Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fåberg ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
249
Fåberg—Fading
250
F.
Fåberg, herred i Opland fylke, 476.16 km.® med
7 161 innb. (1930); 15 pr. km.^ Kjøkkenskole.
Skog-og sagbrnksskole. Antatt formue 1929 20 859 000 kr.,
antatt inntekt 4 075 000 kr.
Fåhræus, Klas Valter, sv. forf., har videre utgitt
to samlinger «Konstkritiska essayer» (1924 og 1929).
* Faanes, Haakon (1884—), n. elektrotekniker, f. i
Frosta, ingeniørofficer 1911, utdannet som elektroingenør
ved Norges tekniske høiskole 1914, assistent i
elektroteknikk sammesteds 1914, dosent ved Sjøkrigsskolen 1917,
drifts- og overingeniør ved Trondheims elektrisitetsverk
1918—29, professor i vekselstrømsteknikk ved Norges
tekniske høiskole 1929. Har publisert flere
videnskapelige avhandlinger over vekselstrømmer, jordforbindelser
m. v., vesentlig i «Elektroteknisk tidsskrift».
Fabre [få’bdr], Em ile (1869—), fr. dramatiker, f.
i Metz. F. var først forretningsmann, derpå journalist,
og fikk i 1894 opført et skuespill, «Gomme ils sont tous».
I 1895 kom «L’argent», det siste stykke som blev spilt
på Théåtre Libre, 1897 «Le bien d’autrui». «La vie
pub-lique» (1901) er en satire over politiske forhold, «Les
ventres dores» (1905) over finansverdenen, «Les
saute-relles»» (1909) over st^^ret i koloniene. I 1914 blev F.
leder av det franske nasjonalteater.
Fabre, Jean Henri (i bd. HI står feilaktig Jules Henri).
Fabricius, Knud, d. historiker, har senere bl. a.
utgitt «Kongeloven» (1920), «Troels Lund» (1921),
«Re-gensen gennem hundrede aar» (1923—25), foruten mange
historiske avhandlinger i tidsskrifter.
* Facta, Lui gi (1861 — 1930), ital. politiker, advokat,
1897 medlem av deputertkammeret som tilhenger av
Giolitti, var 1910—14 finansminister i Luzzattis og
Gio-littis ministerier, 1919 justisminister under Orlando, blev
febr. 1922 statsminister og innenriksminister og førte
forsætet ved Genovakonferansen mars—april s. å. Overfor
den voksende uro i landet som følge av kommunistenes
og fascistenes stridigheter formådde F. ikke å
oprett-holde ordenen, og oktbr. 1922 vek han for et fascistisk
ultimatum.
Fadermord. I setningen «Forsettlig drap etc.» skal
der stå «fengsel i 6 år», (ikke «6 måneder»).
Fadermorder, spøkefullt navn på den høie, stive
snipp (halskrave) med skarpe opadrettede hjørner, som
bruktes i første halvdel av 19. århundre.
* Fading [fe^’dbi], er det eng. uttrykk for en bestemt
slags variasjon i styrken av signaler som ad
radiotelegrafisk eller telefonisk vei overføres fra et sted til et
annet. Det engelske ord anvendes internasjonalt, således
på fransk og til dels også på tysk. Selve fenomenet
skyldes variasjoner i atmosfærens elektriske tilstand. Fra
en radiostasjon, telegraf-, telefon-, kringkasting- eller
bil-ledsender utsendes elektromagnetiske bølger (se nærmere
under Radiotelegrafi og-telefoni). Disse bølger følger
til dels jordens overflate og er utsatt for absorbsjon langs
jordoverflaten mellem sender og mottager, men en del
av energien stråler også opover i atmosfæren.
