Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Film ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
271
Film
273
lige Lillian Gish, Mary Pickford, Norma og Constance
Talmadge, Alice Terry, Collin Moore og av de nyere
Jeanette MacDonald, Ann Harding, Al Jolson o. fl. Mest
populære er vel de verdensberømte komikere Charles
Chaplin, Harold Lloyd og Buster Keaton. Amerika har
stadig trukket til sig flere av de mest kjente européiske
f.-skuespillere, hvorav dog mange efter nogen tids forløp
er vendt tilbake til sitt hjemland. — Européisk f. —
Efter Verdenskrigen har der vært gjort mange forsøk på
å fremme den européiske f. i konkurranse med den
amerikanske. Mest virkningsfullt i så måte har vel det såkalte
kvotesystem vært. Efter dette skal de respektive
land eksportere et visst antall f. i forhold til det
importerte (amerikansk). Dette system er innført i
Tyskland, England, Frankrike, Spania og Italia.
England har særlig efterat lydf. gjorde sitt-»inntog i
Europa i 1929 formådd å skape en rekke solide og gode
f.s og synes å stå overfor et sterkt opsving i f.branchen.
De største selskaper i England er British International
Pictures og British Gaumont. De engelske kultur-f.
er vel anskrevne. Frankrike er det land i Europa
som lengst har arbeidet med f. og hvor også
kinemato-grafien først utviklet sig sterkest. Et banebrytende
arbeide er levert gjennem firmaene Pathé og Gaumont.
De ledende franske firmaer er nu Pathé-Naton og
Gaumont-Franco-Film-Aubert. Karakteristisk for den
franske f. er den kultiverte, sceniske aksjon. Den er
ofte tungt, teatermessig opsatt, særlig i større kostyme-f.
I sitt innhold har den ofte en forkjærlighet for erotiske
konflikter. I den senere tid har man fra det franske
marked også flere gode psykologiske dramaer. Maurice
Chevalier som arbeider i Amerika, kan nevnes som den
mest populære franske skuespiller. Italia er som
Frankrike et av de eldste land på f.s område. Den
italienske f. er støttet av staten og er også meget sterkt
kontrollert. Den er da heller ikke alltid fri for et
politisk tilsnitt. Italiensk f. er gjerne kjent som utstyrsf.
og legger stor vekt på smukke skuespillere. Mange
italienske regissører og skuespillere arbeider meget
utenfor Italia i f. under fellesfinansiering fra flere land.
Russland har på f.s område markert sitt
tilsnitt gjennem en egenartet modernisert kunstart.
Intet land har vel disponert over så mange
originale f.manuskript som Russland. Imidlertid er flere av
de russiske f. forbudt i forskjellige land, fordi de
behandler revolusjonshistoriske motiver noget tendensiøst.
I forhold til produksjonen er derfor et fåtall av f.ene
eksportert. Det største selskap Sow-Kino er et
statsselskap og produserer flere hundre f. årlig. Russland
har innen sitt eget område et stort marked for sin
nasjonaliserte f. De få av dem som er kommet ut på det
européiske marked, utmerker sig ved en psykologisk
konsekvens i personskildringen, fri for enhver
sentimentalitet og med livfulle scener i stadig skiftende
rytmisk effekt. Verdensberømte er russiske regissører
som Pudovkin o. fl. Skandinavisk f kaller
man ofte f. som i første rekke har tatt sikte på de
nordiske land. I Danmark har et firma. Nordisk Film,
arbeidet til 1927, da det ophørte. Danmark har æren
av å ha gjort den første innsats på f.dramaets område i
Norden, det skjedde i 1909 med Aasta Nilsen i f.
«Avgrunnen». De to populære f.komikere «Telegrafstolpen
og Tilhengeren» (Schenstrøm og Madsen) er vel kjent.
Svensk f. har nådd de største høider kunstnerisk sett
ved de f. som blev optatt efter 1912 med så
fremragende regissører som Sjostrom, Stiller, Hedqvist og
Brunius. Gjennembruddet skjedde med f.ene «Ingeborg
Holm», «Grånsfolken» og en rekke filmatiseringer av Selma
Lagerlofs verker, som gir svensk f. en nasjonalkoloritt.
Med over 100 innspillinger har svensk f. gjort en kul-
turell innsats i f.ens verden og hevet den op til et høit
kunstnerisk nivå ved f.-skuespillere av rang.
