Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Elektriske motstandsapparater ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
131
Elektrisk lys—Elektrometallurgi
232
stander er den høispente likestrøm igjen kommet på
tale. Et overføringssystem for denne strømart blev
utarbeidet av den schweiziske ingeniør Thury allerede i
1889, Det anvendes fremdeles i nogen få eldre anlegg,
hvor seriekoblede maskiner med 5 000 volt spenning
gir en samlet overføringsspenning av 100 000 volt. For
den senere tids store projekter, som f. eks. overføringen
fra Norge til Tyskland, må der regnes med det
mangedobbelte av denne spenning.
Elektrisk lys. De nu almindelige elektriske lamper
har en spiralviklet glødetråd av wolfram og er fylt med
kvelstoff av noget under atmosfæretrykk. På grunn av den
høie temperatur virker den lysende tråd sterkt blendende,
derfor må enten lampekolben være laget av lysspredende
glass eller lampen må anbringes i en egnet armatur.
Buelamper anvendes kun for spesielle øiemed.
Kvikk-sølvdamplamper (se Belysning, bd. 1) har foruten som
arbeidslys i enkelte industrigrener fått en mere
almindelig medisinsk betonet anvendelse på grunn av den store
mengde ultrafiolette stråler som de frembringer. 1 den
senere tid er der utviklet praktisk brukbare lyskilder
på grunnlag av den elektriske strømledning i fortynnede
gasser. Lange, tynne glassrør forsynes med en elektrode
i hver ende og fylles med f. eks. neon, argon, helium,
kullsyre eller kvelstoff under lavt trykk. Når der settes
en passende spenning mellem elektrodene, vil gassen
lyse med en karakteristisk farve. Ved å endre fyllingens
sammensetning og trykk kan man få et stort utvalg i
farver. Da man har stor frihet i formningen av rørene
til bokstaver og figurer, er dette belysningsmiddel blitt
meget anvendt i reklamens tjeneste. Hittil er rørene
gjerne blitt utført for spenninger omkring 2 000—20 000
volt, således at strømmen til et sådant lysanlegg måtte
optransformeres fra den vanlige lavspente
fordelings-spenning i en liten transformator. 1 det siste er det
imidlertid lykkes å fremstille rør for driftsspenninger
helt ned til 100 volt. Da rørlyset kan utføres slik at
det gir vesentl’g større lysutbytte pr. watt enn
gløde-lys, og rørene dessuten har en lang levetid, er det å
vente at det vil vinne terreng i fremtiden.
Elektrisk opvarmning av husrum har vunnet en
del innpass hvor der kan fåes billig strøm. Dens
fordeler er: liten betjening, god reguleringsevne, renslighet,
stor frihet i utformningen og anbringelsen av
varmeelemen-tene. Hvor elementene er anbragt inne i vedkommende
rum, skjer varmeavgivelsen stort sett ved konveksjon, ved
at luften strømmer forbi de varmeavgivende flater, og
ved stråling, hvorved personer, gjenstander og vegger
blir direkte opvarmet av de mottatte varmestråler.
F’orholdet mellem de varmemengder som avgis på de to
måter, avhenger av varmetlatenes utførelse, temperatur
og anbringelse. De ovner hvor mere enn 1/3 av den
samlede varmemengde avgis ved stråling, benevnes gjerne
stråleovner. Mest brukt er forholdsvis små transportable
ovner for lokalopvarmning i rummet og for opvarmning
i overgangstiden vår og høst. Av systemer for
fullstendig elektrisk opvarmning av hus er vesentlig anvendt
følgende: 1. Elektrisk kjelanlegg for varmt vann eller
damp i forbindelse med rørnett og radiatorer som i
vanlige centralvarnieanlegg. Varmeutviklingen i kjelen
kan enten skje ved at strømmen går gjennem
elementer av motstandstråd eller ved at den går direkte
gjennem vannet mellem elektroder av jern
(elektro-dekjel). Det elektriske kjelanlegg kan kombineres
med akkumuleringsanlegg for varmt vann eller damp,
eller med kjeler for almindelig f3^ring, således at den
elektriske energi fortrinsvis blir benyttet i tider da der
er billig kraft til disposisjon. 2. Direkte virkende
elektriske elementer med lav overflatetemperatur fordelt
best mulig i rummene for å gi jevn lufttemperatur.
