Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fredriksen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
323
Freemansundet—Freud
324
* Freemansundet [frl’mæn-], Svalbard, adskiller
Edgeøya og Barentsøya; er 35 km. langt og 6 km. bredt.
Frei, herred i Møre fylke, 1137 innb. (1930); 22.0
pr. km.^ Skibsverft. Utbyttet av fiskeriene var i 1929
20 403 kr. Antatt formue 1929 1 694 000 kr., antatt
inntekt 384 000 kr.
* Freia chocolade fabrik A/S., Nordens største, er
oprinnelig startet i 1880-årene under meget beskjedne
forhold. Anlegget blev i 1892 kjøpt av et konsortium
representert ved F.s nuværende direktør J. Throne Holst
(s. d.) og gikk 1898 over til aktieselskap; kapitalen var
oprinnelig 150 000 kr. og er nu (1931) 3 mill. kr., hvortil
kommer 50 000 kr. i arbeideraktier (s. d., suppl.bd.). Efter
1905 begynner F. en rask utvikling henimot storindustri.
F.s posisjon fremgår derav at den alene produserer mere
enn samtlige andre norske chokoladefabrikker. I Sverige
startet F. i 1918 et datterselskap, A/B Chokladfabriken
Marabou, med en kapital på 2 mill. sv. kr., hvorav F.
oprinnelig eiet 60 Marabous disponent er Henning
Throne Holst, en sønn av J. Throne Holst. [Litt.: «A/S.
Freia chocolade fabrik gjennem 25 år; jubileumsskrift»;
J. Throne Holst, «Industri og industrielle problemer».]
* Freia chocolade fabriks medisinske fond,
er oprettet 1919 med en grunnkapital på 250 000 kr.
Fondets statutter er stadfestet 14. aug. 1922 og 28. desbr.
1927. Fondet skal fremme undersøkelser som tar sikte
på å utrede årsaksforhold ved menneskets
indremedisinske sykdommer, eller på å finne midler til
bekjempelse og helbredelse av slike sykdommer, i første rekke
undersøkelser av nærings- og nydelsesmidlenes betydning
for sundhet og sykdom. Dets midler benyttes
fortrinsvis til undersøkelser ved universitetets institutter i Oslo,
men kan også gies til arbeider og studier annensteds
innenfor de fastsatte rammer, samt til utgivelse av
arbeider som er utført med støtte av fondet, videre til
prisopgaver og forelesninger over de emner som ovenfor
er nevnt. Styret velges for 3 år og består av 2
medlemmer valgt av det akademiske kollegium blandt
universitetets indremedisinske klinikkledere og professorene
i fysiologi, hygiene og farmakologi, samt et medlem
opnevnt av A/S. Freia chocolade fabriks direksjon.
* Freihow, Halvdan Wexelsen (1888—), n. prest,
f. i Tana, cand. theol. 1909, s. å. kapellan ved
Johanneskirken i Oslo, sogneprest i Rauland 1911, Stiftskapellan
i Agder 1916, sogneprest i Vinje (Telemark) 1920, i
Inderøy siden 1926. F. er en kjent forkjemper for
målsaken og sterkt benyttet taler ved ungdomsstevner;
formann i Noregs ungdomslag fra 1926. Ibsenforsker;
har 1931 fullendt et verk om Henrik Ibsen.
Frekvens brukes hyppig i forskjellige tekniske
forbindelser og betegner antall perioder pr. sekund. Jfr.
Radio.
Frelsesarméen (se også under Booth) arbeider nu
(1931) i 82 land og kolonier og forkynner evangeliet i
73 sprog. Den har 15 113 korps og utposter, 1 568
social-institusjoner, 1 040 dagskoler, 25 658 officerer,
110 945 ulønnede underofficerer og ca. 65 000 sangere.
Dens blader utgår i 128 utgaver på ca. 60 sprog og i
et samlet oplag på 1 838 575 eksemplarer. Siden 1882
driver f. en omfattende hedningemisjon i Asia og Afrika
m. fl. steder. I dette misjonsarbeide er beskjeftiget over
4 000 officerer, de fleste innfødte under européisk
ledelse. F. i Norge har utsendt ca. 60 misjonærer.
