Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fagskoler ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
253
Fagskoler—Falck
254
begynner å skille mellem legale og illegale
arbeidskonflikter — av staten tillatte eller efter loven utillatelige
arbeidskamper. En følge av disse lover er da på den
ene side en stadig sterkere innspinning av
fagorganisasjonene i statene, samtidig med stadig forekommende
rivninger eller processer mellem de enkelte fagorganiserte
eller mellem fagorganisasjonen og staten. Det følger med
det intime samarbeide mellem de politiske arbeiderpartier
og f. at f.s ledende menn også i stor utstrekning i
mange land får bestemmende innflytelse på de
socialdemokratiske partiers politikk. — De ovennevnte
fagorganisasjoner er de som sterkest trer frem i Europas
demokratiske land. Men man kan i disse land ikke
se bort fra faglige organisasjoner på annet grunnlag.
Man finner i de katolske land (f. eks. i Tyskland)
betydelige katolske fagforeninger, hvis programgrunnlag
ikke stiller dem i noget kampforhold til det kapitalistiske
system eller den borgerlige stat, og hvis fellesidé er av
religiøs art. For det tyske katolske centrumsparti
danner disse en betydningsfull basis, og det tyske rikes
kansler i årene 1929 — 31 Briining hadde gjort sin
karriere som sekretær for disse fagforeninger. Heller ikke
kan man i disse land se bort fra den
syndikalistiske f., som på grunnlag av rent syndikalistiske eller
ofte anarko-syndikalistiske teorier danner en selvstendig
bevegelse uten ringeste forbindelse enten med de
socialdemokratiske partier eller de faglige organisasjoner som
tilhører Amsterdam eller fagforbundsinternasjonalene. Den
syndikalistiske f. har dog i likhet med den anarkistiske
bevegelse sin hovedvekt i agrarlandene — sydeuropéiske
og syd-amerikanske land. Siden 1909 har der også i
Sverige bestått en ganske sterk syndikalistisk
organisasjon. En særlig betydning har den syndikalistiske
bevegelse hatt under den spanske omveltning 1931, hvor
den representerte det social-revolusjonære krav. Også
den syndikalistiske faglige bevegelse er organisert i en
internasjonale, med sæte i Berlin. Medlemstallet er
usikkert. Da ordet «syndikalisme» i enkelte sprog er
ensbetydende med faglig, må det ikke forvirre at der
f. eks. i Frankrike består flere «syndikalistiske»
sammenslutninger. Ordet benyttes her såvel for den
reformistiske, den kommunistiske og den syndikalistiske
organi-sjon. Syndikalismen er ikke en marxistisk-socialistisk
bevegelse. Den bygger langt mere på Georges Sorels
syndikalistiske og Bakunin-Krapotkins anarkistiske
teorier. — Ovenfor er allerede nevnt den særlige stilling
de russiske fagforeninger (se bd. III, sp. 696) er kommet i.
Også de har selvsagt stadig mere utviklet sig til
statsorganer, men med en ganske annen opgave og et annet
arlieidsområde enn f. i den kapitalistiske stat.
Efterhånden som de er blitt sterkere isolert fra Europa, har
de i likhet med den kommunistiske bevegelse for øvrig
søkt å erobre venner i den unge f. som den voksende
industrielle arbeiderklasse i de asiatiske land bygger op.
Stort sett faller den programmessige innstilling sammen
med den leninistisk-kommunistiske innstilling i den
3. Internasjonale. Tross den voldsomme kapitalistiske
utvikling er de Forente stater fremdeles et land hvor f.,
like lite som den socialistiske bevegelse for øvrig, har
formådd å vokse sig sterk. Den gamle, særdeles
kampdyktige syndikalistiske bevegelse I. W. W. (Industrial workers
of the world) synes i det siste tiår å ha inntatt en langt
mindre betydelig stilling i det amerikanske arbeiderliv
enn tidligere. Og den almindelige amerikanske f.,
«American federation of labor», som en tid syntes å
nærme sig Amsterdambevegelsen, har igjen trukket sig
tilbake, fordi denne internasjonale er den for radikal.
