Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Finansdepartementet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
277 Finansdepartementet—Finnmark fylke 278
:suppl.bd.) for å forandre den av likeretteren frembragte
pulserende likestrøm til ren likestrøm. F. består gjerne
av selvinduksjonsspoler, kondensatorer og motstander.
Særlig har f. i de senere år fått en meget utstrakt anvendelse i
telegrafi, telefoni og radio.
Finansdepartementet. Finansavdelingen har nu (1931)
7 kontorer, hvorav de 3 tilhører regnskapsavdelingen.
^ -Finanser. [Nyere n. litt.: L. Fjærli, «De offentlige
finanser i kort omrids» (1919); N. Rygg, «Forelæsninger
•over Norges finansvæsen» (2. utg., 1922); O. Jæger,
«Finanslære» (1930).
Finansråd. Statens rådgivende f. blev ophevet ved
kgl. res. av 16. mai 1924.
Findlay, Mansfeldt de Gardonnel, eng.
diplomat. Efter 12 års virksomhet som diplomat i Norge
tok F. i 1923 avskjed fra aktiv tjeneste og vendte hjem
til England.
Fine’sse (fr.), finhet, lur vending, knep.
Finne, Edvard Gabriel, n. forf. [Litt.: Kaare
Foss, «G. F. i lys av sin samtid» (1922).]
Finne-Grønn, Stian Herlofsen, n. arkivar og
genealog. Bd. 2 av boken om Elverum utkom 1921.
S. å. utgav F.-G. «Christiania borgerbok 1698—1799».
Av genealogiske verker er senere utgitt «Slegten Eyde
:av Arendal» (1916-23), «Slegten Sverdrup» (1923),
«Familien Lieungh» (1925) og «Legatslegten Broch» (1927).
Av et større verk om «Norges prokuratorer, sakførere
og advokater 1660—1905» er bd. 2 utkommet i 1926.
F.-G. er formann i Norsk slekthistorisk forening og
redigerer fra 1929 dettes tidsskrift, «Norsk slekthistorisk
tidsskrift».
Finnemisjon. «Norges finnemisjonsselskap» er
dannet 1. januar 1926 ved sammenslutning mellem de
tidligere arbeidende selskaper. Formålet er
indremi-sjonsarbeide blandt alle innen Norges grenser boende
samer. Selskapet har f. t. 11 hjem (gamlehjem,
barnehjem, tuberkulosehjem o. s. v.). Det har i sin tjeneste
^3 sykesøstrer samt flere emissærer som taler samenes
sprog. Styrets sæte er i Trondheim.
Finnland, 3.6 mill. innb. (1930 ; 88.1 Vo finner,
11.1% svensktalende, av de øvrige 0.8% er 4 500 tyske,
1 600 lapper. De største byer (beregnet 1928) er
Helsinki (Helsingfors) med 227 000 Turku (Åbo) 64 000,
Tampere (Tammerfors) 54 000, Viipuri (Viborg) 54 000
innb. I Åbo er der oprettet både et svensk (1919) og
<et finsk (1922) universitet. F. er nu inndelt i 5 stift
(Åbo, Tammerfors, Uleåborg, Viborg og Borgå) og 9 lån:
Uusimaa (Nyland), Turku-Pori (Åbo-Bjorneborg),
Ahven-anmaa (Åland), Håme (Tavastehus), Viipuri (Viborg),
Mikkeli (St. Michel), Kuopio, Vaasa og Oulu (Uleåborg .
Budgett 1930—31 balanserer med 4V2 milliard finske
mark. Innførsel 7 milliard finske mark, utførsel 6V2 (1929).
F.s handelsomsetning med Norge 1928: Innført for 56^/4
mill. finske mark, utført for 11 mill. finske mark. Kursverdi
juni 1930: 100 finske mark = 2.5 dollars. Utnyttbar
vannkraft 3 mill. hk., utnyttet (1925) 180 000 hk.
Jernbanenett (1927) 4 561 km. Handelsflåte (1931) 356 skib,
310 875 tonn brutto. Fra finske havner er i 1929 kommet
til Norge 128 skib med nettotonnasje 18 587 tonn og gått
fra Norge til F. 150 skib, 42 000 tonn. — H i s t o r i e.
Re-gjeringsforholdene i F. har vært meget urolige og
omskiftelige. Siden Ståhlbergs valg til president har F. hatt
16 ministerier, alle temmelig kortvarige. De 11 har vært
mer eller mindre omfattende borgerlige
koalisjonsmini-sterier, 2 har vært forretningsministerier, mens kun 3
er utgått fra ett parti, det socialdemokratiske
ministerium Tanner 1926—27 og ministeriene Sunila 1927—28
og Kallio 1929—30, begge utgått fra et agrarparti som
navnlig efter 1925 har vunnet stor innflydelse. Under
Ståhlbergs presidentskap 1919—25 utførtes et stort ar-
beide for å utjevne de indre motsetninger. 1919 kom
en lov om 8 timers arbeidsdag, 1920 en første amnestilov,
og 1922 gjennemførte det 1. ministerium Kallio en lov
om utstykning av statens jordbesiddelser. 14. oktbr.
