Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Elektriske motstandsapparater ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
229 Elektr. motstandsapp.—Elektr. kraftoverføring 230
overføring). Effekttapene i e. m. og t. går over i varme.
Nu tåler de anvendte isolasjonsmaterialer kun en begrenset
opvarmning, og man har derfor i de forskjellige lands
elektrotekniske normer (s. d. suppl.bd., sp. 233) fastsatt
grenser for de tillatte temperaturer under drift. Ved
anvendelse av kunstig kjøling, f eks. ved ventilatorer, er der
op-nådd vesentlig forbedret varmebortførsel, som tillater høiere
utnyttelse av materialene i de elektriske og magnetiske
kretser, hvilket betyr reduksjon av vekt og dimensjoner. Den
i det siste innførte
elektriske sveisning (s. d.)
istedenfor støpning av de rent
mekaniske deler virker
også til å minske vektene.
Elektriske
motstands-apparater. Som
strømførende leUer i et e. m. kan
også benyttes en elektrolytt
(se Elektrolyse), særlig
når strømmen er
vekselstrøm, idet der da ikke
skjer nogen spaltning av
elektrolytten.
Grafittpro-dukter og andre
elektrokjemisk fremstilte stoffer
blir også brukt til spesielle
øiemed.
Elektriske ovner finner
en stadig økende anvendelse
i industrien som smelte-,
gløde- og tørkeovner. I
metallindustrien brukes e.
o. til smeltning av messing,
bronse, n3^sølv, aluminium,
nikkellegeringer etc.
Ovns-typene er vesentlig 1.
induksjonsovner for
almindelig vekselstrøm, 2.
lysbue-stråleovner og 3.
høifrek-vensovner. Angående 1., se
Elektrisk ovn (bd. III),
ved type 2. brenner lysbuen
mellem grafittelektroder
over smelteinnsatsen, ved
type 3. sendes strøm av
500—20 000 perioder/sek.
gjennem en spole som
omgir den cylindriske
smeltedigel, hvorved der opstår
induksjonsstrømmer av
tilsvarende periodetall i
innsatsen. — For fremstilling
av jern og stål direkte av
erts har der vært forsøkt
forskjellige utførelser av lysbueovner. Angående de tidligere
typer, se Masovn, elektrisk (bd. VII). En nyere type
(ved A/S. «Ghr.a Spigerverk») benytter Soderbergs
kontinuerlige elektrode. Denne er oventil forlenget med en
mantel av jernblikk, hvori stampes antrasittkorn,
koks-pulver, bek og tjære. Eftersom det hele litt efter litt
senkes, idet den nedre del av elektroden brenner bort,
går blandingen over til å bli en godt ledende elektrode.
En annen metode (A/S. «Norsk Stål») går ut på reduksjon
av malmen ved gasser som blir regenereret i en
høi-spent lysbueovn. Mere almindelig er e. o. for raffinering
av råjern til stål. Der anvendes mange forskjellige
typer av strømgjennemgangs-, lysbue-og induksjonsovner.
De større ovner, for optil 50 tonns innsats og 6 000 kw.
ydelse, forsynes med automatisk elektroderegulering. —
Forskjellige utførelser av ovner med elektroder anvendes
for fremstilling av en rekke metaller og legeringer, samt
grafitt, karbid, fosfor etc. — Glødeovner brukes i stor
målestokk til utglødning av de forskjelligste metall- og
glassprodukter før og efter de enkelte bearbeidelsestrin.
Strømmen ledes gjennem motstandselementer av
passende materiale og form. Disse er oftest anordnet i
kjeramiske isolerende formstykker langs veggene eller
i bunnen av ovnskammeret. Der kan innrettes
automatisk temperaturregulering, idet reguleringsorganer for
den tilførte spenning
påvirkes av
temperaturmåle-innretninger. —
Tørke-ovner utføres likeledes med
motstandselementer. De
brukes til ophetning av
gjenstander som er blitt
overstrøket med lakker
eller emalje. I den
elektrotekniske industri
anvendes sådanne ovner for
uttørring av isolasjonen i
viklinger.
Elektrisk kokning.
Bekvembeten og
rensligheten ved e. k. og
stek-ning gjør at den vinner
stadig større utbredelse
hvor strømmen er
nogenlunde billig, d. v. s. særlig
i Norge, Sverige og Schweiz.
De apparater som hyppigst
benyttes, er varmeplater
med helt innbyggede
elementer og planslepet
varmeflate av støpejern
samt elektriske stekeovner
og varmeskap med
elementer i bunn og tak.
Disse enkeltdeler blir også
bygget sammen til
komfyrer. Elementene utføres
oftest av kromnikkeltråd.
Isolasjonen må være
varmebestandig, som
kjeramiske stoffer, glimmer og
enkelte metalloksyder. For
å redusere det maksimale
strømforbruk er der innført
apparater med
varmemagasin. Ved disse står en
mindre strømmengde
stadig innkoblet for å holde
«magasinet», et mot
varmetap godt isolert vannbad,
en støpejerns- eller kleberstensblokk, på en passende
temperatur for tilberedelse av maten. Disse apparater
vil dog på grunn av det uundgåelige stadige varmetap
ha et større kilowatt-timeforbruk enn sådanne uten
magasin. Det beror derfor bl. a. på betalingsmåten for
strømmen hvilken type er fordelaktigst. For å opnå
en god varmeovergang fra varmeplate til kokekar er
det av viktighet at kokekaret har en helt plan bunnflate.
Elektrisk kraftoverføring. Med de stigende ydelser
og overføringsavstander er der skjedd en stadig økning
av overføringsspenningene. Den høieste hittil
forekommende spenning i Norge er 130 000 volt (Nore), men
i utlandet finnes flere overføringer med 220 000 volt.
Den teknisk-økonomiske grense for spenningen ved
trefase-vekselstrømanlegg synes for tiden å ligge ved
400 000 volt. For meget store ydelser og lange av-
Jernlikerelter med 12 anoder, for 6000 ampere, 800 volt likestrøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
