Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Burgas ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
143
Biicher—Byggeforeninger
144
Biicher, Karl, tok 1917 avskjed som professor og
leder siden «Institut fiir Zeitungskunde» ved
universitetet i Leipzig. Utgav 1903—23 «Zeitschrift fiir die
ge-sammte Staatswissenschaft».
* Bye, Aase, (1904—), n. skuespillerinne, f. i Oslo.
Debuterte på Nationalteatret 1923 som Solveig i «Peer
Gynt». Et sundt talent og frisk mottageligliet i
forbindelse med et vakkert ydre og en god sangstemme
bragte henne hurtig frem i forreste rekke blandt de
unge. Blandt hennes større roller kan nevnes Pernille
i «Den stundesløse», Dorine i «Tartuffe», Lady Teazzle
i «Baktalelsens skole» og Kathrine i «Troll kan temmes».
Høsten 1929 gjestet hun med hell i en lystspillrolle
på Folketeatret i Kjøbenhavn, og dessuten har hun
med naturlig ynde utført en del Solveig-beslektede roller
på film.
Byfiagg, en form av bymerket (s. d., suppl.bd.) som
i Norge for tiden bare er brukt av nogen få byer. Man
kan regne med flere typer: 1. Det korrekte og
almindeligste (middelalderens type) er at b. har samme innhold
som bymerket, så at b.s bunn svarer til bymerkets bunn.
Slik ser f. eks. Haugesunds b. ut (1929). 2. Barokk-,
rokokko- og empiretiden brukte ofte å sette bymerket (i
et skjold) på duk av annen farve enn merkets
bunn-farve. Slik er Bergens nuværende flagg. 3. Enkelte byer som
har holdt fast på et altfor sammensatt merke, har måttet
danne et fra bymerket forskjellig b., laget av bymerkets
farver, satt i felter eller striper. B. av denne type har
i nogen år (siden 1924) vært i bruk i Oslo.
Byfoged er nu (1931) ansatt i 22 kjøpstæder.
"Bygd, Sjur (1889—), n. forf., har skrevet
novellesamlingene «Fjell-folk» (1915) og «Luftspeglingar» (1925)
samt romanene «Holmgang» (1917) og «Valplassen» (1921).
B. skriver på et sterkt dialektfarvet landsmål, muntlig
og levende. Hans felt er folkelivsskildringen, emnet som
oftest bygdefolkets kamp for makten og anseelsen. [Litt.:
Jørgen Bukdahl, «Det skjulte Norge» (1926).]
Bygdemagasinfondet eiet 1. juli 1930 1 662 277 kr.
«Osterhaus’ske legat» hadde s.å. en kapital på 1 057 924 kr.
Bygdin, innsjø (1 056.5 m. o. h., 40 km.^ og 215 m.
dyp) i den sydlige del av Jotunheimen, har avløp
gjen-nem Vinstervatnene og Vinstra til Gudbrandsdalslågen.
Mangelen på brensels- og belysningsmidler under krigen
førte til at det ved kgl. res. av 6. oktbr. 1917 blev
besluttet å iverksette en midlertidig statsregulering av B.
Reguleringen blev utført 1917—1919 og blev tatt i
bruk 1920. Ved denne regulering (0.9 m. opdemning
og ca. 2.6 m. effektiv senkning) blev tilveiebragt et
magasin på ca. 140 mill. m.^. I forbindelse med planlegning
av reguleringer av flere vann i Glommas nedbørfelt blev
projektert en større permanent regulering av B. med
øvre reguleringsgrense på kote 1 057.40 som ved den
midlertidige regulering, men med nedre reguleringsgrense
på kote 1 048.25. Herved tilveiebringes et magasin på
350 mill. m.® som tappet med hensyn på vannføringen
ved brukene i nedre Glomma gir en økning i den
regulerte vannføring av 23 sm.®. Ved kgl. res. av 5. juli 1928
fikk Glommens og Lågens brukseierforening tillatelse
til å gjennemføre denne regulering. Arbeidet blev
begynt sommeren 1931.
