Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Elassofyter ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
221
Elassofyter—Elektrisitetslovgivning
222
en måned forlanges skiftet. Gjenlevende ektefelles
rådighet over det uskiftede bo omfatter ikke gaver i
misforhold til boets formue og aldri av fast eiendom uten
samtlige arvingers samtykke. Enhver av disse kan
ellers ved dom få gaven omstøtt, hvis mottageren
forstod eller burde forstå at ektefellen var uberettiget
dertil. Retten til uskifte ophører ved inngåelse av nytt e.
Boskifte kan gjenlevende til enhver tid forlange. M3aidig
særkullbarn kan forlange skifte, og arvinger iøvrig, når
gjenlevende forsømmer opfostringsplikt eller vanskjøtter
sine økonomiske anliggender eller ved utilbørlig adferd
vesentlig forminsker boet; om arvekreditorenes
betin-gelsesvise rett til å kreve avdødes bo utskilt og skiftet,
se skiftelovens § 81.
* Elassofy’ter, se Bakte ri o fager (suppl.bd.).
Elberling, G a r 1 A u g u s t, d. biblioteksmann, død
1925.
Elberling, Rudolf Emil, d. journalist og
bibliotekar, død 1927.
Eldegard, Sigurd, n. skuespiller og forf., har
senere bl. a. skrevet komediene «Sladre-Pollen» og
«By-fantane», et eventyrspill «Lisle Vedunder» og romanen
«Bård Asalvik» (1925).
Eldh, Carl Johan, sv. billedhugger. Av E.
opstilles i 1921 en [-monumentalfontene-]
{+monumentalfon-
tene+} ved Birger
Jarlsgatan i
Stockholm. Megen
op-sikt og debatt
vakte hans 3
nøkne
«idealsta-tuer» av
Strindberg, Fro ding og
Josephson som i
1923 fikk plass i
Stadshusets have
i Sthm.
Elektrisitet.
Studiet av den
elektriske
utladning i et luftfor
tynnet rum har
vist at der fra
den negative pol,
katoden,
utsendes en stråling
bestående av
negativt elektrisk
ladede partikler
— elektroner.
Disse har en
hastighet av omkring
Vio av
lyshastig-heten, og bærer
alle den samme
e.s-mengde, e =
4.774.10-lOESE.
Dette er den
minste e.s-mengde
som overhodet
er påvist. Den
blev bestemt med
stor nøiaktighet
av Millikan i 1910. Fra den positive pol utsendes en
stråling bestående av positivt elektrisk ladede partikler, de
såkalte protoner, som bærer den samme ladning som
elektronene. Protonens masse er lik vannstoffatomets masse
og er ca. 2 000 ganger større enn elektronets. De videre
undersøkelser har vist at alle atomer er opbygget av
protoner og elektroner, og at disse derfor kan betraktes
som de uratomer som opbygger hele verdensaltet
Vann-stoffatomet f. eks. består av en proton og en elektron.
De høiere atomer har en mere komplisert bygning, og
ifølge den B o h r s k e atomteori kan atomene betraktes
som planetsystemer med en positivt elektrisk ladet kjerne
(sol) i midten, som omkretses av negativt elektriske
elektroner. Jo høiere vi kommer i grunnstoffenes periodiske
system, desto mere komplisert blir disse planetsystemers
bygning. Denne intime sammenheng mellem materie og
e. er en av den naturvidenskapelige forsknings viktigste
resultater fra de senere år. L. d e B r o g 1 i e (s. d.)
fremsatte i 1925 den epokegjørende teori at elektroner
ikke kan betraktes utelukkende som partikler, men at
de samtidig har visse karakteristiske bølgeegenskaper.
Denne teori fremkom på grunnlag av studiet over lyset
og dets natur, idet det hadde vist sig at man for å
kunne beskrive lysfenomenene måtte tillegge ]yset såvel
bølge- som partikkelegenskaper. De Broglies teori om
e.ens og materiens bølgenatur blev allerede i 1927 på
en slående måte understøttet av eksperimenter. Det
lyktes i det år D a v i s s o n og G e r m e r å påvise
at en elektronstrøm som falt mot en krystall blev
av-bøiet langs bestemte retninger ganske som røntgenstrå
lene. Det nye syn på materien og e. som representeres
ved de Broglies teori, og som binder e., materie og
lys sammen under en felles beskrivelse, har vært av
overmåte stor betydning for utviklingen av atomteoriene
og den fysiske videnskap overhodet i de siste år.
Elektrisitetslovgivning. Der er utferdiget en lov
om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai
1929 som avløser de tilsvarende bestemmelser i lov av
16. mai 1896 med de senere tilleggslover. Av de nye
bestemmelser i loven fremheves: § 2 åpner adgang til i
forskriftene å innta bestemmelser siktende til å hindre
at elektriske anlegg unødig virker skjemmende på
omgivelsene. Ifølge § 11 kan det påbys at visse arter eller
typer av materiell og apparater for elektriske anlegg
skal underkastes kontroll. Materiell og apparater for
hvilke sådan kontroll er påbudt, må ikke omsettes eller
anvendes her i riket før vedkommende art eller type er
kontrollert og godkjent. Denne offentlige kontroll er
ikke trådt i virksomhet, idet de nærmere regler for dens
gjennemførelse ennu ikke er utferdiget. Der øves dog
også nu en viss kontroll, idet de større elektrisitetsverker
i byene og på landet i egen interesse har etablert
kontroll med det elektriske materiell på sine installasjoner,
men denne kontroll er frivillig. Ifølge § 12 kan det
påbys at utførelse eller reparasjon av visse elektriske
anlegg skal foretas av en sakkyndig arbeidsleder og at
driften av visse elektriske anlegg skal foreståes av en
sakkyndig driftsleder samt at montører som selvstendig
arbeider med utførelse og reparasjon av elektriske
anlegg, skal ha visse kvalifikasjoner. Arbeidsdepartementet
har 2. aug. 1929 utferdiget bestemmelser inneholdende
tillegg til og endringer i de tidligere gjeldende
forskrifter for elektriske anlegg av 17. desbr. 1919 med
tillegg. Videre er der 1. juli 1927 utferdiget en lov om
registrering av elektriske kraftledninger.
De tidligere gjeldende regler om tinglysning av pant i
elektriske ledninger var nemlig lite praktiske, særlig fordi
en ledning intet særskilt folium hadde i panteregistret
og panteretten derfor måtte anmerkes på alle de
eiendommer hvor selve ledningen var anmerket. Ifølge den
nevnte lov skal der nu for hvert tinglysningsdistrikt
føres et register (kraftledningsregister) for høispente
sterk-strømsledninger som er anlagt for statens regning eller med
hjemmel av en konsesjon. Registrering av en kraftledning
skjer i den embedskrets hvor ledningen er. Strekker
ledningen sig gjennem flere embedskretser, skal den hele
Carl J. FJdh «Diktaren». August Strindberg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