Karakteristisk for f.s innhold er en blanding av romantikk og
realisme, og med spill hvor sjelslivet er fint tolket. Da
Sjostrom og Stiller drog til Amerika, blev Gustaf Molander
den ledende regissør. For tiden gjøres der vellykkede f.
med svensk lystspill. Sverige har skapt også en del store
historiske f., vesentlig under ledelse av John Brunius,
således «Karl XII.», «Gustaf Vasa» og «Fånrik Ståls sågner».
Det ledende firma i Sverige er «Svensk f.industri A/S.».
Dette selskap har også en egen avdeling for skolef.
under ledelse av direktør Gustaf Berg, som også er
redaktør for tidsskriftet «Skolefilmen». Tyskland har
utviklet sin f.industri meget sterkt og har et stort
marked innen de sproglige og nasjonale grenser. Tysk
f. har gjennemgått mange stadier i sin utvikling
med høist forskjelligartet innhold. Ofte har den vært
bygget over problemer av psykopatisk karakter. Utstyret
i f.en er ofte preget av moderne kunstformer som
kubisme og futurisme, men disse f. har ikke alltid vært
populære og i den senere tid har derfor den tyske
f.industri kastet ut på markedet en rekke lystspill,
operetter og kriminalf. Der leveres også på lydf.ens
område en rekke store f. hvor man råder over de beste
krefter. Verdenskjent er skuespillere som Emil Jannings,
Fritz Kortner, Konrad Veidt og Heinrich George og Marlene
Dietrich. Efter en del vanskeligheter omkring år 1927 har
det største selskap, Ufa, fått en ledende stilling. Dette
selskap har også fire store lydf.atelierer i Neu
Babels-berg (Europas største). Store dimensjoner har også
selskapet Emelka i Miinchen. F. i Norge. F. har
vært forevist i Norge helt fra 1896 av, og i stadig
stigende grad har de utenlandske f. selskaper latt f. flomme
innover landet gjennem sine utleiebyråer. Disse
byråer har fra først av også disponert sine egne teatre,
særlig i Oslo, og for øvrig leiet ut mot en viss avgift av
brutto-spilleinntekten. Da der fra 1910 av blev adgang
til å oprette kommunale kinematografer, blev der også
gjennem kommunene øvet en viss kontroll over den f.
som blev forevist. I 1919 dannet de kommunale
kinematografer sitt f. -utleiebyrå, «Kommunernes
filmcentral» under ledelse av Gunnar Fossberg. Dermed
opnår man at kommunene selv er med på å forskaffe
f. til landet og kommer til å øve en viss innflytelse
på både valget av f. og hvad der skal betales for
den. Dette selskap har da også tatt initiativet til å
opta en del norske f. Fra 1919 av er der optatt
herfra et par større f. årlig. De første norske
f.-optagelser skriver sig allerede fra omkring år 1900. De omfatter
små naturoptagelser, hvorav især Holmenkollrennet (1902)
var en attraksjon. Norsk Kinematograf A/S befattet sig
ikke bare med leie av f., men også med f.-optagelser,
som f. eks. «Kongeinntoget i 1905», «Kroningen i 1906»
og andre reportager. Den første dramatiske f. blev også
optatt av dette selskap, «Fiskelivets farer». Også andre
f.-optagelser har vi fra denne tid, således «En gatepikes
roman» (direktør Bjerke); direktør Nobel Roede optok
i 1911 «Bondefangeri i Vaterland» med virkelige
skuespillere. Andre av hans filmer er «Forvandlingens lov»,
«Alt for Norge», «Fattigdommens forbannelser». Direktør
Gundersen optok f. «Demonen». I 1915 dannet forfatteren
P. Lykke-Seest Christiania F.-kompani. Han skrev også
selv f.-manuskripter, som f. eks. «Presten». Fra dette
selskap fikk vi en del f. som «Unge hjerter», «Lodsens
hustru», «De foreldreløse», «Historien om en gutt». Fra
Kommunernes f.-central, særlig med Breistein som
regissør, er der optatt en rekke f. som tildels har vært meget
populære, «Fant-Anne», «Jomfru Trofast», «Farende
folk» (Rydland), «Madame besøker Oslo» (Ivarsson),
«Brudeferden i Hardanger» (Breistein), «Kristine Valdres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