Absorb-sjonen langs jordoverflaten er betydelig mindre for de
lengere bølger (lavere frekvenser) enn for de kortere bølger
(høiere frekvenser). De bølger som stråler opover i
atmosfæren, absorberes dels av luften og de lag av skyer og
jonisert luft (ledende luft) som de må passere, men for
en meget vesentlig del kan bølgene bli reflektert av ett
eller flere sterkt joniserte eller på annen måte ledende
luftlag, de såkalte «Heavyside-Kenellylag» som ligger i
varierende høide over jordoverflaten. Når man derfor
mottar signaler fra en radiostasjon som sender med lange
bølger, f. eks. over 1 000 meter, er det for den vesentlige
del den direkte bølge, jordbølgen, man mottar. Ved
mottagning fra en stasjon som benytter kortere bølger vil
man bare få jordbølgen i en forholdsvis kort avstand fra
senderen. Kommer man lengere unda, vil man i tilfelle
bare motta den reflekterte bølge. Atmosfærens elektriske
egenskaper er imidlertid meget sterkt varierende og
spesielt sterkt avhengig av sollyset. Om dagen ligger de
ledende luftlag som reflekterer bølgene, meget lavt og
varierer sterkt i form og høide. Refleksjonsforholdene
blir da uheldige for f. eks. de bølgelengder som ofte
benyttes for kringkasting. Man kan om dagen ikke motta
fjerntliggende kringkastere på disse bølgelengder.
Kring-kastere som benytter lengere bølgelengder, blir svakere,
men til gjengjeld stabilere, idet man fra disse siste bare
mottar jordbølgen. Om natten derimot ligger de ledende
luftlag meget høiere oppe og befordrer refleksjonen på
en slik måte at mottagningen av kringkastere med
kortere bølger blir mulig på meget lengere avstander, mens
mottagningen av kringkastere med lengere bølger blir
kraftigere, men samtidig mindre stabil. Imidlertid er
atmosfærens tilstand meget variabel. Dette influerer på
refleksjonsforholdene slik at i ett øieblikk kommer
signalene meget kraftig inn for i næste øieblikk å forsvinne
(fade ut som det kalles). Efter en kortere eller lengere
tid tiltar signalene igjen i styrke. F. skyldes altså
variasjoner i atmosfærens elektriske tilstand og gjør sig
sterkere gjeldende for korte enn for lange bølger. En annen
form for variasjon av de fra en radiostasjon kommende
signaler som særlig har betydning for kringkastere og
som også ofte betegnes med f,, skyldes interferens mellem
jordbølgen og den reflekterte bølge. Denne interferens
op-trer gjerne i en ring omkring senderen, hvor styrken av
den direkte og den indirekte bølge er av samme
størrel-sesordning. I det ene øieblikk vil jordbølgen og den
reflekterte bølge samarbeide og gi sterke signaler, mens
de i næste øieblikk motarbeider hverandre, og signalene
blir svakere. Også her ligger årsaken til variasjonene i
forandring av atmosfærens tilstand, altså i variasjon av
den reflekterte bølge. Virkningen av denne interferens
kan være en dobbelt. Enten betyr den bare forandring
i styrke, amplitudevariasjon eller pumping som den ofte
kalles, eller den kan også bevirke forvrengning, d. v. s.,
musikken som skal overføres blir falsk, eller talen blir
uklar eller endog helt uforståelig. Variasjonene skjer
ved denne form for f. gjerne mere periodisk med
forholdsvis korte perioder. Størrelsen av den ring innenfor
hvilken en slik f. optrer, avhenger av
absorbsjonsforhol-dene omkring senderen. For Oslo kringkaster kan man
regne med at ringen forsåvidt angår forvrengnings-f. ligger
mellem 60 og 200 kilometer fra Oslo, mens pumpingen
eller styrkevariasjonen kan merkes enda lenger bort. For
meget korte bølger, vesentlig under 100 meter, arbeides
det ofte bare med den reflekterte bølge. F.s innflytelse
er derfor av avgjørende betydning. Erfaring har lært
oss, hvad for øvrig også teorien viser, at f. er meget
forskjellig for de forskjellige bølgelengder. Ved
kortbølge-ekspedisjonen på lengere avstander må man derfor ofte
benytte forskjellige bølgelengder alt efter årstid og tid
på døgnet. Enn videre opretter man ofte flere
mottager-stasjoner som ligger noget adskilt fra hverandre.
Signalene samles så fra de forskjellige mottagere. Styrken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
