Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hannover ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
391
Hanssen—Harden
392
kretser 1924—26. Har utgitt en rekke verker hvor han
skildrer sitt liv og sin virksomhet, «Fra krigstiden»
(2 bd., 1924—25), «Fra kampaarene» (2 bd., 1927—29),
«Et tilbageblik» (2 bd., 1928—30).
Hanssen, Nils Eugene A man dus, n. prest, tok
1923 avskjed som sogneprest ved Gamle Akers kirke.
Har senere særlig ofret sig for gamlehjemssaken, og
oprettelsen av en rekke nye gamle- og pleiehjem i Oslo
skyldes hans arbeide.
^’Hanssen, Olav Mikal (1878—), n. læge, f. i
Stavanger, cand. med. 1904 med innstilling, dr. med. 1914
(«Transfusion und Anåmie»). 1915 overlæge ved medisinsk
avdeling ved Bergens sykehus, 1924 professor i
indremedisin ved universitetet i Oslo. I de siste år har han særlig
interessert sig for den dietetiske behandling.
Hanssen, Torjus, n. avholdsagitator, død 1926.
Hansson, Christian (1870—), n. forsikringsmann,
f, i Oslo, cand. jur. 1893, praktiserende sakfører i Oslo
1898—1914, derefter subdirektør i Storebrand og Idun,
hvor han i 1918 efterfulgte sin far, advokat M. S. H.,
som adm. direktør. H. har tatt initiativet til og vært
medstifter av forskjellige sammenslutninger på det
sociale og forsikringsmessige område som f. eks. Kontoret
for fri rettshjelp, det gjensidige selskap
Husleie-for-sikringen, Norsk forening for boligreformer, den
Østen-fjellske kredittforening. Hypotekforeningen for 2. prioritets
pantelån samt Landsforeningen Norsk arbeide. Medlem
av flere departementale komitéer og ledet innsamlingen
til professorat i forsikringsrett. 1 årenes løp har H.
holdt en rekke foredrag og skrevet adskillige artikler
om forsikring, eiendomsforhold og finansforvaltning.
Hansson, Laura, f. Mohr (Laura Marholm), død i
Riga 1928.
’"Hansson, Michael (1875—), n. jurist, f. i Oslo.
Cand. jur. 1899, advokat 1905, dommer ved de blandede
domstoler i Egypten 1906, overdommer 1915,
vicepresi-dent ved appellretten 1924 og president 1927. Medlem
av den faste internasjonale domstol i Haag 1929. Blev
1931 utnevnt til sorenskriver i Nedenes.
Hansson, Michael Skjelderup, n, jurist og
forsikringsmann, død 1922.
Hansson, O 1 a, sv. forf., død i nærheten av
Konstantinopel 1925. Av hans senere arbeider kan nevnes
diktsamlingene «Det forlovade landet» (1906), «Nya visor»
(1907), «På hemmets altare» (1908) og romanen
«Rust-gården» (1910). Hans «Samlade skrifter» utkom i 17 bd.
1919—22, og av hans mange etterlatte arbeider har et
utvalg «Efterlåmnade skrifter i urval» begynt å komme
fra 1928. [Litt.: Emy Ek, «O. H., några minnesord»
(1925); Erik Ekelund, «O. H.s ungdomsdiktning» (1930).]
Hansson, Per Albin, sv.journalist og politiker, var
forsvarsminister i 1920, 1921—23 og 1924—26. Blev
efter Brantings død 1925 fører for det socialdemokratiske
parti og fra 1928 dets ordfører. Er fra 1926 politisk
medarbeider i Goteborgsavisen «Ny tid».
Hansson, Rasmus, n. læge, fratrådte 1924 som
sekretær i den Norske lægeforening og som redaktør av
Tidsskrift for den norske lægeforening.
Hansteen, Barthold C r a n n e r, n. botaniker,
død 1925.
Hansteen, Carsten Balthazar, n. prest, død
1923. Utgav 1922 «Av det norske kristenlivs
psykologi» og s. å. første del av en håndbok i
søndagsskolearbeidet, hvorav annen del utkom efter hans død.
* Hara, Takasji (Kei) (1856-1921), japansk
statsmann, var journalist og diplomat, deltok 1900 med Ito
i dannelsen av Seiu-kai-partiet og var efter Itos død dets
fører. Han var innenriksminister 1906—08, 1911—12
og 1913—14 og dannet derefter Japans første
parlamentariske regjering. Han blev myrdet av en nasjonalist.
