Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Freundlich ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
Freundlich—Friis
32(5
forandret andre deler og endelig i sine siste skrifter
sluttet sine tanker sammen i et system. F. har selv
(i «Medizin der Gegenwart in Selbstdarstellungen»,
bd. 4) skildret sin utviklingsgang og sitt liv. Hans lære
møtte sterk motstand, vesentlig fordi han så sterkt
fremhevet at det i de fleste tilfelle var seksuelle
problemer som var årsak til de nervøse forst^^rrelser.
En videre grunn til motstanden var hans lære om
barneseksualiteten. Selv om F. personlig har hatt mange
vanskeligheter å kjempe med, må man dog si at hans
lære meget hurtig er blitt anerkjent. Hans arbeider er
oversatt til alle verdenssprog og det er almindelig erkjent
at han har revolusjonert ps^^kologien som videnskap. I
1930 fikk F. Goetheprisen. Hans viktigste arbeider er:
«Studien uber Hysterie» (sammen med J. Breuer 1895),
«Die Traumdeutung» (1900), «Zur Psychopathologie des
Alltagslebens» (1904), «Drei Abhandlungen zur
Sexual-theorie» (1905), «Uber Psychoanalyse» (1910), «Totem und
Tabu» (1913), «Vorlesungen zur Einfiihrung in die
Psychoanalyse» (1916—18), «Jenseits des Lustprinzips» (1920),
«Massenpsychologie und Ich-analyse (1921), «Das Ich und
das Es» (1923), «Die Zukunft einer Illusion» (1927), «Das
Unbehagen in der Kultur» (1930). F. utgir tidsskriftene
«Jahrbueh der Psychoanalyse», «Imago», «International
journal of psychoanalysis» og «Internationale Zeitschrift
fiir Psychoanalyse». De fleste av hans arbeider er
utkommet i en rekke oplag. Samlede verker utkommer siden
1924 og er (1931) nådd til 11. bind. På norsk foreligger
«Forelæsninger til indførelse i psykoanalyse» (1929) og
«Psykoanalysen i praksis» (1930), overs, av Kr. Schjelderup.
* Freundlich [fråynd-], Erwin (1885—),’t.
astrofysiker. Dr. phil. Gottingen 1910, observator 1920,
hoved-observator 1922 ved observatoriet i Potsdam. F. har
vesentlig beskjeftiget sig med problemer vedrørende den
einsteinske relativitetsteori og har skrevet «Die
Grundlagen der Einsteinschen Gravitationstheorie» (Berlin 1920).
Det skyldes F.s energiske arbeide at observatoriet i
Potsdam har fått bj^gget et Einstein-observatorium forsynt
med moderne teleskoper og spektralapparater.
Freycinet, Charles Louis de S a u 1 c e s de,
fr. politiker, død 1923.
Freytag-Loringhoven, Hugo Friedrich F. J.
von, t. general, død 1924.
Frich, Stefan, n. litterat, død 1927.
* Fridrichsen, Anton Johnson (1888—), n. teolog,
f. i Meråker, embedseksamen med innstilling 1911,
universitetsstipendiat 1915, dosent 1916 i Oslo. Professor
i eksegetikk i Uppsala 1927. Dr. theol. Strasbourg 1925.
Æresgrad i Marburg 1927. Har skrevet adskillig i
dagspressen og kirkelige blader. Hovedverk «Le probléme
du miracle dans le christianisme primitif» (Paris 1925).
* Fridtjof Nansens fond, se N a n s e n f o n d e t.
* Fridtjof Nansens land, foreslått som navn på
Frans Josefs land av videnskapsakademiet i Leningrad
mai 1930, men hittil (1931) ikke tatt til følge av
sovjet-regjeringen.
* Fridtjovbreen, Svalbard, er 15 km. lang og optil
4 km. bred; den munner i sjøen med en 2 km. lang
loddrett front på nordsiden av Bellsund.
Friedjung, Heinrich, østerr. historiker, død 1920.
Friedlander, M a x, t. sanger og musikkforsker
(feilaktig opført som død 1916), har vært professor ved
Berlins universitet. Utgav 1922 en bok om «Brahms’
Lieder, eine Einfiihrung in seine Gesånge», har dessuten
skrevet bøker om Schubert og Beethoven og utgitt tyske
folkeviser.
Friedman, I g n a z, polsk (ikke tysk) pianist, er
særlig berømt som Ghopin-spiller.
Friedrich, Johann,! teolog, død 1917.
Friedrich, Stephen, ung. politiker, er født 1883.
