- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
223-224

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Elassofyter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

223 Elektrisk bureau A/S—Elektriske kraftstasjoner 224

ledning registreres i en av kretsene efter dspartementets
})estemmelse. De til en registrert kraftledning knyttede
transformatoranlegg regnes som en del av ledningen.
Registreringen er frivillig, men vil være nødvendig hvis
ledningen skal pantsettes, idet viljesbestemt pant i
sterk-■strømsledningen efter lovens ikrafttreden ikke kan stiftes
med mindre ledningen er registrert. Den innbyrdes
fortrinsrett mellem forskjellige registrerte adkomster og
heftelser bestemmes ved registreringsdagen.

Elektrisk bureau A/S., Oslo. Spesialfabrikk for
automatiske og manuelle telefoncentraler, telefonapparater,
linje- og kabelmateriell, automatiske brandsignalanlegg,
politimelderanlegg samt automatiske tend- og slukkeanlegg
for større og mindre lysnett for by og land, elektriske
koke- og varmeapparater samt elektrisk
installasjons-materiell. Administrerende direktør (1931) er ingeniør
Albert S. Kvaal. Aktiekapitalen er 1.8 mill. kr.

Elektriske centraler, se Elektriske
kraft-t a s j o n e r (suppl.bd ).

Elektriske isolasjonsmaterialer (jfr. art. El ekt r.
isolatorer, bd. III). De e. i. som benyttes i større
målestokk til elektrisk adskillelse av ledere enten innbyrdes
eller fra jord (herunder jernstell i maskiner o. 1.), kan
sammenfattes således: 1. Rene naturprodukter.
Asbest anvendes til isolasjon av tråd som er utsatt
for høi temperatur. Den har liten mekanisk styrke og
op-tar fuktighet. Glimmer har stor fasthet mot elektrisk
gjennemslag, tåler varme og stort trykk. Det brukes
som isolasjon mellem kommutatorlamellene på elektriske
maskiner og til fremstilling av forskjellige
glimmerprodukter (se nedenfor). Marmor og skifer anvendes
til tavler for lavspente elektriske apparater,
underlags-plater for brytere o. 1. Disse stoffer inneholder ofte
ledende årer. Tre brukes vesentlig som
konstruksjonsmateriale til understøttelse av viklinger. I luft må det
være impregnert mot optagelse av fuktighet. 2. Kj
e-ramiske produkter. Glass anvendes i mindre
utstrekning til luftledningsisolatorer og for øvrig som
dielektrikum i elektriske kondensatorer. Porselen er
det overveiende materiale for støtteisolatorer og
gjennem-føringer i elektriske apparatanlegg samt for
luftledningsisolatorer. Det har vist sig at isolatorer som er
sammenkittet av flere deler, gjerne vil få sprekker med
érene på grunn av utvidelse av cementen. Man foretrekker
derfor nu isolatorer som er fremstillet i ett stykke.
Porselen anvendes også som pressede fasongstykker i
mange slags elektriske apparater. Steatitt o. 1.
kle-berstensprodukter anvendes som isolasjon i elektriske
varmeapparater. 3. Tekstilprodukter. Bomull
anvendes i form av tråd til omspinning av ledninger,
f. eks. til isolasjon av de enkelte ledere i maskin- og
transformatorviklinger. De ferdige spoler blir ofte
omviklet med bomullsbånd. Hvor der er liten plass til
isolasjonen, som i instrumenter og svakstrømapparater,
brukes silke omspinning. Også produkter av lin, hamp
og jute har en del anvendelse. 4. Papirprodukter.
Papir blir direkte som sådant brukt til isolasjon i
elektriske kabler. I form av spesielt fremstillet hård
kartong (gjerne kalt presspan) blir det brukt som
underlag for viklinger i maskiner og transformatorer.
Av papir i forbindelse med forskjellige lakker og
im-pregneringsstoffer blir der laget plater, cylindrer, rør,
•stenger og enkle formstykker. Disse produkter med
navn som pertinax, repelitt, turbonitt o.s.v. anvendes
meget i transformatorer og apparater. 5. Gummi og
guttaperka. Ren paragummi brukes til indre
hylle omkring ledninger til installasjonsøiemed. Den
meste gummiisolasjon er dog vulkanisert under
tilsetning av svovl, gammel gummi og andre stoffer,
:hvorved den oprinnelige hvite farve går over til grå.

