Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Gass ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
343
Gauda—Geddes
344
det 16. århundre hører om mere alvorlige tiltak på
dette område, skyldes dette belysningsmidlenes tekniske
og økonomiske mangler. Den første belysningsmåte var
hornlykter, som borgerne ved offentlig påbud måtte stille
i de vinduer som vendte ut mot gatene (1524). Disse
avløses av bek- og tjærefakler anbragt ute i selve gaten
(1558), som så igjen — ved opdagelsen av parafmet og
senere de mineralske oljer — avløses av oljelykter. Først
stenkullsgassens innførelse gir g. for alvor opsving.
Gassen er ved opfinnelsen av den elektriske glødelampe
buelampen, og senere metalltrådlampen og fabrikasjon
av gassfylte metalltrådlamper med store lysstyrker,
etterhvert trengt tilbake. Som belysningsmiddel har gassen
teoretisk utspilt sin rolle. Den stadig stigende trafikk
i byene krever mere og mere lys, og det er derfor kun
et tidsspørsmål når elektrisiteten helt har avløst gassen
som g. Enkelte byer anvender fremdeles oljelykter for
belysning av mindre trafikerte gater. Gassbelysningen
er fremdeles på grunn av de økonomiske forhold efter
krigen, for de fleste européiske byer den alm.
belysningsmåte, men utskiftes nu etterhvert med elektrisk.
Den elektriske belysning anbringes enten i kandelabrer,
langs fortauene, eller ophengt på strekk tvers over gaten.
Den siste metode gir den økonomisk og teknisk beste
lysfordeling. Avstanden mellem lampen og høiden over
gaten bestemmes av den belysningsstyrke som ønskes.
Tending og slukning foregår ved hjelp av automatiske
tidsstrømbrytere, som stilles og trekkes én gang ukentlig.
I enkelte byer benyttes også astronomiske
tidsstrømbrytere med elektrisk optrekning, samt centraltenning
med feilvarsling. G. bekostes som regel av det offentlige
(undtatt herfra enkelte amerikanske byer, hvor det
offentlige kun bekoster en mindre almen belysning, og hvor
gårdeierne og forretningsdrivende må betale hvis der
ønskes sterkere belysning). — Når innførelsen av en ordnet
g. fant sted i Oslo, vet man ikke bestemt, men antagelig
er det skjedd i første halvdel av det 18. århundre. I
1735 vet man i ethvert fall bestemt at der blev ansatt
en egen lykteinspektør for byen. I årene fremover blev
der stadig opsatt flere og flere oljelykter. 3. jan. 1848
blev de første gasslykter tendt, og i 1892, samtidig med
at Elektrisitetsverket begynte sin virksomhet, blev det
første elektriske g.sanlegg bestående av 30 buelamper
satt i drift. I 1896 innførtes de første metalltrådlamper
for g., og i 1910 de første gassfylte lamper. Fra 1913
stoppet opsetningen av buelamper, og i 1920 blev de
siste nedtatt. Den siste oljelykt blev slukket 30. juni
1910. 1. mars 1923 besluttet bystyret enstemmig hel
elektrifisering av byens g. Elektrifiseringen blev fullført
15. febr. 1929, fra hvilken dato all gassbelysning var
slukket, og Oslo trådte inn som nr. 2 i rekken av større
européiske byer, hvis g. kun var elektrisk (nr. 1 var
Goteborg), og som nr. 1 av hovedstædene. Ordnet g.
blev for øvrige européiske byer innført, for Paris 1667,
Amsterdam 1669, Haag 1678, Hamburg 1675, Berlin 1682,
Wien 1687, Kjøbenhavn 1681 og London 1739.
Gassbelysning innførtes i London 1814, Goteborg 1846, Oslo
1848, Stockholm 1853 og Kjøbenhavn 1857.
* Gauda, en sydhollandsk ost spesielt fremstilt
omkring byen Gouda, tidlig ansett som den beste
hollandske ost. Nokså meget av den innførtes hit i tidligere
tid under navnet «stolzerost». I slutten av forrige
århundre blev den forsøkt fremstilt her i landet og
spesielt blev heldige imitasjoner utført på ostefabrikken
«Kultur» og dens underavdelinger på Biri, efter at dr.
