Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Haag ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
375
Haag—Hadsel
376
H.
Haag, Nederland, 425 000 innb. (beregnet 1928).
Foruten for den internasjonale (jurist-) domstol (av 1920),
«den faste domstol for internasjonal rettergang», som
hadde sin første konkrete sak (en fransk-britisk tvist) i
1923, er H. sæte for den permanente voldgiftsdomstol av
1899 samt folkerettsakademiet av 1923. I 1924 åpnedes
et museum for antikk kunst.
Haagdomstolen. Siden den faste mellemfolkelige
domstol i Haag fra 1922 har vært i virksomhet, har den
avsagt en rekke dommer i internasjonale tvistigheter og
avgitt betenkninger til Folkeforbundet om forskjellige
tvistspørsmål som er blitt den forelagt. Den
«fakultative klausul» i art. 36 i domstolens statutter er i løpet
av de siste år blitt ratifisert av en rekke stater. Herved
er domstolens kompetanse i betraktelig grad blitt utvidet.
Ved Folkeforbundets forsamling i sessionen 1928 forelå
et av en rekke delegerte undertegnet forslag om revisjon
av domstolens statutter, hvorefter Folkeforbundets råd
opnevnte en juristkomité som skulde bringe i forslag
en del endringer i statuttene. En protokoll vedrørende
endringer i disse er undertegnet i Genf 14. septbr.
1929 og ratifisert av de fleste stater. Folkeforbundets
forsamling besluttet i 1930 å velge 15 faste medlemmer
av domstolen for en ny niårig periode fra 1. jan.
1931 å regne. Blandt de valgte var Frank B. Kellogg
som representant for de Forente stater, som i 1929
tiltrådte undertegningsprotokollen for domstolens
statutter. Enn videre valgtes følgende dommere: Adatci
(Japan), Altamira y Grevea (Spania), Anzilotti (Italia),
de Bustamante y Sirven (Cuba), von Eysinga
(Nederland), Fromageot (Frankrike), Guerrero (Salvador), Geeil
Hurst (Stor-Britannia), Negulesco (Rumenia),
Rolin-Jacqemyns (Belgia), Rostworowski (Polen), Schueking
(Tyskland), Urrutia (Golombia), Wang Ghung-Hui (Kina).
Likeledes valgtes 4 suppleanter: Erich (Finnland), da
Matta (Portugal), Novakovitch (Jugoslavia), Redlieh
(Østerrike).
Håkansson, Julia Mathilda, sv. skuespillerinne,
sluttet ved Dramatiska teatern i 1929.
* Haakon VII.s land, se Kong Haakon VII. s
land.
Haaland, Ingebret (1878—), n. fiolinist og
komponist, elev av G. Bøhn, Florian Zajie og J. Haarklou.
Studier i Berlin. Organist fra 16-års alderen, ved
Akershus slottskirke fra 1913, konsertmester i Nationalteatret
i 15 år, bratsjist i Arvesens kvartett, har som solist
konsertert i Skandinavia og Paris, og dannet 1930 «H.s
solistorkester». H. er en søkt fiolinlærer, som blandt
sine elever teller mange fremragende fiolinister. H. har
utg. en rekke komposisjoner for orgel, mannskor og
fiolin og piano.
Haaland, I n gj a 1 d (1885—), n. skuespiller og
teaterchef, f. i Hålandsdal. Debuterte i 1906 ved Dore
Laviks skuespillerselskap. Fra 1913 har han — med
undtagelse av sesongen 1920—21, da han var ved
Gen-tralteatret — vært knyttet til det Norske teatret. Fra
1922 har han vært teatrets chef og dessuten nedlagt et
betydelig arbeide som sceneinstruktør. H.s talent er
særlig kommet til sin rett i skuespill om bønder, som
han fremstiller med både fantasi og karakteriserende
detaljer. Fra en fin lyrisk følsomhet i yngre år er han
efterhånden blitt verdifullest som karakter-komiker.
Håland, herred i Rogaland fylke, heter nu Sol a, s. d.
Hålandsdal, herred i Hordaland fylke, 130.66 km.^
Frøydis Haavardsholm,
med 591 ;innb. (1930); 4.3 pr. km.’^ Ysteri. Antatt
formue 1929 900 000 kr., antatt inntekt 202 000 kr.
Håndverksskoler. Angående de i bd. IV omtalte
kortvarige praktiske h., se Forskoler (suppl.bd.).
Haarklou, Johannes, n. komponist og organist,
død 1925.
Haavardsholm, Frøydis, n. malerinne. Hennes
senere produksjon ligger hovedsakelig på tre områder;
1. glassmaleri, således
vinduer til Nøtterøy kirke
(1919), Nordstrand kirke
(1920), Østre Akers kirke
(1924), Korskirken i
Bergen (1928, kartongen i
Nasjonalgalleriet), to
gri-saillevinduer med
fremstilling av Jesus metter
5 000 i ørkenen og
Stormen på Genesarets sjø
(1930, i Oslo
kunstindustrimuseum) samt under
arbeide vinduer til
Trefoldighetskirken (efter
seier i konkurranse 1929;;
2. bokkunst, således
År-målsdagar (1923),
Graduale (messeboken) (1925),
Koralboken (1926) og
diverse bokomslag; 3.
tekstilkunst, således bispe-
kåpen til Stavanger domkirke (1924), alterringsteppe til
Holmenkollens kapell (1929), bispekåpe og to messehagler
til Nidaros domkirke (1930), det store Olavsteppe til
jubileumsutstillingen i Trondheim 1930 (utført i tøitrykk
av Fredrikke Nicolaysen). [Litt.: Olav Dalgard, «F. H.»
(1930).]’
Habana, hovedstaden i Guba, 581 000 innb. (1928).
Universitetet hadde i 1928—29 næsten 4 000 studenter.
Haber, Fritz, t. kjemiker, er professor i
Berlin-Dahlem (ikke Daheim), og fikk i 1919 (ikke 1920)
Nobelprisen i kjemi for 1918. H. ledet under Verdenskrigen
den tyske kjemiske krigsindustri, og er særlig kjent
gjennem sin metode til fremstilling av ammoniakk (s. d.,
suppl. bd.). Han utgav 1929 «Aus Leben und Beruf».
Haberl, Franz Xaver, t. musikkforsker, død 1910.
Habermann, Hugo von, t. maler, var fra 1905
professor ved akademiet i Munchen, død 1929. [Litt. :
F. von Ostini, «H. v. H.» (1912).]
* Hadamard [-ma’rd], Jacques Salomon (1865—),
fr. matematiker, professor i Bordeaux og siden Paris,
har særlig interessert sig for funksjonsteorien og dens
anvendelser på problemet om primtallenes fordeling.
Æresdoktor ved universitetet i Oslo 1929.
Hadley, Arthur Twining, amer. socialøkonom,
fratrådte 1921 som rektor ved Yale-universitetet. Av
hans senere verker kan nevnes «Economic problems of
democracy» (1923) og «The contlict between liberty and
equality» (1925). Død 1930.
Hadsel, herred i Nordland fylke, 726.17 km.^ med
9 911 innb. (1930); 12.2 pr. km.’ Forstoffabrikk, 2
ullvarefabrikker, mineralvannfabrikk, sildoljefabrikk,
olje-klædefabrikk m. m. i Melbo. Utbyttet av fiskeriene var
i 1929 839 485 kr. Antatt formue 1929 11 122 000 kr.„
antatt inntekt 3 703 000 kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