Haram, herred i Møre fylke, 3 824 innb. (1930);
42.4 pr. km.^ 2 trevarefabrikker, mekanisk verksted,
møbelfabrikk, motorverksted. Utbyttet av fiskeriene var
i 1929 131 486. Antatt formue 1929 5 596 000 kr., antatt
inntekt 745 000 kr.
Harbitz, Alf, n. forf., har siden 1924 redigert
«Julen», utgitt av Riksmålsforbundet, i hvis
centralstyre han siden 1929 er næstformann. Han utsendte
1923 novellesamlingen «Vennerne» og 1930 fortellingen
«Bundet», en formfullendt livsskildring fra en kystby
omkring århundreskiftet. Av sine vittige og interessante
kronikker i dagspressen har han gitt utvalg i «Boken
om de menneskelige svakheter» (1922) og «Motgift» (1927).
Harburg, Tyskland, blev 1927 sammensluttet med
Wilhelmsburg. H.-Wilhelmsburg regnes som forstad
til Hamburg og har tilsammen 105 700 innb. (1929).
Utenriksk skibsbesøk i 1928 1 317 skib på tils. 847 000
reg. tonn netto.
* Harcelere (av fr. harceler), tirre, erte, gjøre narr av.
Harcourt, Lewis, eng. politiker, død 1922.
Hardanger. Dette distrikts landkommunikasjoner er
under sterk utvikling. Gjennem hovedveien over H.-vidda
(Eidfjord—Haugastøl) står distriktet i forbindelse med
Bergensbanen, og gjennem hovedveien over Kvammaskogen
(Norheimsund—Trengereid—Bergen) står indre H. i
forbindelse med Bergen. Der gjenstår en del av veistykket
Trengereid—Garnes. Voss—Eide-jernbanen er under
bygning. Folkemengden var i 1930 21 383. I herredene
Kinsarvik, Ulvik og Jondal er folkemengden avtatt; i
herredene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Granvin og Kvam
er folkemengden gått frem. Størst er tilveksten i Odda,
hvor folkemengden er steget med 1 443 siden 1920.
Hardangervidda. Den største del av Vidda er nu
nøi-aktig kartlagt. De tidligere angitte høider er gjennemgående
for høie; her skal angis en del nye høider:
Hardanger-jøkelen 1 862, Osaskavlen 1 482, Vosseskavlen 1 597,
Hårteigen 1 597, Tresfonn 1 689, Solfonn 1 657,
Nups-fonn 1 680 m. o. h. Høifjellskommisjonen har avgrenset
og ved dom fastsatt det område som er statens høifjell.
1 dette område, som omfatter den centrale del av Vidda
på begge sider av fylkesgrensen mellem Buskerud og
Hordaland, er staten grunneier, men bruksretten (beite,
jakt og fiske) har vedkommende herreder beholdt.
Høi-fjellsveien over Vidda fra Haugastøl (Bergensbanen) til
Eidfjord ved en arm av Hardangerfjorden er ferdig og
trafikeres av rutebiler i sommertiden. Det er en av
Norges mest storslagne høifjellsveier. Ved Langesjøen og ved
Nordmannslågen store nye turisthytter, Rauhelleren og
Sandhaug.
* Harden Ar thur(1865—), eng. kjemiker, f. i
Manchester, studerte 1882—1886 kjemi ved Owens college
i Manchester, 1887—88 i Erlangen under Otto Fischers
veiledning, blev derefter ansatt som lektor og assistent
hos professor Dixon i Manchester. Her utførte han en
undersøkelse over lysets innvirkning på blandinger av
kulloksyd og klor. 1897 ansatt som kjemiker ved «British
institute of preventive medicine», det senere såkalte
«Lister institute», hvor han fremdeles er chef for
instituttets kjemiske avdeling og samtidig professor i
biokjemi ved London university. Her påbegynte H.
sine fysiologisk kjemiske arbeider over bakterier og især
over alkoholgjæringen som i 1929 bragte ham Nobel-prisen
til deling med H. Euler i Stockholm. I 1907 hadde
Eduard Buchner fått Nobel-prisen for sin opdagelse av det
cellefrie enzym z y m a s e, som årsak til alkoholgj æringen.
H. fant imidlertid at når man filtrerte et slikt
zymase-holdig ekstrakt av gjær gjennem et av gelatin tilberedt
såkalt «ultrafilter», vilde hverken filtratet eller den på
filtret gjenværende rest være i stand til å frembringe
nogen gjæring, mens denne evne atter blev gjenvunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