Sopp hadde fremstilt g.-ostens virksomme ostegjær i
rendyrket form. Siden er gode efterligninger laget ved
tallrike norske meierier, så at nu omtrent alt vi trenger
av denne ost fremstilles her i landet. Den ekte g. blir
som regel fremstilt av hele melken, men man har også
forsøkt med halvfete arter. Den er sterkere farvet enn
schweizerosten som den i konsistens ligner, men er litt
syrligere og bløtere, og mindre skarp i smaken, samt
billigere da den ikke krever så lang lagringstid.
* Gauffin [gåfæ’J, Axel Vilhelm Reinhard
(1877—), sv. museumsmann, f. i Kristianstad, dr. phiL
1909, amanuensis ved Nationalmuseum i Stockholm 1908,.
intendent 1916, overintendent 1926, leder av museets
maleri og skulptursamlinger. Av hans skrifter kan
nevnes «Marcus Larsson» (1907—08), «Ferd. Fagerlin»
(1910), «Musiken i målarkonsten» (1913), kapitlene «17.
och 1800-talets målning» i Romdahls och Roosvals «Svensk
konsthistoria» (1913), «Konstnåren Prins Eugen» (1915)^
essaysamlingen «Konstverk och månniskor» (1915),
«Kulturmuseer och museumskultur» (1921), «Ur
National-museum’s samlingar L Franska målningar» (1923), «IL
Svenska målningar intill 1870» (1926).
Gauguin, Jean René, d. billedhugger, vakte
op-merksomhet på Paris-utstillingen 1925 ved sine
kje-ramiske arbeider for Bing & Grøndahl, således «Silén» og
«Europa». Utførte i 1928 det 2 m. høie
«porselens-springvann» på Ordrupgaard. Av senere statuer kan
nevnes den praktfulle «Gående mann» (1926).
Gauguin^ Pola (Paul), n. maler. Har drevet privat
malerskole i Oslo og fortsatt sin virksomhet som essayist,
bl. a. skrevet om sin far Paul G. i «Kunst og kultur»
9. årg. Åpnet en kunsthandel i Oslo 1929.
Gaul^ August, t. billedhugger, død 1921.
Gaular, herred i Sogn og Fjordane fylke, 3 226 innb.
(1930); 5.7 pr. km.^ G. sparebank, før Indre Holmediil
sparebank. Antatt formue 1929 4 321 000 kr., antatt
inntekt 1 133 000 kr.
* Gausshalvøen, Østgrønland, 73° 30’ n. br., 80 km.
lang, bergfull halvø mellem Frans Josef fjord og
Moskusoksefjorden. G. er opbygget av devoniske sedimenter og
yngre eruptiver.
Gautsch v. Frankenthurn, Paul, østerr.
politiker, død 1918.
*Gdingen, se G dy ni a.
* Gdynia [gdi’nja] (t. Gdingen), Polens nye sjøhavn,
i konkurranse med Danzig, 20 km. nordligere, ved
åpningen av Putziger Wiek, 32 000 innb. (1929), mens det
i 1920 var et lite fiskerleie med 400 innb. Polen vil
lede sin utførsel over denne havn. Allerede 1929 et
skibsbesøk på IV2 mill. tonn inn-(ut-)gående. Mot
krigs-havnanlegget i G. har Sovjet protestert. For øvrig er
der (1931) under anlegg en ny havn mindre utsatt for
ishindringer enn G. lengre ute ved Wielka Wies, 2V2
times hurtigskibsfart fra G.
* Iglr], på automobiler en tannhjulsats for
hastig-hetsutveksling mellem motoraksel og mellemaksel. G.
tjener til å redusere motorens belastning under start
og i motbakker. Der er oftest tre g. forover og ett g.
bakover. På «høi-g.» eller (oftest) «tredje g.» er oftest
de nevnte aksler i direkte inngrep, på «annet g.» er
utvekslingen oftest ca. 2—1, og på «første g.» eller i
«lav-g.» oftest 4—1. Tannhjulenes inn- og utrykning
skjer ved hjelp av en stang, g.-stangen, som har en
tydelig markert stilling for hvert g. og dertil en
fristilling for helt utkoblet motor.
Gebhardt, Karl Franz Eduard von, t. maler,
død 1925.
* Gebrokken, (t. gebrochen), brukket; gebrokkent
sprog, rotet sammenblanding av flere sprog.
Gedde, Julius Fredrik Kleist, n. agrarpolitiker,
død 1928.
Geddes, Sir Auckland Campbell, eng.
statsmann, fortsatte som ambassadør i Washington til 1924,
hvorefter han forlot statens tjeneste.
Geddes, Sir Eric, f. 1875 (ikke 1876). Trakk sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