Byggeforeninger eller byggeselskaper. Allerede
i begynnelsen av det annet tiår av dette århundre
begynte man å komme til klarhet over, at det helt private
initiativ på boligbyggingens område ikke strakte til. Det
trengte både til å stimuleres og suppleres. Efterhvert
kom da også den offentlige og især den kommunale
virksomhet til fremme av boligbyggingen mer og mer i
forgrunnen, således at denne — i hvert fall i Oslo — i
de første år efter Verdenskrigens avslutning inntok en
dominerende plass (se Boligspørsmålet). Omkring
1920 var ikke mindre enn ca. 80% av de våningshus som
var under opførelse i Oslo, kommunale eller
kommune-understøttet. Og videre blev det efter hvert mer og
mer almindelig, at private sluttet sig sammen i
foreninger eller selskaper med det formål å bygge hus for sig
selv eller andre. Av de kommuneunderstøttede
byggeforetagender — og vel kanskje også av de private som
blev satt i gang uten støtte — var det til dels en ikke
ubetydelig andel, som skyldte byggeselskaper sin
tilblivelse. En antydning herom får man ved en
undersøkelse, som Statistisk centralbyrå foretok i 1929, og
som viste, at der i tidsrummet 1914—28 av bykommuner
blev ydet følgende understøttelse til privat boligbygging:
Bykommuners understøttelse til
enkeltmenn byggeselskaper
[-garanti inn-skriv-nings-bidrag-]
{+ga- ranti inn- skriv- nings- bidrag+} antaU leihg. heter [-garanti inn-skriv-nings-bidrag-] {+ga- ranti inn- skriv- nings- bidrag+} antall
leiligheter
Mill. Mill. Mill. Mill.
kr. kr. kr. kr.
De 5 største byer . 19,15 5,57 2268 66,61 26,85 4795
De middelstore byer 15,39 2,01 1972 0,82 0,79 156
De små byer . . ^ 7,73 J)^ 1209 — —
Tilsammen 42,27 8,01 5449 67,43 27,64 4951
Tallene tyder på, at om byggeselskaper overhodet forekom
i denne tid i de små byer, har de i hvert fall vært få
og ubetydelige. I de 5 største byer derimot har
selskapenes boligbygging spillet en langt større rolle enn
enkeltmenns bygging. Byggeselskapene har således
bygget over dobbelt så mange leiligheter som enkeltmenn;
de ulike høiere beløp som har vært ydet til selskapene,
tyder likeledes på at disse gjennemgående har bygget
større leiligheter og derfor antagelig for en vesentlig del
har funnet sine medlemmer blandt litt bedre stillede
samfundslag, mens de privatpersoner, som på egen hånd
men med kommunal støtte har gått i gang med
boligbygging, sannsynligvis for en stor del har vært
småkårsfolk, som vil nøie sig med mindre og derfor billigere
leiligheter. Denne kommunale støtte av byggeselskapene
har for de 5 største byers vedkommende strukket sig
over hele tidsrummet 1914—28, men nådde maksimum
i 1922 og 1923; efter 1924 er det praktisk talt bare Oslo
og Bergen som fortsetter med bevilgninger av
heromhand-lede art. Videre var det i de største byer til å begynne
med bare aktieselskapsformen som fant støtte. Den
første garanti til et samvirkeselskap blev gitt i 1920, og
først i 1923 og særlig i 1924 nådde samvirkeselskapene
frem til støtte i betydeligere omfang innen de største
byer. I de middelstore byer er det næsten bare
samvirkeselskaper som har fått støtte, hvilket tyder på, at
aktieselskapsformen i det store og hele har vært begrenset
til de største byer. Her har den imidlertid spillet den
alt overveiende rolle. I årene 1914—28 blev således i
disse garantert for lån på vel 61 mill. kr. til aktieselskaper
og bare for 5\/2 mill. kr. til samvirkelag; og
nedskrivnings-bidragene til aktieselskaper utgjorde 24Vs mill. kr. og
til samvirkelag bare 2V2 mill. Mens aktieselskapene
bygget 4 142 leiligheter, skaffet samvirkelagene bare 653.
Ovenanførte opgaver gjelder bare de selskaper som har
opnådd kommunal støtte. Det er dog sikkerlig mange
flere byggeselskaper. Og der er ingen grunn til å anta,
at ikke også blandt disse aktieselskapsformen hittil har
vært den almindeligst forekommende i de største byer
(se om denne forms fortrin Gierløff i «Boligsak i by
og bygd» 1919, s. 159—60). Den overveiende del av
byggeaktieselskapene har formentlig vært sådanne der
bley dannet av en sluttet krets av boligsøkende, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
