Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Dahlerup ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
183
Dampmaskinen—Danmark
184
vendes heller ikke nu så meget på skib på grunn av
prisforholdene mellem kull og olje. I de seneste år er
kullpulverfyringen (s. d.) utviklet. Her blåses
finmalt stenkull inn i ildstedet med luft. Denne
fyrings-metode er allerede anvendt i ikke så få moderne
stasjonære kraftanlegg, spesielt hvor damptrykket er høit,
og begynnelsen er også gjort med dens anvendelse i
skib.
Dampmaskinen har deltatt i de senere års utvikling
av dampkraftanleggene (se Dampkjel). Den er blitt
tillempet for de høiere damptrykk og temperaturer, dog
kan ikke trykk vesentlig over 35 atmosfærer med fordel
anvendes i dampstempelmaskinen. For høiere trykk
kommer dampturbinen (s. d.) til anvendelse. Ved den
stasjonære dampstempelmaskin har ventiler vært anvendt i stor
utstrekning istedenfor sleid (d. glider) for regulering av
dampens inn- og utstrømning i cylinderen. Ved
skibsmaski-ner har derimot sleiden så godt som utelukkende vært
anvendt, men ventiler begynner nu også der å vinne innpass.
Ventiler åpner og stenger hurtigere enn sleid for dampens
gjennemstrømning og gir derved en fordelaktigere
damp-fordeling, foruten at de krever mindre drivkraft. På grunn
av kanalenes anordning ved ventiler blir også
temperaturforholdene fordelaktigere med derav følgende reduserte
varmetap. Den såkalte Lentz-maskin er forsynt med
ventiler. Den anvendes mest på skib og bygges her
i landet av Nylands verksted, Oslo, Trondhjems mekaniske
verksted og Porsgrunds mekaniske verksted. Det tidligere
kjente såkalte likestrømprinsipp har også vært
gjenop-tatt. Ved dette foregår dampens utstrømning efter
utrettet arbeide gjennem kanaler i cylinderveggen, som
avdekkes av stemplet. Dampen kan derfor sies å strømme
en vei, ikke frem og tilbake som ved de almindelige
stempelmaskiner. Herved opnåes bedre temperaturforhold,
altså redusert varmetap. Dette prinsipp kan kun
anvendes hvor utstrømningstrykket er lavt, ved fleretrins
maskiner altså kun for lavtrykkcylinder. Der bygges
nu for skibsbruk dobbelte totrins maskiner med
likestrøms utstrømning, bl. a. her i landet av Fredrikstad
mekaniske verksted og Akers mekaniske verksted, Oslo. Ved
begge de nevnte maskintyper er der opnådd en ikke
ubetydelig besparelse i dampforbruket. Fortetteranlegget er
også blitt adskillig forbedret så høiere vakuum opnåes. Den
kondenserte damp og luften som samles i fortetteren,
blir i denne hensikt utpumpet ved særskilte pumper,
luften i almindelighet ved en ejektorpumpe (s. d.). Ved
lavere vakuum anvendes hertil en felles pumpe,
luftpumpen.
Dampskib. D. har stadig øket i størrelse,
maskinkraft og fart. Almindelige lasteskib får nu en størrelse
optil 7 000 å 8 000 registertonn og en fart av 12 til 14
knop. Et av de største passasjerskib b3^gget i de senere
år er Nordtyske Lloyds «Bremen» på noget over 51 600
tonn gross. Den har en lengde av 286 m., bredde 31 m.
og er forsynt med dampturbiner på 130 000 effektive
hestekrefter, som gir den en fart av 27 å 28 knop. De
store passasjerskib er samtidig blitt utstyrt på den
mest komfortable og luksuriøse måte. Av specialtyper
som i de siste år særlig har vært utviklet og hvorav
et større antall har vært bygget, kan først og fremst
nevnes tankskib for transport av olje, hvor skroget er
opdelt i beholdere for oljen. Enn videre skal nevnes
skib for hvalfangst (hvalbåter) og hvalkokerier. Disse
siste er utstyrt med nødvendig maskineri og apparater
for behandling av den fangede hval og fremstilling av
av oljen. I de senere år har dieselmotorskib i stor
utstrekning avløst d., hvilket tydelig fremgår av
nedenstående opgave over den norske handelsflåtes størrelse
ved utgangen av 1930, sammenlignet med de i artikkelen
i bd. II inneholdte opgaver.