Gummiisolasjon er elastisk og . gir en god beskyttelse
mot fuktighet. Hårdgummi eller ebonitt fåes ved
vidtdrevet vulkanisering og brukes som plater, stenger
og rør i elektriske apparater. Guttaperka er et
organisk produkt av stor likhet med gummi. Det
anvendes mest til ompresning om trådene i sjøkabel.
6. Glimmerprodukter, som mikanitt o. 1.
fremstilles av små glimmerstykker som blir klebet sammen
ved et isolerende bindemiddel under anvendelse av trykk
og varme. De anvendes meget til isolasjon av
høispen-ningsviklinger i maskiner. 7. Oljer. Linolje er
im-pregneringsmiddel for tøi-, papir- og treisolasjon.
Trans-formatorolje fremstilles av jordolje. Den må
tilfredsstille en rekke forskjellige betingelser. Fremforalt
må den være helt fri for fuktighet. Foiuten til
transformatorer brukes den også til fylling av oljebrytere
og andre høispenningsapparater. 8. Støpemasser.
Til lufttett fylling av de forskjellige apparater (f. eks.
kabelmuffer) er der bruk for isolerende støpemasser.
Kabelmasse (compound) inneholder naturlig asfalt i
blanding med tjære o. 1. Parafin og andre arter
voks brukes i spesielle øiemed. 9. Lakker. Som
impregnerings- og bestrykningsmidler for fiberstoffer
anvendes i stor utstrekning lakker. Disse består av
harpikser, kolofonium, skjellakk, tjære, guttaperka etc.,
som er opløst i terpentin, bensin, bensol, alkohol, linolje
o.s.v. Emaljelakk danner et fast og elastisk belegg,
den brukes til isolasjon om tynne tråder. Dens fordel
er det lille plassbehov og den gode varmeavgivelse.
10. Bakelitt er en kunstig fremstillet harpiks,
op-funnet av dr. L. H. Baekeland. Det danner basis for
lakker, impregneringsmidler og presstoffer med utmerkede
isolerende egenskaper. Av bakelitt blandet med
asbesteller tremel og farvestoff kan ved ophetning og presning
i former fremstilles de mest forskjelligartede isolerstykker,
som er motstandsdyktige mot almindelige mekaniske og
kjemiske påvirkninger. Dette stoff finner stadig mere
anvendelse, f. eks. i installasjonsmateriell og
instrumenter.

Elektriske kabler. Både for svakstrøms- og
sterk-strømsforbindelser er anvendelsen av underjordiske kabler
tiltatt meget i de senere år. For svakstrømledningenes
vedkommende er dette begrunnet dels deri at det blir
vanskelig å anbringe og drive et luftledningsnett med et
stort antall tråder i byer og tett bebyggede strøk, og
dels deri at der nu også forlanges mulighet for
telefonsamtaler over meget lange avstander, hvilket forutsetter
at linjene til enhver tid er i første klasses stand.
Lang-distansekabler blir utført med pupinisering eller som
Krarupkabler (se Telefonkabler, bd. IX).
Sterkstrøm-ledninger legges i kabel i beb3^ggede strøk og ved
sjø-krysninger. Med de stigende krav til overført ydelse
er driftsspenningene øket sterkt. Der finnes nu utført
trefasekabler for 60 000 volt og overføringer for 132 000
volt trefasestrøm bestående av tre enfasekabler. Dette
er blitt mulig ved stadige forbedringer av isolasjonen og
formgivningen. For de høieste spenninger er der i det
siste innført fylling av kabelen med olje under trykk.

* Elektriske kraftstasjoner. 1. Likestrøm
Utviklingen har medført at direkte fremstilling av
likestrøm fra de naturlige energikilder (brennstoff eller vann)
for tiden bare kommer på tale ved avgrensede
forsyningsområder av liten utstrekning, som en grend, en fabrikk,
et skib el. lign. For likestrømlevering til elektrokjemisk
industri forekommer kraftstasjoner av stor ydelse.
Kraftstasjonen for aluminiumfabrikken i Høyanger har således
7 aggregater å 3 000 kw. og Norsk hy dros kraftstasjon
på Vem’ork 10 aggregater å 2 X 6 000 kw. Ved den
forholdsvis lave spenning (ved de nevnte anlegg henholdsvis
300 og 500 volt) blir strømstyrken og ledningstverrsnittene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:10:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free