Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ehrencron-Kidde ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
215
Eiken—Ekeby
216
forbindelse med Florø. Hovedvei projektert til Hyen.
Opgave over formue og inntekt foreligger ikke efter
utskillelsen fra Kinn.
Eiken, herred i Vest-Agder fylke, 297.99 km.^ med
864 innb. (1930); 2.9 pr. km.’^. Antatt formue 1929
1 939 000 kr., antatt inntekt 282 000 kr.
Eina, herred i Opland fylke, 104.66 km.^ med
1 340 innb. (1930); 12.8 pr. km.Kalkbrenneri. Meieri.
Antatt formue 1929 3 411 000 kr., antatt inntekt
552 000 kr.
Einbu, Sigurd (tidligere Enebo, navneforandring 1925),
n. astronom, bestyrer av meteorologisk stasjon i Dombås
1918—28. 2. utg. av «Gjennem stjerneverdenen I: Vår
sol og dens følge» utkom 1923, året efter kom 2. del,
«Melkeveiens soler» og 1926 som tillegg et «Stjernekart».
E. har dessuten på nynorsk utgitt «Stjernegransking i
gamall og ny tid» (1911) og «Soler og atom» (1930). Fikk
1926 «Fritiof Nansens belønning» for astronomiske
arbeider og 1931 «Gunnerusmedaljen».
* Einhyrningfjorden, Svalbard, er en 13 km. lang og
13 km. bred fjord på nordsiden av Barentsøya. E. munner
ut i Olgastredet og er mot vest forbundet med
Ginevra-botnen ved Hele^^sundet.
Einstein, Albert, t. fysiker. E. har deltatt aktivt
i utviklingen av de nye kvantemekaniske atomteorier.
Han blev i 1921 tildelt Nobelprisen i fysikk for sin
teori (av 1905) om den lyselektriske effekt.
* Einthoven [æVnthåfan], W i 11 e m (1860—1927),
holl. læge. Fra 1886 til sin død professor i fysiologi
ved universitetet i Leyden. Han konstruerte et
streng-galvanometer og på grunnlag av dette
elektrokardiografen, hvormed man kan registrere hjertets
elektriske aksjonsstrømmer i elektrokardiogrammet. Han viste
videre at visse hjertesykdommer gir karakteristiske
elektrokardiogrammer. For disse arbeider fikk han
Nobelprisen 1924.
* Eirik Raudes land er den del av Østgrønland
som ligger mellem 71° 30’ og 75 40’ n. br. Norges
Svalbard- og Ishavsråd foreslo i skrivelser til regjeringen
av 7. febr. og 5. mai 1931 at Norge skulde annektere
den del av Østgrønland som er utn^^ttet og kolonisert
av norske fangstfolk. 26. mai offentliggjorde rådets
arbeidsutvalg at man hadde sendt en slik skrivelse
til regjeringen. Dette fremkalte sterk kritikk fra
samtlige partier i stortingsmøte den 27. Hallvard Devold
(s. d., suppl.bd.) leder av Arktisk næringsdrift A/S.s
fangstekspedisjon innen dette område, annekterte
landet mellem GarIsbergfjorden og Besselsf:]orden i Kong
Håkon VII.s navn ved llaggheisning i Myggbukta 27. juni
og underrettet regjeringen telegrafisk herom. Han
foreslo samtidig at landet skulde kalles E, R. 1. 10. juli s. å.
blev okkupasjonen godkjent av den norske regjering
og landet lagt under norsk statshøihet; områdets grenser
blev fastsatt som ovenfor nevnt. Danmark som ikke
vilde godkjenne denne norske okkupasjon, har henvist
saken til den faste internasjonale domstol i Haag. Se
for øvrig Østgrønland (suppl.bd.).
Eitrem, Hans Thure Smith, n. skolemann.
Hektor i Larvik 1921, ved Oslo katedralskole 1927.
Formann i Filologenes og realistenes landsforening siden
1928.
Eitrem, Samson, n. filolog. E. utgav 1922—23
et par populær-videnskapelige småskrifter, bl. a.
«Overtro og trolldom hos de gamle grekere», samt oversettelse
av tre komedier av Menander. Fra 1924 medutgiver
av «Symbolae Osloenses», en rekke pu^blikasjoner om
klassiske emner, har dessuten utgitt avhandlinger om
papyrusfunn av magisk art. Utgav en «Latinsk
grammatikk» (1926) og «Ved Nilens bredder for et par tusen
år siden» (1930).
30 28* 26’ 24’ 22’ W
Eirik Raudes land.
’’Ekeby, Aagot, f. Paulsen (1887—), n.
skuespillerinne, debuterte i 1909 på den Nationale scene i Bergen
som Emily i Gustav Esmanns «Den kjære familje» og
har senere uavbrutt vært knyttet til dette teater. Hun
er i besiddelse av et djervt temperament og viser et
pågående mot overfor opgaver som krever hensynsløs
naturalisme, som Honka i «Flammen», Jenny Paulsen i
«Magdalena» og hovedrollen i «Therese Raquin». Hun
finner også treffende uttrykk for jevn borgerlig
hver-dagslighet som Gina Ekdal i «Vildanden» eller det helt
motsatte, det impulsive lune, som fru Lueretia i «Den
vægelsindede». Blandt hennes betydeligere roller må
også nevnes Petrine i «Ungen», fru Paalsbo i «Det
lykkelige valg», hovedrollen i Collett Vogts «Therese» og
fru Ulfstjerna i «Johan Ulfstjerna».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