Foregangsmannen for f.s misjonsarbeide var kommandør
Fr. Booth Tucker (s. d., suppl.bd.). I Norge har f. for tiden
125 korps og ca. 650 utposter, 728 officerer, av ulønnede
arbeidere 2 880 underofficerer, 516 musikanter og 2 349
sangere. Den har 22 social-institusjoner for menn og
72 for kvinner og barn. Driver regelmessig virksomhet
blandt døve og blinde, samt blandt fanger. En efter-
søkelsesavdeling opsøker savnede personer i inn- og
utland. Ved alle korps er der søndagsskole- og annen
ungdomsvirksomhet. Egen virksomhet blandt husmødre
(«Hjemforbundet») er oprettet ved 70 korps. Othilie
Tonning (s. d.) som i nær 30 år ledet f.s socialarbeide
blandt kvinner i Norge, døde 1931.
Fremmedlovgivning. Denne er nu ordnet ved lov
av 22. april 1927. Passtvang gjelder fremdeles.
Istedenfor politipass kan statsborgere av Norge, Danmark,
Finnland, Island og Sverige reise i disse land med såkalt
«nordisk reisekort» som gjelder i 6 måneder. De
utstedes i Norge av politimestere og lensmenn. Utlendinger
som vil søke arbeide i Norge, må ha arbeidstillatelse
som meddeles av Centralpasskontoret i Oslo. Utlendinger
som vil ha fast ophold eller søke erhverv, må melde sig
for politiet innen 6 dager efter ankomsten og ellers
innen 2 måneder hvis opholdet strekker sig ut over
denne tid.
Fremmedord. [Litt.: Ludvig Meyer, «F.-bog» (8. utg.,
Kbh. 1924); S. Juell Tønnesen, «Norsk og f.-bok med
forklaringer» (1926); Ernst W.Selmer, «F.-bok» (ny utg.
1929); S. Eskeland, «Framandordbok med tvding» (1919);
Otto Luihn, «Arbeidernes f.-bok» (1931).] ^ ^
Fremstad, O li ve, n.-amer. sangerinne, er f. 1872.
French, Lord John Den ton Pinks tone, eng.
feltherre. F. var 1918—^21 generalguvernør i Irland og
blev ved sin avgang utnevnt til Earl of Ypres. Død 1925.
Frenssen, Gustav, t. forf., har fortsatt sin
produksjon med romanene «Der Pastor von Poggsee» (1921),
«Liitte Witt» (1924, d. overs. 1927), den selvbiografiske
roman «Otto Babendiek» (1926, d. overs. 1929—30) og
«Dummhans» (1929). Dessuten har han utgitt «Briefe
aus Amerika» (1923), to samlinger «Grubeleien» (1920
og 1928) og en stor kulturhistorisk skildring av sitt
hjemsted i Ditmarsken, «Die Ghronik von Barlete»
(1928). — F. var en tid gjenstand for sterk
overvurdering, men blir nu kanskje til gjengjeld
undervurdert. [Litt.: W. Alberts, «G. F’., ein Dichter unserer
Zeit» (1922).]
Fresno City, by i U. S. A., Kalifornia, 52 513 innb.
(1930).
* Freuchen [frøy’kdn], Peter (1886—), d. polarforsker,
f. i Nyk|øbing, deltok i «Danmarkekspedisjonen» 1906—08,
var med Knud Rasmussen og anla stasjonen Thule i
Grønland 1910, deltok i den første Thuleekspedisjon 1912,
bestyrer av Thule 1913—19, kartograf på den femte
Thule-ekspedisjon 1921—24 og var i arktisk Russland
1928. Har skrevet «Grønland, land og folk» (1927);
«Storfanger» (1927); Rømningsmand» (1928); «Nordkaper»
(1929), «Ivalu» (1930). F.
er medarbeider i
«Politiken » og redaktør av
ukebladet «Ude og hjemme».
Freud, Sigmund,
østerr. nervelæge,
universitetslærer i Wien 1920.
F. er senere mer og mer
gått over til å studere
de nervøse forstyrrelsers
sjelelige årsaker og
utformet efter hvert den gren
av den nyere psykologi
som kalles
psykoanalysen (s. d., suppl.bd.).
Den vesentligste del av
ps3^koanal3^sens teori er
utformet av F. selv idet
han i tidens løp har føiet
resultat til resultat, opgitt
enkelte deler av teorien, Sii^nmnd Freud.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