Elementene har gjerne form av rør eller plater. I
kirker, skoler o. 1. blir de anbragt under benkene, andre
steder må de anbringes langs veggene eller i taket.
3. Direkte virkende elementer med høi
overflatetemperatur som særlig tilsikter strålevirkning. De må enten
anbringes høit oppe på veggene og i taket eller forsynes
med passende beskyttelsesanordninger så de ikke
forårsaker antendelse eller annen skade. — Ved elektrisk
opvarmning kan der anordnes fullstendig automatisk
regulering, så temperaturen i rummet alltid er som ønsket.
Det er videre mulig å utforme det elektriske
varmeanlegg således at varmebehovet blir mindre enn ved andre
opvarmningsmåter.
Elektrisk sporvei. Utviklingen ved sporveiene
kjennetegnes vesentlig ved innførelsen av større, men
forholdsvis lettere vogner samt ved anvendelsen av
enmanns-betjening på linjer med mindre trafikk. Vektreduksjonen,
som er gjort mulig ved den almindelige tekniske
utvikling i materialer og konstruksjoner, gir mindre
strømforbruk og slitasje på skinnene. Enmanns-betjeningen
er i mange tilfelle blitt en økonomisk nødvendighet på
grunn av de stigende lønninger og konkurransen fra biler
og busser. — Vognenes bremsesystemer er de tidligere
kjente: 1. Den mekaniske håndbremse,hvor man trykker
bremseklossene mot hjulene ved å dreie på et
hånd-hjul. 2. Den elektriske bremse, hvor man ved hjelp av
«kontrolleren» kobler om motorene fra kjørestrømkretsen
til generatorvirkning på bremsemotstandene. 3. Den
elektromagnetiske bremse, som mest anvendes på
til-hengervogner, således at en del av motorvognens
bremsestrøm går gjennem elektromagneter, som trykker
bremseklossene mot hjulene. 4. Luftbremsen, som enten
arbeider med vakuum eller trykkluft, til hvis fremstilling
vognen må ha en motordrevet pumpe. 5. Den
elektromagnetiske skinnebremse, hvor bremseklosser der er
utformet som elektromagneter, suger sig fast i skinnene.
6. Motstrømsbremsing, hvorved motorene kobles om til
den annen kjøreretning De to sistnevnte er å betrakte som
nødbremser. Ved den stadig stigende ydelse av de
elektriske anlegg mister pufferbatteriene mere og mere sin
bet^^dning. Strømforsyningen til sporveiene skjer nu
overveiende fra store vekselstrømnett gjennem omformere
eller likerettere. Omformerstasjonene innrettes h^q^pig
således at de ikke trenger stadig tilsyn, idet automatiske
apparater besørger de normale koblinger og overvåker
driften.
* Elektrokardiograf, se Einthoven, Willem
(suppi.bd.).
Elektrokjemisk industri. Utenfor
elektrometal-lurgien (s. d.) er den viktigste nyere utvikling skjedd på
kvelstoffindustriens område, særlig ved innførelsen av
den syntetiske ammoniakkfremstilling. Ved den såkalte
Haber-Bosch-metode, i den form som anvendes av Norsk
Hydro, fremstilles rent vannstoff ved elektrolyse av vann.
Vannstoffet blandes med kvelstoff, som fåes ved
fraksjonert destillasjon av flytende luft, blandingen føres under ca.
250 atmosfærers trjd^k inn i en synteseovn, hvor den passerer
en katalysator (f. eks. jernoksyd, preparert på en
bestemt måte), som ved 5—-600°G. bringer de to gasser
til å danne ammoniakk. Denne fordampes og blandes
med luft og surstoff, hvorefter den nye blanding i
spesielle ovner forbrenner til kvelstoffoksyd og vanndamp.
Av disse kvelstoffoksyder fåes som ved Hydros tidligere
metoder salpetersyre og kalksalpeter. — Elektrolytisk
fremstilt vannstoff anvendes også i fettindustrien til
herdning av olje.
Elektrometallurgi. Der er i det senere fremkommet
to nye norske metoder til fremstilling av jern og stål
av erts i elektriske ovner. Disse anvendes dog ennu
kun i nogen enkelte mindre bedrifter. Derimot har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
