Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Flyverådet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
289
Flyverådet—Fløien
290
opnår at den relative hastighet mellem bæreflatene og
Inften kan holdes høi, mens selve f.s hastighet er lav.
Til tross for de forbløffende resultater man faktisk har
opnådd med autogiren, er den ennu ikke kommet i
praktisk bruk. I nedenstående tabeli er opført
hoveddata for en rekke moderne f.
Betegnelse og type Sæter, antall Samlet hk. Lengde meil. vingespisser Bæreflate areal m.® Vekt, tonn Maks. hastigli. km./time
Autogire C 19. . . 2 80 9.14 2.32 0.59 153
Trafikkfly | Junkers G 38] — 2400 45 290 optil 1 27 / 250
Sportsfly \ Junkers A 50J 2 80 10 13.7 0.6 165
Jagerfly Armstrong-1 Whitworth, SiskinV] 1 385 8.64 27.46 1.11 250
Bombefly, Breda A 8 . 4 800 23 143 5.6 175
Trafikkfly-båtl Dornier DoXJ ’ ’ 170 6300 48 490 — 240
Verdenskrigens erfaringer har skapt nye typer av krigs-f.
Kamp-f. er delvis pansret, for det meste to-sæter, har
høi hastighet og manøvreevne og kan ved lav flukt gripe
inn i infanterikamp. Jagerne er overordentlig raske
en-sætere med motorer på omkring 500 hk. De må kunne
svinge sig op til høider av optil 9 000 m. i løpet av
meget kort tid. Rekognoserings-f. har 2 eller flere sæter,
svingbare maskingeværer og stundom kanoner, motorer
med ydelse av optil 600 hk. og en hastighet av optil
250 km./time. Bombe-f. har optil 2 500 samlet hk. og
bygges for en «nyttelast» av optil 7 tonn. Trafikk-f.
bygges i alle størrelser, fra luftdrosjer for 2 personer
inntil kjempe-f. for 30 passasjerer og mer. Av de beste
typer kan nevnes Dornier-Superwal, med sitt 24.6 m.
lange båtskrog av duralumin og stål, delt op i vanntette
avdelinger. For å sikre stabiliteten under flukt i
vannflaten er den forsynt med to korte støttevinger på begge
sider. Akterst i skroget er der rum for fraktgods, kahytt
for 12 passasjerer, toalett, telegraf, navigasjonsinstrumenter
og brenselstanker. Derefter kommer et stort rum for
reisegods o. lign., og derefter en kahytt for 8 personer.
Førerlugaren er helt oppå dekket, med fri utsikt til alle
kanter. For at man kan ha tilsyn med motorene under
fart er der i midten av bæreplanet en egen plattform
for maskinpasseren, og derfra kan han nå til alle de
fire motorer. Denne f.-type har en tredjedel av alle
verdensrekorder, således har den fløiet med en nyttelast
av 4 tonn med en hastighet av 209 km./time.
Kjempe-flybåten Do X tar 160 passasjerer, og kan lande og
starte på det åpne hav. Den er for tiden verdens
største f.
* Flyverådet, består av chefene for hærens og
marinens flyvevåben og 2 officerer av de respektive våben.
Det kan suppleres med én officer av generalstaben og én
av admiralstaben. Rådet trer sammen leilighetsvis ved
inntredende behov.
Flyveravdeling. Utviklingen av f. har i det siste
10-år vært enorm, såvel med hensyn til kvalitet som
kvantitet. De fleste stater har nu organisert sine f. i store
enheter. Den ledende grunnsetning for sammensetningen
av f. til større enheter er hensynet til dens fremtidige
anvendelse i krig. Man ser overalt et tydelig skille
mellem kampformasjoner og opklaringsformasjoner. Dette
skyldes foruten anvendelsen også de enkelte fly’s
forskjellige konstruksjon og egenskaper i luften.
Kamp-formasjonen omfatter jager- og bombeavdelinger (dag- og
10 — Aschehougs konversasjonsleksikon (suppl.bd.).
nattbombeavdelinger) og danner formasjoner for den
operative luftkrig, for medvirken i kampen på land og på
sjøen og for forsvaret av «hjemlandet». Et forbillede
herpå er Englands «hjemmeforsvar» (se nedenfor) og
Italias selvstendige luftstridskrefter.
