikker med 153 000
arbeidere. — Presidentskapet B. har 19 350 000 innb.,
derav næsten 15 mill. hinduer, næsten 4 mill.
muhammedanere og 265 000 kristne.
Bombe. 1. Sprengb. til nedslipning fra luftfartøier
kan være fylt med sprengstoff’ op til 1 000 kg. — En
spesiell sort sprengb. er den såkalte dypvannsb., som under
krigen 1914—18 blev meget benyttet av luftfartøier i
deres kamp mot u-båter. Dypvannsb. var slik innrettet
at den sprang i en viss dybde under havoverflaten. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