Handelsflåtens størrelse 31. desbr. 1930 ifl. Sjøfartskont )ict
dampskib dieselskib seilskib 1 lalt
Antall .... 1 990 1 782 1 181 niil)53
Br. reg. t. . . . 2 401 151 1 467 828 15 060 3 884 039
Dampturbin. D. har stadig funnet øket anvendelse
både i stasjonære anlegg og i de større skib. Den
egner sig særlig godt for høie damptr^^kk og
temperaturer, da den ikke har glidende flater som berøres av
den hete damp og hvor smøringen derfor vilde volde
vanskeligheter. D. utnytter også i særlig grad et høit
vakuum (lavt fortettertrykk), hvorfor et sådant alltid
anvendes for den. (Se Dampmaskinen.) D. får nu
alltid høit omdreiningstall for opnåelse av den best
mulige virkningsgrad. Hvor det høie omdreiningstall ikke
kan utnyttes direkte — som f. eks. på skib — anordnes
den med en utveksling, enten elektrisk eller ved
tannhjul. D. anordnes nu ofte som trinturbin med 2 eller
3 turbiner, som efter hverandre gjennemstrømmes av
den samme damp på samme måte som cylindrene i en
fleretrins dampstempelmaskin. Ofte er sådanne turbiner
ved tannhjulsutveksling forbundet med en og samme
aksel. D. arrangeres undertiden som avløpsturbin i
forbindelse med en dampstempelmaskin. Avløpsdampen
fra denne siste gjennemstrømmer i så fall turbinen og
utretter her ytterligere arbeide Herved opnåes en
betj^de-lig forbedring av økonomien. (Jfr. Skibsmaskine r).
Ved stasjonære anlegg med behov for damp til
opvarmning, kokning (f. eks. cellulosekokning) eller annet
anvendes ofte avløpsdampen fra d. hertil. I så fall arbeider
denne mot et høiere mottrykk og dens ydelse blir
derfor mindre, men den samlede økonomi av anlegget økes.
Danmark har nu et flateinnhold av 42 927 km.^.
Efter folkeavstemningen 1920 fikk D. «De Sønderjyske
landsdeler» (Nordslesvig), omfattende 4 000 km.^. Det
foreløbige opgjør av den 19. alm, folketelling i novbr.
1930 gir D. en folkemengde av 3 542 210. Tilveksten
siden foregående telling 1925 har utgjort 107 655 eller
3.1 Vo av folketallet i 1925, gjennemsnittlig pr. år 0.62 7o,
meget lavere enn nogensinne hittil kjent. Hovedstaden
(Kjøbenhavn, Fredriksberg og Gentofte kommune) har
771 753, provinsbyene ^85) tilsammen 788 462 og
landkommunene 1 981 995 innb. — Siste budgettforelegg
(1930—31, budgettåret ender 31. mars) utviser en
inn-tektssum på 321 739 000 kr. og en utgift på 311 116 000
kr. — Den samlede lengde av jernbanene var 1929
5 635 km. En jernbanebro over Lillebelt er under
arbeide. — Av havner er nyanlegg ved Hanstholm og
Hirtshals under arbeide. — D.s handelsflåte er 1931 på
734 skib, med tilsammen 1 123 086 tonn brutto, derav
har Kjøbenhavn 347 skib med 769 222 tonn. Færøiene har
46 skib med 8 910 tonn brutto. — Hæren. Ved lov av
7. august 1922 har hærens ordning gjennemgått en sterk
forandring, idet hæren i tilfelle av mobilisering i vesentlig
grad bygger på anvendelse av reservebefalingsmenn.
Samtidig er der foretatt innskrenkninger, spesielt m. h. t.
infanteriet. Hæren rekrutteres ved alm. verneplikt, men kun
et fast antall pr. år innkalles; resten går fri efter
loddtrekning. Tjenestetiden regnes fra det tyvende leveår,
og det utskrevne mannskap står 16 år i hæren.
Innbyggerne på Færøiene er fri verneplikt. — Efter at
der fra socialistisk hold var fremlagt forslag om hel
avrustning, fremla regjeringen i 1927 forslag til
n^^ord-ning av hæren. Dette forslag var oppe første gang i desbr.
1927 og annen gang i novbr. 1928. Forslaget blev
imidlertid oversendt en parlamentarisk kommisjon til
viderebehandling. Forslagets skjebne er ennu ikke avgjort,
men meget tyder på at D. vil gå til en reduksjon av
hæren. — Flåte. Den danske flåte har av nyere far-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