Friele, Herman, n. kjøbmann og zoolog, død 1921.
Fries, Karl Henrik August, var formann i
Verdens kristelige studenterforbund til 1920, formann i
Sveriges kristelige studenterbevegelse 1911—22,
generalsekretær for K.F. U.M.s verdensforbund 1921 — 26 og fra
1926 dette forbunds viceformann.
Friesen, Otto von, sv. sprogmann, har videre
utgitt «Rostenen i Bohuslån och runorna i Norden» (1924)
og var medutgiver av «Godex argentum Upsaliensis»
(1928). Medlem av Svenska akademien 1929.
Friesen, Sixten Gabriel von, sv. politiker, død 1921.
* Frihandel. Lov om handelsnæring av 21. juni
1929 § 18 inneholder bestemmelser om den handel som
er helt fri for innvånere av riket. Frihandlere som vil
drive handel fra fast utsalgssted, skal på forhånd gi
melding derom til politiet i vedkommende kommune.
Den som vil drive kommisjonshandel med f.s varer, må
ha bevilling av politiet. Varene må ikke av frihandlerne
være innført fra utlandet. Bestemmelsen gjelder dog
ikke kommunenes handel med kull og koks. Kongen
kan for grensedistriktene dispensere fra denne
bestemmelse og fra bestemmelsen om at f. bare må drives av
innvånere. Ved bestemmelsene om f. er der ikke gjort
nogen fravikelse fra forskriftene om begrensningen i
antallet av de faste utsalgssteder som håndverkere har
tillatelse til å ha, eller om utførselshandelen. Dog skal
håndverkere, til salg av sådanne matvarer av egen
tilvirkning som er f.s-varer, kunne ha flere faste
utsalgssteder innen næringskommunen enn dem som ellers
gjelder for håndverkeres salgsrett, når der på forhånd
gis melding til politiet derom med angivelse av antallet
av salgssteder. Handelsdepartementet kan bestemme at
lovens regler om bokførselsplikt skal komme til
anvendelse på frihandlere innen visse grupper eller
fri-handlere hvis forretning er av et visst omfang eller av
en viss egenart, når virksomheten drives fra fast
utsalgssted. Se for øvrig Handelsberettiget.
* Fri idrett, fellesbetegnelse på tre grupper av
legemsøvelser som ifølge sin karakter naturlig hører sammen,
nemlig løp, kast og hopp. Gruppen løp omfatter løp
på flat bane, løp på flat bane med «hekker» (løst
op-stilte trerammer) som forhindringer, løp i vekslende
terreng utenfor bane, løp på landevei (maraton) og løp
på bane med forskjellige kunstige forhindringer som
grøfter med og uten vann, virkelige hekker, plankeverk
e. 1. De mest almindelige distanser er flatløp 60 m.,
80 m. (vesentlig damer), 100 m., 200 ni., 400 m., 800 m ,
1 500 m., 3 000 m., 5 000 m., 10 000 m., 20 000 m , 1
times løp; hekkeløp 110 m. og 400 m.; terrengløp
ca. 10 000 m.; forhindringsløp (steeplechase) 3 000 m.;
maratonløp ca. 40 km. (brukes ikke mer i Norge). De
tilsvarende distanser i engelsk mål anvendes i den engelsktalende
verden, dessuten kan der også arrangeres konkurranser
over andre enn de her nevnte distanser. Egne
konkurranser er også stafettløp (s. d.) samt lagløp (vesentlig
3 000 m.) hvor flere løperes plasering teller. Gruppen
kast omfatter kulestøt, diskoskast, spydkast,
slegge-kast og (sjeldnere) vektkast. Gruppen hopp omfatter
lengdehopp, høidehopp, stavhopp og tresteg-hopp. Som
særskilte konkurranser sammensettes ofte forskjellige
øvelser av alle disse grupper til serier, femkamp og
tikamp (s. d,). F. i.s legemsøvelser er de naturlige øvelser,
avledet av de klassiske greske idrettsøvelser.
Friis, Aage, d. historiker. F. har senere bl. a. utgitt
aktstykkesamlingen «Det nordslesvigske spørgsmaal 1864—
1879» (2 bd. 1921 — 25). Han var redaktør av «Det
nittende aarhundrede» (30 bd., 1918 — 28, en sterkt utvidet
utg. av «Verdenskulturen»). Medredaktør av «Det danske
folks historie» (8 bd., 1926 — 29).
Friis, Achton, d. maler og forf., utgav 1925 «Ark-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