Opklaringsformasjo-nene omfatter såvel fly for fjern- som næropklaring. De
større stater streber nu mot å bygge op sine
flyverfor-masjoner til et kampvåben som skal kunne løse
selvstendige luftoperasjoner, mens de mindre stater anvender
sine f. som hjelpevåben for hær og marine. Tj^skland har
ikke militære f., men det civile luftfartsvesen er til
gjengjeld meget sterkt utbygget. I forbindelse med eksemplet
som er omtalt i bd. III, skal nevnes Englands nuværende
luftorganisasjon. Denne består av 2 hovedgrupper,
hjemlandets og kolonienes luftstridskrefter. Den første av disse
består av 3 deler, «hjemmeforsvaret» (Air defence of
Great Britain) med 32V2 «squadrons» (576 fly),
arméfly-verforband (Inland area) med 5V2 «squadrons» og
marinefly verforband (Goast area) med 3 «squadrons» og 11
«flights» (126 fly\ Den annen gruppe av
luftorganisa-sjonen har tilsammen 19 «squadrons» og 13 «flights»
(586 fly) fordelt i de forskjellige kolonier. Samlet antall
fly altså 1394, hvortil imidlertid må regnes ca. 50%
som has i reserve. Tallet kommer da op i 2 000. Den
stat som for tiden har den mest omfattende organisasjon
av f. er Frankrike, og da ordningen her er av februar
1929, representerer den det siste på området. Det skjelnes
også her mellem 2 hovedgrupper, Frankrike og koloniene.
I Frankrike har man 3 luftdivisjoner, 1. i Metz med 2
luftbrigader, omfattende 7 luftregimenter (hvori også
inngår luftskibsformasjoner) på i alt 54 «escadrilles»; 2.
i Paris med 2 luftregimenter på tilsammen 17
«escadrilles» og en luftskibsavdeling; 3. i Tours med 3
luftbrigader omfattende 6 luftregimenter (hvori også
inngår luftskibsformasjonerl på i alt 35 «escadrilles».
Tilsammen i Frankrike 106 «escadrilles». I koloniene er der
tilsammen 31 «escadrilles». Det samlede antall blir
således 137 «escadrilles» med i alt 1 580 fly. Hertil
kommer en krigsreserve på ca. 60 ®/o hvorved antallet
kommer op i 2 500 fly. Til sammenligning kan nevnes at f.
for tiden omfatter i Italia 2 000, i Polen 1 000, i
Russiand 1 400 krigsfly. Angående norske f. se Hærens
flyvevåben og Marinens flyvevåben.
* Flyveskole, institutt for utdannelse av flyvere. F.
kan være militær eller civil. Civil f. utdanner til
sportsflyver eller trafikkfl3^ver. Til den siste stilles betydelig
strengere krav enn til den første, særlig hvad angår
sanseorganer og nerver. Disse organer undersøkes som regel
før utdannelsen påbegynnes F. gir undervisning foruten
i den egentlige flyvning også i stell av fly og motor. Ved
militære f. undervises dessuten i de til den militære
flyvning knyttede disipliner, f. eks. luftfotografi, skytning og
signaltjeneste. I Norge finnes militære f. for hæren på
Kjeller ved Lillestrøm og for marinen på Horten.
Flødevigens Utklekningsanstalt på Hisøy nær
Aren-dal blev oprettet i 1882 (ikke 1883) av G. M. Dannevig
(s. d.) som har opfunnet de der benyttede metoder for
utklekning av torsk og andre saltvannsfisk med svevende
egg. Fra 1911 er anlegget bestyrt av cand. real. Alf
Dannevig. Arbeidet ved anlegget er nu utvidet til
op-dretning av hummer, hvortil bestyrer A. Dannevig har
opfunnet de nødvendige metoder, og til biologiske
undersøkeiser vedkommende Sør-Norges fiskerier. I de senere
år har særlig hummerens vekst og vandringer vært
studert, likesom der har vært utført omfattende
undersøkeiser over kyst-torskens alder m. v. Anlegget blev
administrert av Arendals fiskeriseiskap til 1919, fra
hvilken tid det er overgått til staten.
Fløien ved Bergen, restaurant med glimrende utsikt
ved Fløibanens endepunkt, 300 m. o. h.
Trykt desember 1931.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