«American federation of labor» ser sin opgave i et intimt
samarbeide med arbeidskjøperne og forkaster en
programmessig innstilling mot det kapitalistiske produksjons-
system. Tross denne holdning og tross de følger en
slik holdning har hatt for dens ledende menn, er den
dog vedblitt å være en omfattende bevegelse ved de
rettigheter den har skaffet sig gjennem sitt samarbeide
med arbeidskjøperne. Også de ikke-demokratiske land
har i den kapitalistiske tidsalder til dels funnet det
nødvendig å oprettholde en f. Det gjelder i det minste
de diktaturland hvor industrialismen er kommet så
vidt at der er til stede et moderne industrielt
proletariat som trenger en kollektiv representasjon. Således
har Italia sine fascistiske fagforeninger i nær tilknytning
til staten og det fascistiske parti. Deres nærmeste mønster
er de syndikalistiske organisasjoner, og disses teoretiker
Sorel har da også hatt sin store betydning for de
fascistiske fagforeningers organisatorer. De er imidlertid
i alle henseender bundet og gir ikke arbeiderne nogen
som helst rett til å tilkjempe sig bedrede arbeidsvilkår
eller til selv å styre sine organisasjoner. De er kun
utsprunget av det praktiske behov det industrielle
samfund har for en kollektiv representasjon for
arbeiderklassen, selv der hvor de politiske og økonomiske
rettigheter for øvrig er berøvet den.
Fagskoler. Hermed menes nu nærmest bare de
skoler som gir faglig utdannelse innen håndverk og
industri. Nogen av disse gir utelukkende teoretisk undervisning,
andre gir praktisk undervisning på skoleverksted, enkelte
skoler gir begge deler. Nogen av skolene har — som
de tekniske aftenskoler — til opgave å supplere den
praktiske oplæring i læretiden, andre skal forberede
lærlingens inntreden i lære, de såkalte forskoler (s. d.,
suppl. bd.), andre igjen tar sikte på den videregående
fagundervisning, fagutdannelsen efter læretiden. — I 1919
oprettedes av Norges håndverkerforbund og Norges
industriforbund «Fagutdannelseskontoret»
(Håndverkets og industriens landskontor for fagutdannelse),
som et felles organ for behandling av fagutdannelses- og
fagskolespørsmål. Kontoret ledes av en
fagutdannelses-komité på 13 mann, det samler og gir oplysninger
om lærlingeforhold og f. og utgir tidsskriftet
«Fagskole-bladet». [Litt.: E. K. Prytz, «Oversikt over det norske
f.-vesen for håndverk og industri» (1924).]
Fahlbeck, Po n tus Erland, sv. historiker og
stats-økonom, død 1923. F. stiftet ved en gave på 250 000 kr.
i 1918 «F.ska stiftelsen» til utgivelse av
«Statsveten-skaplig tidskrift» (hvis redaksjon F. fratrådte 1918) og
understøttelse av svensk statsvidenskapelig forskning;
stiftelsen er knyttet til Lunds universitet. 1919 skjenket
han V2 mill. finske mark til et professorat i statistikk
ved Åbo akademi («Von Willebrand-F.ska stiftelsen»).
Fahlstrøm, Alma, n. skuespillerinne, utgav det
teaterhistoriske verk «To norske skuespilleres liv og de
F.ske teatres historie 1878—1917» (1927).
* Fairbanks Ifæ’dbærjks], Douglas (1883—), amer.
filmskuespiller, har utført en rekke roller i større filmer
med spennende og romantisk handling, dels av
historisk art, bl. a. «Zorros merke» (1919), «Robin Hood»
(1922), «Tyven fra Bagdad» (1924) og «De tre musketerer».
Har vært meget populær på grunn av sitt mandige vesen,
sin akrobatiske dyktighet og sitt vinnende smil.
* Fakkeltog, prosesjon hvor deltagerne bærer
brennende tyrifakler. F. er en smukk hyldest til
fremtredende personer, i Oslo som oftest under ledelse av
studentene.
* Falck, August (1882—), sv. teaterleder og
skuespiller, f. i Stockholm. Kom til Svenska teatern i 1901
og var i nogen år på turné i svenske provinsbyer,
en tid i Finnland og en tid i Goteborg. I 1907 startet
han Intima teatern i Stockholm med den opgave
utelukkende å opføre Strindbergs skuespill. Med
begeistring og energi har han satt alle sine krefter inn på å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
