Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Danmarkfjorden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
Danmarkfjorden— Dardel
186
tøier (linjen) 2 orlogsskib på 3 500 tonn deplasement,
13 torpedobåter, 6 undervannsbåter foruten minefartøier,
luftfartøier og skib til særlige formål. Enn videre råder
flåten av eldre fartøier (reserven) over 2 orlogsskib, 10
torpedobåter og 7 undervannsbåter. — Litteratur.
Nye navn som er stått frem i dette århundre er bl. a.
hjemstavnsskildrerne Marie Bregendahl, Th. Gravlund,
Th. Olesen Løkken og Harry Søiberg, videre Johs.
Buchholtz, R. Gandrup, J. Anker Larsen, S. Leopold og P.
Levin (død 1929), som alle har sin vesentligste styrke på
romanens og novellens område. Nogen bestemt retning
i nutidens danske litteratur lar sig vanskelig konstatere,
likeså litt som i de fleste andre lands moderne litteratur.
En stor del av de yngre forfattere veksler mellem
lyrikk, fortellende prosa, delvis også drama, således H.
Ahlmann, Knud Andersen, H. Bergstedt, E. Bønnelycke,
M. Børup, Tom Kristensen, Th. Larsen (død 1928) og
J. Paludan; andre som A.Juel og H. Seedorff Pedersen
er overveiende lyrikere. Den yngste forfattergenerasjon
i D. er for øvrig rik på navn, en stor del av disse
finnes representert i to antologier «Moderne dansk
lyrik» (1929) og «Moderne dansk prosa» (1930) — Som
dyrkere av litteraturhistorien må nevnes H. Brix, N.
Møller, Chr. Rimestad og P. V. Rubow, samt essayistene
J. Bukdahl, K. Elfelt, P. Hesselaa og Gai M. Woel. Av
oversikter over den n\^ere danske litteratur finnes Carl
S. Petersen og Vilh. Andersen «111. dansk
litteraturhistorie» (1924 ff.), H. Brix «D.s digtere» (1925—26), Jul.
Bomholt «Dansk digtning fra den industrielle revolution
til vore dage» (1930), Chr. Rimestad «Fra Stuckenberg til
Seedorff» (1924) samt E. Fredriksen «Moderne dansk
litteratur» (Sthm.1931). — Historie. Ved nyvalg efter
grunnlovsendringen opnådde venstre 52 mandater i Folketinget,
socialdemokratene 48, de konservative 27, de radikale 18 og
tyskerne 1, mens Landstinget fikk følgende sammensetning:
venstre 33, socialdemokratene 22, konservative 13 og
radikale 8. Støttet til de konservative begynte ministeriet
derefter avviklingen av den midlertidige krigslovgivning,
hvorved utgiftene efterhånden nedsattes i forhold til de
synkende inntekter; de siste søkte man å stimulere ved
innførelse av nye indirekte skatter. Dessuten gjennemførtes
en rekke sociale lover (lover om sykekasser, aldersrente og
arbeidsledighetsforsikring). 1922 gjennemførtes en ny
for-svarsordning og samme år en importregulering for visse
særlig kriseramte industrigrener. Tross regjeringens
bestrebelser falt kronen sterkt, og pengeverdenen
hjemsøktes av en rekke sammenbrudd, blandt hvilke
Landmandsbankens 1922 blev det føleligste. I de siste to
år viste regjeringen i det hele mer passivitet enn
tidligere, bl. a. på grunn av uoverensstemmelse med de
konservative om midlene til krisens bekjempelse,
hvorefter valget 1924 bragte det nederlag; socialdemokratiet
blev største parti i Folketinget med 55 mandater, venstre
fikk 45, konservative 28, radikale 20 og tyskerne 1.
Derimot bevarte venstre og konservative flertallet i
Landstinget. Th. Stauning dannet med radikal støtte det
første socialdemokratiske ministerium. Dette fremsatte
forslag om avrustning, bedriftsråd, økede sociale
utgifter o. 1., som det ikke lyktes å få vedtatt i
Landstinget. Imidlertid steg kronekursen under ny
erhvervs-krise atter til pari; ministeriet fremsatte forslag til
krisens bekjempelse og opløste Folketinget, da det ikke
kunde vinne de radikale for sitt forslag. Ved valget
1926 fikk socialdemokratene 53 mandater, venstre 47,
konservative 30, radikale 16, tyskerne 1, og et georgistisk
rettsparti representertes første gang med to mandater.
