Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Film ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
271
Film
272
firmaet Gevaert Photoproduction, Antwerpen. — F. med de
levende billeder som fremstilles i fotografisk f. har verden
over fått en fremragende maktstilling. Den virker så
suggestivt og umiddelbart, at nær sagt ingen har kunnet unddra
sig dens påvirkning. Siden boktrykkerkunstens opfinnelse
har vi intet som kan sies å ha spillet den rolle menneskene
imellem som f. Dens internasjonale karakter og dens
anvendelse på de mangfoldige felter har særlig bidradd
til at den så hurtig har bredt sig verden over. Hvor
menneskene søker fornøielse, i propaganda for store saker,
turisttrafikk, reklame og politikk, hvor videnskapsmannen
og pedagogen arbeider for oplysning og kunnskap er f.
i dag en mektig faktor som alle må regne med.
Interessen for f. og alt som har sammenheng med den, tiltar
da også stadig. Dens styrke ligger deri at den viser for
våre øine ting som ikke kan forklares på bedre måte
enn ved å se selv. Den utvikler og danner
menneskemasser samtidig som den morer dem. F. er uavhengig
av sproget. I sin internasjonale karakter når den frem til
alle nasjoner og alle samfundsklasser. — F.-litteraturen
er allerede i dag temmelig omfangsrik og omfatter de
forskjelligste felter fra f.s eget område med all den
teknikk og videnskap som knytter sig til den, og utover til
det som vi kan kalle f.-s virkefelt i hele samfundslivet i
kunst og kultur. F. i sig selv, i sitt innhold er på
sett og vis litterær i sin fremstilling, og man kan i denne
forbindelse tale om f.-s systematikk. Stoffet kan
fordeles i to store hovedavsnitt, kulturf-. og spille f-.
Kultur-f. omfatter da den egentlige kultur-f., propaganda-f.,
skole-f. (s. d., suppl.bd.), og undervisnings-f. Spille-f.
omfatter all teater- og underholdnings-f. Når det gjelder en
mere spesialisert inndeling, har to opfatninger gjort sig
gjeldende: Den ene systematiserer f. efter dens
åndsinn-h o 1 d, og man får da følgende hovedgrupper: 1.
Forsk-nings-f. (f. optatt for videnskabelig forskning), 2.
kultur-f. (alle former av undervisnings-f. og underholdende
lære-f.), 3. forretnings- og propaganda-f., 4. den
innspillede f. (belærende, opdragende, kunstnerisk
og rent underholdende f.). Den annen retning nøier sig
med å systematisere f. efter de felter hvor f.
vesentlig blir brukt, og vi får da 3 hovedgrupper av f. :
1. skole-f., 2. f o 1 k e o p 1 y s n i n g s-f., 3. teater-f.
Historisk sett har f. utviklet sig parallelt med
kinemato-grafiens (s. d.) utvikling. Man kan si at den i sitt
innhold har utviklet sig i stadier som har vært avhengig
av f.-båndets lengde. Den første f. vi hadde i
1890-årene, kunde ikke optas i større lengder enn ca. 15
meters f.-bånd. Innholdet dreiet sig da vesentlig om
naturoptagelser, men det sier sig selv at denne film måtte
virke avstumpet og fragmentarisk. Da teknikken
muliggjorde et 50 meters langt f.-bånd, kunde også f. by på
mere virkelig handling. Naturoptagelsene blir fyldigere,
vi får reiser i fremmede land, sporvognsturer i storbyer,
høl sjø og hav sett fra dampskib o. s. v. I denne periode
optrer også for første gang komisk og grotesk f. og
tricks-f. gjør sitt inntog. -fotografene optrer da som
rene tryllekunstnere. Men fra denne periode har vi
også for første gang i f. noget som ikke har kunnet
fremstilles på annen måte — åndesyn, drøm,
reproduksjon av tanker o. s. v. Det næste utviklingstrin
er 200-meters-f., som i innholdet gir rum for mere
detaljert handling, og f. kan for første gang cpdeles
i akter. Filmens publikum er på denne tid hovedsakelig
barn og ungdom. For dette publikum utvides latterf. til
farse, og senere lystspill. Her blir der da tale om
skuespillere, men f. er på dette tidspunkt så lite ansett, at
man har vanskelig for å få gode skuespillere. For høi
betaling lot imidlertid denne sak sig lett ordne. Der
melder sig da også for f.-optagelsene kravet om
teater-messig materiell, og fra nu av kommer f.-regissøren til å
spille en stadig større rolle. På dette tidspunkt (1909—12)
kaster amerikanerne sig inn på markedet med de
beryktede sensasjonsf,, cow-boys- og detektiv-f. av håi dtste
sort. Perioden svarer til hvad vi litterært kaller \icl
Garter-litteraturens utskeielser, med forbrydere, smu.,lcic
livsfarlige situasjoner, slagsmål og revolverskytning. Det
var begivenhetenes spenning, ikke f.s innhold som feni,skt
dets publikum. Også når f.-skuespillet fremstilles i denne
periode hvor alt tar sikte på å fengsle og beherske
publikum, oplever vi de lange elskovsscener, uttværede
slagsmål og andre utskeielser, og f. har i sitt innhold den
største nedgangsperiode. Den hadde hatt fritt spillerum
og kunde uhindret spekulere i de sletteste instinkter.