1920 sluttet F. i Dorpat fred med Russland, hvorved
F. mot en mindre landutvidelse (Petsjenga’ opgav alle
krav på Øst-Karelen. En strid med Sverige om Åland,
hvis flertall ønsket tilslutning til Sverige, avgjorde
Folkeforbundet 1921 til F.s fordel. Allerede året før hadde
F. ved lov sikret øene selvstyre. F. blev selv 1920
medlem av Folkeforbundet og valgtes 1927 for tre år inn i
Folkeforbundets råd. Til Ståhlbergs efterfølger valgtes
1925 Relander, som tilhørte agrarpartiet. Under ham
innførtes 1925 gullmyntfot, 1926 vedtokes en omfattende
amnestilov og 1927 en forsvarslov. Efter forgjeves krav
om lønnsforhøielse truet tjenestemennene 1929 med streik,
og F. kom til å opleve en riksdagsopløsning på dette
spørsmål. Valgets resultat blev dog det
tjenestemann-vennlige ministerium Manteres fall, og det tlg.
ministerium Kallio imøtekom bare i ringe grad de stillede
krav. Under dette ministerium kom
kommunistspørs-målet til krise; efter borgerkrigen hadde kommunistenes
agitasjon flere ganger gitt anledning til engstelse, især
på grund av F.s farlige beliggenhet som direkte nabo til
Sovjet. Allerede 1923 var der foretatt arrestasjoner
blandt den kommunistiske riksdagsgruppes medlemmer,
som siktedes for høiforræderi. Da kommunistagitasjonen
1929 tok fornyet fart, opstod blandt Osterbottens
nasjonale og religiøse bønder den såkalte Lappobevegelse
(s. d., suppl.bd.) som begynte en aktiv forfølgelse av
kommunistene, samtidig med at den stillet krav til
regjeringen om kommunistpartiets ophevelse. Kravet
medførte regjeringskrise, hvorefter Svinhufvud 4. juli 1930
dannet et borgerlig samlingsministerium. Da de
forelagte lover mot kommunistene ikke fikk det fornødne
flertall, opløstes riksdagen; for øvrig opnådde regjeringen
de nødvendige Vs stemmers majoritet, hvorefter lovene
gjennemførtes, og det kommunistiske parti opløstes.
1931 blev Svinhufvud president efter Relander,
hvorefter Sunila dannet et nytt koalisjonsministerium.
* Finnmark brennevinsavgiftskasse, oprettet ved
kgl. res. 5. aug. 1773. Ifølge nugjeldende lov 14. april
1860, jfr. lov 13. mai 1899, erlegges til kassen en avgift
av 20 øre pr. liter av brennevin som innføres til eller
tilvirkes i Finnmark fylke. En beholdning av 180 000 kr.
skal utgjøre et uangripelig fond tilhørende Finnmark
fylkeskommune og kjøpstæder, og hvorav der innen
fylket kan lånes ut beløp mot sikkerhet i fast eiendom.
Kassens beholdning utover dette beløp, og dens årlige
inntekter, anvendes til almennyttige innretninger i
Finnmark. Avgiften opkreves av tollkassererne og
utgjorde i 1929—30 27 809.35 kr., beholdningen var
203 565.38 kr.
Finnmark fylke, 48143 km.^ med 53 539 innb. (1930),
herav er 9 283 bybefolkning. Folketetthet i
landdistriktene 0.9 pr. km.- Fylket grenser i syd og øst til
Finnland. Av saltvannsfisk opfiskedes der i 1929 ialt 90 764
tonn til en verdi av 9 727 031 kr. Utbyttet av lever
og rogn var s. å. 409 371 kr. I skreifiskeriene deltok
4 419 fiskere i 1 507 fartøier, derav 374 motorfartøier.
Der tilvirkedes 1 236 hl. dampmedisintran. Verdien av
loddefisket var 3 129 247 kr., hvortil kommer lever
421 846 kr., torskehoder 104 903 kr. Verdien av den
av befolkningen forbrukte fisk angis til 200 846 kr.
Jordbruket (feavlen) er gått betydelig frem, særlig i
Sør-Varanger ved Pasvik, ved Porsanger- og Altafjorden.
Veinettet er under utvikling. Hovedveien fra Kistrand
sydover forbi Skoganvarre til Karasjok nærmer sig sin
fullførelse, likeledes hovedveien fra Kistrand
(Porsangerfjorden) til Kvalsund syd for Hammerfest. Fylket velger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
