- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
373-374

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Günther ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

373

Giinther—Gothe

374

deling som hvert annet år gir undervisning i ca. 4
måneder og en øverste avdeling som gir
undervisning i 3 semestre (10 måneder). Begge avdelinger har
3 linjer, militærlinje, lærerlinje og lærerinnelinje. For
optagelse på skolen kreves befalsskoleeksamen for den
militære og lærerskoleeksamen eller artium for de to
civile linjer. Faste krigsskoleutdannede officerer kan gå
direkte inn i øverste avdeling. Nederste avdelings
undervisning tar sikte på å utdanne lærere i kroppsøving for
«elementærskoler, hæren, marinen og frivillige
foreninger . Øverste avdeling gir en videregående undervisning
i fag som hører inn under fysisk opdragelse og utdanner
lærere i kroppsøving for «hæren, marinen, de høiere
skoler, lærerskoler, ungdoms- og folkeskoler og frivillige
foreninger». Skolen ledes av en direktør, og
undervisningen besørges av denne samt faglærere (lærerinner).
Elevene har vært bevilget stipendier under utdannelsen.
Skolen sorterer administrativt under
Forsvarsdepartementet, mens der med hensyn til skoleplanen er et intimt
samarbeide med Kirke- og undervisningsdepartementet.
For tiden er skolen under omorganisasjon, og en komité
har 1930 avgitt en innstilling om saken.

Gunther, Ernst Axel, sv. diplomat, død 1927. Utgav
1923 «Minnen från ministertiden i Kristiania åren 1905
—1908», som ved sine mange indiskresjoner vakte opsikt
og til dels forargelse i Norge. Et bind «Minnen från
ministertiden i Kopenhamn åren 1908 —14» fulgte s. å.

Gyroskopkompasset. G.s virkemåte beror på
den egenskap hos en fritt ophengt roterende masse, et
g3 roskop (s. d.) med horisontal akse, at det vil innstille
sig med denne visende rett nord-syd. Dette prinsipp
blev anvendt først av tyskeren dr. Anschiitz og senere
av amerikaneren Sperry, som begge har bragt g. til stor
fullkommenhet. Dette kompass har den store fordel
fremfor magnetkompasset at det ikke påvirkes av jern eller stål
som måtte finnes i dets nærhet, hvad der er av stor
betydning i jern- og stålskib. G. blir nu anvendt i stor
utstrekning, fremfor alt i undervannsbåter, men også på andre
skib, særlig de store skib i lange faste ruter. På disse blir
undertiden g. ved en elektrisk overføring satt i forbindelse
med styremaskinen, som det påvirker således at den
inn-stillede kurs holdes helt automatisk. Ved denne anordning
kan der på lange reiser ofte innspares adskillig tid, da et
skib uten en sådan alltid styrer mere eller mindre i siksak.

Giissfeldt, Paul, t. forskningsreisende, død 1920.

Gutersloh, Tyskland, 22 200 innb. (1925).

Gohre, Paul, t. socialpolitiker, død 1928. Statssekretær
i det preussiske statsministerium 1919—23. Skrev 1925
«Deutschlands weltpolitische Zukunft»,

* Gotaverken, Sveriges største skibsverft, ligger på
Risingen ved Goteborg. Het oprinnelig Goteborgs mekaniska
verkstad, anlagt 1841: det nuværende navn er fra 1917.

Goteborg hadde 1929 236 000 innb. I 1922
innlemmedes kommunen Orgryte (forstædene Gårda, Lunden, Bo
og arbeiderforstaden Krokslått). I bydelen Heden (s. for
Vallgraven) ligger Ullevi idrettsplass og Industrihallen fra
utstillingen 1923, med lokaler for Svenska måssan. En
annen ny idrettsplass (1923) er Slottsskogsvallen. Stort
kunstmuseum fra 1923. G. rår over store fond
(Renstrom-ska, Vilhelm Rohss’ og Lindbergs) til institusjoner og
anlegg som ikke er direkte kommunale. — Havnen.
Innførsel 363 mill. kr., utførsel 381 mill. kr. (1926). Skibsbesøk
3,6 mill. reg.tonn netto (1929). Handelsflåte 289 skib,
363 642 reg.tonn netto (36 pct. av rikets). Til rederiene
kan føies Axel Brostrom & Son, Tirfing og Sverige-Levanten.
— Elvedybden i innseilingsrennen er nu 10 m., ovenfor til
innløpet i frihavnen 9 m., ovenfor Bohusbanens bro 5 m.
Lufthavn ved Torslanda på Hisingens vestkyst med
tollstasjon, hotell og nyanlagt bilvei inn til byen. De
viktigste verfter og tørrdokker er Eriksbergs (3 flytedokker
med inntil 20 000 tonns løftekapasitet),
Lindholmen-Motala (tørrdokken kan ta skib på 8—9000 tonn dødvekt)
og Gotaverkens to flytedokker. Byen feiret 1923 sitt
300-årsjubileum med en stor utstilling.

Goteborgs handels- och sjofartstidning. I løpet
av 1920-årene har bladet gjennemgått en jevn og sikker
utvikling, med modernisering og utvidelse av
nyhetsformidlingen, mere rikholdighet i artikkelmaterialet og en
stadig forbedring av det tekniske utstyr. Hvad spesielt
nyhetsformidlingen fra utlandet angår, er der innført den
forandring, at de daglige meddelelser fra bladets egne
korrespondenter meddeles pr. telefon, ikke som tidligere
pr. telegraf. I 1930 gjennemgikk bladet en fullstendig
omdannelse på det trykkeri-tekniske område, som i første
rekke førte til overgangen til det nuværende 7-spaltede
format, tidligere 6-spaltet. Bladets redaktør og ansvarlige
utgiver er fremdeles professor Torgny Segerstedt (s. d.).
Gjennemsnittlig oplag (1928) 46 000 eksemplarer. G. h.
o." s. har 1931 en aktiekapital på 1 250 000 kr.

Goteborgs hogskola har nu 19 professorater, 17
dosenturer og 2 lektorater. Fondene utgjorde 1. jan.
1928 6 367 000 kr., antallet studenter var 1928 ca. 350.

Goteborgs och Bohus lan, 450 000 innb.; 90 pr.km.^

Goteborgs orkesterforening. Dirigenter har
foruten Stenhammar og Aulin vært Hjalmar Meissner, Ture
Rangstrom og Tor Mann; den sistnevnte er f. t. den
kunstneriske leder. Goteborg har også en utmerket
orkester-skole.

* Goteborgs stift omfatter Goteborgs och Bohus lån.
Hallands lån, herreder av Ålvsborg lån og et lite stykke
av Kristianstads lån. 15 012 km.^ 700 000 innb.

Gothe^ Anders Georg, sv. kunsthistoriker, har
fortsatt sine Sergel-studier med «Johan Tobias Sergeis
skulpturverk» (1921).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:10:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free