Med Nergaard som finansminister dannet Madsen-Mygdal
et rent vestreministerium med konservativ støtte. Dette
påtok sig å gjennemføre de upopulære nedskjæringer,
som kronestigningen hadde nødvendiggjort; herved sank
statens årlige utgifter med ca. 50 mill. kr., hvorefter
også de offentlige byrder nedsattes. Dessuten
gjennemførtes en ny kommunal valglov, hvorved skatterestanser
i høiere grad enn før utelukker fra valgrett, og videre
en lov om erhvervsfrihet. Endelig foreslo
forsvarsminister Brorsen en ny forsvarsordning, men kom herved
i strid med de konservative, som motsatte sig enhver
nedsettelse av de militære utgifter. 1929 bragte disse
ministeriet i mindretall ved å nekte å stemme for
budgettet. Ministeriet opløste derefter Folketinget; ved valget
fikk socialdemokratene 61 mandater, venstre 44,
konservative 24, radikale 16, rettsforbundet 3 og tyskerne 1 mandat,
hvorefter Stauning dannet et socialdemokratisk-radikalt
koalisjonsministerium med den radikale dr. Munch som
utenriksminister. Likesom det første ministerium Stauning
har dette ikke flertall i Landstinget og har derfor vanskelig
for å gjennemføre sitt program. En ny straffelov er dog
vedtatt 1930; av de øvrige regjeringsforslag samler
interessen sig særlig om nedrustningsforslaget,
trustlovs-forslaget og sociallovsforslaget. — På Færøiene har et
selvstyreparti i denne tid utfoldet en kraftig agitasjon
og kunnet notere en enkel valgseir ved Landstingsvalget
1928.
* Danmarkfjorden, 230 km. lang fjord på
Nordgrønland.
* Danmarkhavnen, Østgrønland, 76^45’ n. br
Benyttet som vinterhavn av Mylius Erichsens ekspedisjon
1906 — 08.
Dannat, William T., amer. maler, død 1929.
* Dannevig, Valentine (1872—), n. lærerinne, f. i
Tønsberg. Efter ophold i utlandet virket D. ved skoler
i Arendal og Tønsberg, fra 1896—1912 ved fru Ragna
Nielsens skole i Oslo, og har siden 1908 vært
bestyrerinne av Vestheim pikeskole smst. Har deltatt i
lærerorganisasjonen og i det kommunale liv, medlem av
Norske kvinners nasjonalråd, samt av Folkeforbundets
permanente mandatkommisjon i Genf i 1928,
Danning, Sophus Christian, d. musiker, død
1925.
* Danskegattet, Svalbard, sundet mellem
Amsterdam-øya og Danskøya.
^Danzig, fristad, 407 629 innb. (1929). (Stadtkreis D.—
med det i 1926 innlemmede Oliva — 236 064, Stadtkreis
Zoppot 30 835, landkredsene Danziger Hohe 53123,
Dan-ziger Niederung 33 601 og Grosses Werder 54006.) Ifølge
forfatningen av 11. aug. 1920 (som trådte ikraft 11. mai
1922) er «regjeringsdistriktet» D. ophørt å eksistere.
Den del som tilfalt Tyskland er innlemmet i
regjerings-distrikt Vestpreussen (under provinsen Østpreussen), det
øvrige er det som nu utgjør fristaden D. — D. styres
av en lovgivende forsamling, Volkstag, og et senat med
president. Regjeringssproget er tysk. Alle
samferdselsmidler er lagt under polsk forvaltning. Havnen
administreres av en havnekommisjon med like mange polske
og tyske medlemmer under forsæte av en schweizisk
president valgt av Folkeforbundet. Den nyanlagte
sær-polske havn Gdynia (s. d.) er blitt D. en farlig
konkurrent, likesom forholdet til Polen volder stadige
vanskeligheter. Foruten D. er de viktigste byer Ohra, Tiegenhof
og Neuteich.
* Darbow, Erica (1891—), n. operasangerinne, elev
av fru Gulbranson og Mme. Gahier, debuterte 1913 som
Pamina i «Tryllefløiten», sang samme år Garmen. Har
gjestet Stockholm og Kjøbenhavn o. a. st.
* Dardel, Nils Elias Christopher von (1888—),
sv. maler, f. i Bettna (Sodermanland). Studerte ved
Konst-akademien i Stockholm og i utlandet, særlig påvirket av
Matisse. En av de betydeligste av de moderne,
ekspresjonistiske malere i Sverige. Hans mest kjente
billede er «Den døende dandyn» (1918). Deltok i Goteborg-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