Men nu våkner også samfundet. Pressen skrider inn
med harmfylte artikler om f.-utskeielsene, og vi får f.-lover
og censur. F. går nu en rik utvikling i møte og vinner
det store publikum gjennem f.-skuespillet, f.-dramaet og
de store monumentalf. som fremføres i f. på ca. 3 000
meters lengde, og hvor intet er spart for å opnå
imponerende utstyr og medvirken av de fremste kunstnere
og eksperter på f. område. — F, i f o r s kj e 11 i g e 1 a n d.
— I f.-s første tiårsperiode var det Frankrike og Italia
som forsynte Europa med f. Amerikansk f. gjør sig
først for alvor gjeldende fra året 1909 av. Da det under
Verdenskrigen blev stagnasjon på det européiske f.-marked,
tok amerikansk f. helt ledelsen, ikke bare i Amerika,
men også i Europa. Den amerikanske f.-industri er
en av Amerikas viktigste eksportindustrier, den fjerde
i størrelse, bortsett fra all den bedrift og handel som
for øvrig blomstrer op omkring f. De kolossalt
kapitalsterke selskaper finnes særlig i Hollywood ved Los
Angeles, hvor ca. 80 °/o av all amerikansk f. fremstilles.
De har da også sikret sig de ypperste tekniske
hjelpemidler og de mest skikkede kunstnere. — Dette
apparat anvendt med amerikansk sans for spenning
og sensasjon og satt ut i livet med amerikansk
forretningstalent, forklarer disse selskapers maktstilling. Man
regner at der er investert 2 500 000 000 doll. i f.- og
kine-matografindustrien. Der benyttes årlig ca. 150 000 000
fot negativ f. og 1 500 000 000 fot positiv f. De største
selskaper er First National, Paramount (som har optatt
Famous Players), Warner Brothers, Fox Film, Metro
Goldwyn Mayer, United Artists (med Chaplin,
F’air-banks, Mary Pickford, Norma Talmadge, Gloria Swanson
som faste medarbeidere). Med ly d-f. (s. d., suppl.bd.) som
krevet ytterligere kapital, er der i denne branche skjedd en
del forskyvninger, idet elektriske truster og storbanker har
søkt å skaffe sig innflydelse over f.-industrien. Samtidig
er der skjedd store sammenslutninger. Således har
Warner Brothers overtatt kontrollen av First National,
Fox Film har underlagt sig flere mindre selskaper, og
Paramount og Warner samarbeider. Et stort nytt
verdens-selskap er Badio-Kith Orpheum Corporation (R. K. O.), hvori
er optatt Producers Distributing Corporation og Pathé.
Som eksempel på den innflydelse amerikansk f. har hatt i
Europa, kan nevnes at 75 ^/o av den f. som spiltes i
Storbritannia var amerikansk, og i Norge var 80—90 Vo av all
spillef. fra Amerika. Den amerikanske f. står gjerne
utenfor ethvert nasjonalistisk tilsnitt og undgår alle
nasjonale irritasjonsmomenter. Nu (1931) er forholdet at Norge
bare har 50 % amerikansk f. F.-s motiver er gjerne helt
realistisk og henter sitt innhold fra hjemmene, storbyens
forretnings- og forbryderverden med svindlere, cow-boys
og eventyrere i salong, kafé og nybyggerliv. Som regel
er denne f. teknisk fint utført, full av dramatisk effekt
og holdt i et hurtig, elegant tempo. Den er gjerne
ordinært opbygget, men preget av en sterk populær
optimisme. Nogen av de mest berømte amerikanske
f.-skuespillere er Richard Barthelmess, William S. Hart
(even-t3T-f.) Frank Klenan, Rudolph Valentino og de kvinne-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
