Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ekelund ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
217
Ekelund—Ekteskap
218
Ekelund, Otto (ikke Olof) Vilhelm, sv. forf. E.s
senere produksjon består vesentlig av essaysamlinger
og aforismer. En ny samling med titelen «Veri similia»
(ikke «Vera») kom 1916, likeså 2. samling av «Bocker
och vandringar» (1923). Andre samlinger er «Metron»
(1918), «Attiskt ifågelperspektiv» (1919), «På havsstranden»
(1922), «Sak och sken» (s. å.), «Levnadsståmning» (1925),
«Våst-ostligt» (s. å.) og «Passioner emellan» (1927). E.
er en ensom skikkelse i svensk litteratur, en
skjønn-hetsdyrker med antikken som sitt ideal; hans dikt er
oftest skrevet uten rim. Et bd. «Valda dikter» kom
1913, og hans «Samlade dikter» i 3 bd. 1921. E. har
også oversatt Leopardi og Petrarca.
Ekenæs, Jahn, n. maler, død 1920. I Nasjonalgalleriet
«Fra Kittelsviken ved Krøderen».
* Ekerold, Hagbert (1883—\ n. ingeniør, opholdt
sig i 12 år i de Forente stater, anleggsclief ved
kull-grubene ved Hiorthamn, Svalbard 1918—20. Tok
initiativet til oprettelse av en norsk meteorologisk og
radiostasjon på Jan Mayen. E. skaffet til veie penger for
dette foretagende og utrustet en ekspedisjon som bygget
stasjonen sommeren og høsten 1921. Han overvintret
og annekterte en del av øen for det Norske
meteorologiske institutt. Senere bosatt i de Forente stater.
* Ekkolodd, se Lod d (suppl.bd.).
* Ekman, Carl Gustaf (1872—), sv. politiker, f. i
Våstmanland, blev 1896 journalist og redigerte
forskjellige blader, 1913—18 «Aftontidningen» i Stockholm.
Fra 1911 er han medlem av første kammer og blev
snart en av de liberales førere. Han er tilhenger av
alkoholforbud, og hans krav om dette som
programpunkt førte 1923 til partiets sprengning, hvorefter E.
er fører for de frisinnede. Han var statsminister 1926
—28 og dannet efter ministeriet Lindmans fall i juni
1930 på ny et frisinnet ministerium, som hviler på en
meget usikker parlamentarisk basis. E.s politiske evne
ligger især i spillet mellem ytterpartiene.
* Ekman, Frans Gos ta Viktor (1890—), sv.
skuespiller, f. i Stockholm. Debuterte på Oscarsteatern
i 1908, hvorefter han i nogen år var på provins-turné,
i Helsingfors og ved teatret i Goteborg. Her gjorde
han sig fordelaktig bemerket og blev engagert ved
Svenska teatern i Sthm. fra 1913. De følgende 12 år
var en strålende karriere, fra rolle til rolle, fra sesong
til sesong la han stadig nytt land under sig; ved
systematisk og energisk arbeide erhvervet han sig det
fullkomne herredømme over stemme, plastikk,
maskeringskunst o. s. v. og blev hurtig en av publikums yndlinger.
Litt lenger tid tok det kanskje før man opdaget at han
forviten et smukt ydre og en betydelig charme eier
et ekte og omfangsrikt talent, stor fantasi og betydelig
intelligens. E. er nu ubestridt anerkjent som en av
Sveriges største skuespillere og har dessuten med glans
erobret både publikum og presse i Oslo, Kjøbenhavn
og Helsingfors. Efter Svenska teaterns brand i 1925
drev han i nogen år Oscarsteatern i kompani med
ekteparet Brunius. Av hans mange store roller kan nevnes
Armand i «Kameliadamen», prinsen i «Gamle
Heidelberg», Christian VII. i «Struensee», soldaten i «Graven
under Triumfbuen», Petruchio i «Troll kan temmes»,
Stanhope i «Reisen slutt» og Mosca i «Volpone». E.
har også med meget hell medvirket i flere store films,
hvorav særlig kan nevnes «Karl XII.» og «Klovnen»; han
utførte titelrollen i begge og spilte i den siste bl. a.
sammen med Féraudy.
* Ekmanbreen, Svalbard, er 31 km. lang og munner
i sjøen på vestsiden av Ekmanfjordens bunn.
* Ekmanfjorden, Svalbard, er en 20 km. lang og 6
km. bred fjordgren på nordsiden av Isfjorden.
