Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Finansdepartementet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
279
Finnøy—Fiskeri
280
3 stortingsmenn. Fylkets byer velger sammen med byene
i Troms og Nordland 4 representanter.
Finnøy, herred i Rogaland fylke, 1 521 innb. (1930);
35.8 pr. km.^ Motorverksted. Hermetikkfabrikk. 2
hønserier. Utbyttet av fiskeriene var i 1929 14 039 kr.
Rygjabø fylkesskule. Antatt formue 1929 3 882 000 kr.,
antatt inntekt 598 000 kr.
* Finschøene, Østgrønland, øgruppe av gneis og
glimmer-skifer i ytre del av Glaveringfjorden.
Finsland, herred i Vest-Agder fylke, 114.15 km.^
med 830 innb. (1930); 7.3 pr. km.^ Antatt formue
1929 2 608 000 kr., antatt inntekt 307 000 kr.
Firenze, Italia, 316 800 innb. (1929). I 1923
oprettedes et universitet.
* F. I. S., fork. for Federation internationale
de ski (s. d., suppl.bd.).
Fischer, Emil, t. kjemiker, fikk Nobelprisen i kjemi
1902, ikke 1908.
* Fischer, Hans (1881—), t. kjemiker, f. i Hochst
a. Main. Studerte ved universiteter i Lausanne, Marburg
og Miinchen, ved hvilket siste sted han blev dosent i
organisk kjemi, og senere professor. Herfra skiftet han
virkested som professor først i Innsbruck, derfra i Wien
og blev i 1921 professor ved den tekniske høiskole i
Miinchen og bestyrer for det derværende laboratorium
for organisk kjemi. F.s undersøkelser har især strukket
sig over de deler av den organiske kjemi som omfatter
de fysiologisk viktige farvestoffer i blod og i plantenes
bladgrønt. Man har lenge anet en viss forbindelse
mellem det animalske hæmoglobin og det vegetabilske
klorofyll. Det lyktes F. ikke bare å påvise disse stoffers
konstitusjon, som lot sig avlede som opbygget av derivater
av det såkalte pyrrol, men også å overføre de farvende
grupper i de to farvestoffer til hverandre, og å utføre
den syntetiske opbygning av det såkalte hæmin som er
den egentlig farvende kjerne i blodfarvestoffet.
Likeledes har han utført den syntetiske opbygning av det
såkalte koproporfyrin, ekskrementenes farvestoff,
som i dyreorganismen dannes som et naturlig
omdan-nelsesprodukt av blodfarvestoffet. For disse
undersøkelser fikk F. Nobelprisen i kjemi i 1930.
* Fischer, Johan Adolf Gerhard (1890—), n.
arkitekt, f. i Bergen, utdannet ved Bergens tekniske
skole, håndverks- og kunstindustriskolen i Oslo og ved
kunstakademiet i Kjøbenhavn. Arbeidet 1915—26 ved
ingeniørvåbnets og siden ved statsbanenes arkitektkontor.
Har ledet en rekke utgravninger, undersøkelser og
konserveringer av middelalderlige ruiner (det gamle Oslo’s
byterreng, Mariakirken i Borgund, en kirke i Sarpsborg,
Stenskirken på Ringerike, Holla kirke. Korskirken ved
Hamar, kirken på Kapitelsberget ved Skien, Olavskirken
i Tønsberg, borganlegget på Slottsfjellet i Tønsberg,
Kristkirken og slottskomplekset på Bergenhus samt Bohus
slott i Sverige). F. har foretatt arkeologiske studiereiser
i Danmark, Sverige, Tyskland og Italia, har ordnet
utstillinger av modeller av de utgravde ruiner i Oslo, på
Hamar og i Tønsberg (jubileumsutstillingen på Akershus
1924 og Olavsjubileets utstilling i Trondheim 1930) og
har skrevet bygningsarkeologiske avhandlinger i
tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag.
Fischer, Karl Kristian Emil, n.
biblioteks-mann, tok 1921 avskjed som stortingsbibliotekar; fra
s. å. blev stillingen som konsulent for folkebibliotekene
og folkeakademiene gjort til full embedsstilling. Arbeidet
med folkeakademiene er imidlertid senere bortfalt.
Fischer-Graz, Wilhelm, t.-østerr. forf., har videre
bl. a. utgitt romanen «Die Fahrt der Liebesgottin» (1914),
fortellingene «Grazernovellen» (1921), «Tragik des Gliicks»
(1922) og «Der Stem der Liebe (1924) samt en skildring
«Beethoven als Mensch» (1928).
Fisher, Andrew, australsk politiker, død 1921.
* Fisher, Dorothea Ganfield, se Ganfield,
Dorothy (suppl.bd.).
Fiskecentralen (Statens fiskecentral) ophørte fra
utgangen av 1923. Ved kgl. res. av 27. mai 1921 blev
to av dets kontorer ophevet, det tredje blev ophevet ved
kgl. res. av 13. jan. 1922, og endelig blev direksjonen
samt Statens klippfiskkontor, som var oprettet ved kgl.
res. av 9. sept. 1921, ophevet ved res. av 21. desbr.
1923.
Fiskerfartøier. Motorkutter forsynes nu med
motorer optil 50 hk., rent undtagelsesvis optil 80 hk.
Dieselmaskinen (s. d.) med trykkinnsprøitning av oljen har
også begynt å vinne innpass i fiskerflåten. Med denne
maskin opnåes en del besparelse i oljeforbruket.
’’’ Fiskerforsikring, se Rikstrygdeverket og
Ulykkestrygd (suppl.bd.).
Fiskeri. 1. Saltvanns-f. Norges havfiskeflåte
bestod jan. 1930 av 365 dampskib, 10 271 dekkede og
7 271 åpne motorfartøier, 271 dekkede og 3 174 åpne
seilfartøier. Foruten på de i bd. III nevnte felter for
havfiske drives nu også fiske i farvannene omkring
Grønland. Makrell fanges foruten i drivgarn også i not. —
Utbyttet av vinter- og vårtorskefisket svinger nu
mellem 40 og 60 mill. stkr. — F et sild- og småsildfisket
foregår året rundt. Det egentlige fetsildfiske foregår om
høsten fra aug. t. o. m. novbr. Fangsten er småsild og
ung isterfylt sild. Storsildfisket foregår i de senere år
også med snurpenot; det foregikk tidligere om høsten,
men er i de senere år begynt først i desbr. og varer ut
i jan. Der er nu ikke nogen skarp grense mellem
storsildfisket og vårsildfisket, som går over i hverandre. Man
pleier å regne den sild som fiskes i desbr. og jan. for
storsild, og den som fiskes senere som vårsild.
Vårsildfisket foregår fra Kristiansand til Møre fylke.
Storsild-og vårsildfiskeriene kalles gjerne nu med et felles navn
vintersildfiskeriene. — Ved bankfisk e ri ene
fanges foruten de nevnte (kveite, lange, brosme) også en
rekke andre fiskesorter. — Hummerfiske drives fra
Svenskegrensen til Trøndelag; nordenfor forekommer
hummeren sjelden. — Rekefiske drives nu med
motorskøiter; å 1 e f i s k e drives nordover til Troms fylke.
— Utbyttet av fiskeriene var i 1928:
Skrei . . . kr. 25 660 155 Småsild . . kr. 5 874 182
Loddetorsk. » 3 655 996 Islandssild. » 2 613 219
Banktorsk . » 793 853 Brisling . . » 1 204 952
Fjordtorsk. » 2 645 983 Laks. . . » 1 741 791
Islandstorsk » 29 450 Sjøørret. . » 120 433
Sei. . . . » 2 864 645 Kystmakrell » 2 128 862
Lange. . . » 687 822 Kveite . . » 3 423 598
Blålange. . » 86 991 Gullflyndre. » 1 667 529
Brosme . . » 330 908 Ål . . . ♦ » 295 442
Hyse. . . » 2 467 060 Uer . . . » 393 163
Hvitting . . » 122 309 Hummer . » 1 036 054
Vårsild . . » 8 160 376 Reker. . . » 951 908
Storsild . . » 3 908 031 Forskjellig . » 2 794 299
Fetsild . . » 5 915 667 xils. kr. 81 574 678
2. F e r s k v a n n s-f. Den årlige verdi av laks- og
sjø-ørretfangsten kan settes til over 2 mill. kr., hvortil
kommer et meget betydelig beløp i leieavgift, anslagsvis
350 000 kr. Av fredningsbestemmelsene for laksefisket
merkes at fiske med stang eller håndsnøre er forbudt
fra 5. sept. til 14. april. Sjøørretfiske i sjøen med
settegarn og kastenot og i større avstand fra utløp av
laks- og sjøørretelv enn 400 m. er tillatt til og med
25. sept. Utbyttet av det øvrige ferskvanns-f. beløper sig
antagelig til over 2 mill. kr. I statens høifjellsvann
disponeres fiskeretten av fjellstyret. (Se også
Fiskerilovgivning). [Av nyere litt. kan nevnes «Årsberet-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