* e. Kr., efter Kristi fødsel.
* Ekroll, Martin Hoff (1865—1916), overvintret
1894-95 på Edgeøya, Svalbard, hvor han drev fangst
og utførte meteorologiske observasjoner.
Eksekusjon. Ved lov av 9. juli 1926 er reglene om
tvangsfullbyrdelse i civilprocessloven av 13.
aug. 1^5 satt i\raft fra 1. juli 1927, jfr. for øvrig de
ved lov av 25. febr. 1927 og lov nr. 3 av 29. mai 1928
gjorte endringer. Om en konkursdebitors rett til
undtagelse fra utlegg, se lov av 14. aug. 1918 § 12.
Eksekutor. Ved den nye skiftelov av 21. febr. 1930
er i 16. kap. gitt nærmere regler om dødsboskifte ved
testamentfullbyrdere, deriblandt om kontroll med disse.
Forskrifter herom er i henhold hertil også utferdiget av
Justisdepartementet.
* Eksem, se E k z e m.
Ekshaustforgiftning, se Exhaustforgiftning
(suppl.bd.).
Ekspresjonisme i litteraturen. Særlig i Tyskland,
men også i andre land som led under Verdenskrigen og
dens eftervirkninger, optrådte i tiden under og efter krigen
en rekke skribenter som med forkjærlighet kalte sig
ekspresjonister. Deres verker kjennetegnedes ved en sterkt
ekstatisk stemning, som søkte uttrykk i en stil med et
raskt tempo, med korte, ophakkede setninger og sproglige
nydannelser. I dramaet vikle man innfange det evig
vekslende hos fenomenene, handlingen gikk frem i store sprang,
personene skulde være legemliggjørelser av menneskelig
vesensinnhold (mann, kvinne, soldat). Grelle emner blev
foretrukket, psykologiske utredninger og skildring av
tilstander redusertes til det minst mulige. Lyrikken
viste dels en lengselssyk religiøs stemning, dels en
temperamentsfull livsbekreftelse, I den novellistiske kunst
las vekten også på «fortettet» abstrakt fremstilling av
«det vesentlige», mens psykologi og miljøskildring
forsømtes. Ekspresjonistene anvendte megen tid og kraft
på abstrakt estetisk teoretisering. Som moteretning
avløstes e. i midten av tyve-årene av den såkalte «nye
saklighet».
Ekspropriasjon. Lov om skjønn, e.s-saken og
odels-løsning av 1. juni 1917 med endringer i lov nr. 2 av
29. mai 1928 gir nu reglene for e.-ens processuelle
gjennemførelse, se 2. kap. Disse regler trådte ved lov
av 25. febr. 1927 i kraft fra 1. juli 1927.
Ekteskap. Ekteskapets rettsvirkninger:
Straffen for e.s-brudd er ophevet ved lov av 4. juli 1927.
Ektefellers formuesforhold er nu ordnet
ved lov av 20. mai 1927. Lovens 1. kap. omhandler
underholdningsplikten og pålegger enhver
av ektefellene efter sin evne, bl. a. ved virksomhet i
hjemmet, å bidra til å skaff’e familien passende
underhold. Om dette forhold gis nærmere regler, bl. a. om
ektefellenes bidragsplikt overfor hverandre og plikt til å
oplyse om sine økonomiske forhold. Er samlivet
mellem ektefellene hevet, får reglene om bidragsplikten
tilsvarende anvendelse. Fylkesmannen skal efter
begjæring pålegge den ene ektefelle, som efter disse regler
plikter å yde tilskudd til underhold av den annen
ektefelle, å utrede bidrag i penger. En ektefelle som
hovedsakelig har skylden for ophevelsen av samlivet, har ikke
rett til bidrag hvis ikke særlige grunner taler for det.
I disse tilfelle kan fylkesmannen efter begjæring
pålegge den ene ektefelle å utlevere til den annen til bruk
løsøre, som ved ophøret av deres samliv hørte til det
felles innbo eller til den annen ektefelles arbeidsredskap,
i den utstrekning hvori det under hensyn til hver av
ektefellenes livsvilkår og omstendighetene for øvrig finnes
rimelig. 2. kap. har detaljerte bestemmelser om
retts-handler som binder den annen ekte fe Ile.
Under samlivet er hver av ektefellene i forhold til
tredjemann berettiget til på begges ansvar å foreta sådanne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
