Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Harden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
393
H arden—Hartmann
394
når de to fraksjoner blandedes. H. forklarte dette som
at gjæringsvekkeren består dels av et høit molekylært
enzym som tilbakeholdes på filtret, dels av et
lavmo-lekylært såkalt co-enzym som slipper igjennem.
Dessuten påviste H. at tilsetning av fosfater har en tidligere
ikke anet betydning for gjæringen ved at den gir
impulsen til frembringelsen av en dermed ekvivalent
mengde alkohol og kullsyre. Ved disse arbeider av H.
tilveiebragtes betingelsen for v. Eulers supplerende
undersøkelser over den enzymatiske alkoholgjæring, mens
på den annen side den sistnevntes arbeider først har
kastet det fulle lys over betydningen av H.s
undersøkelser. I 1909 innvalgtes H. som medlem av «Royal
society» og siden 1912 er han medredaktør av
«Bio-chemical journal».
Harden, M a x i m i 1 i a n, t. journalist og forf, fikk
1922 Strindberg-prisen for «Krieg und Friede». Utgav
1923 «Deutschland, Frankreich, England», 1924 et fjerde
bd. av «Kopfe» og 1927 sine erindringer under titelen
«Von Versailles nach Versailles». Død 1927.
Hardings W arr en, amer. president, død 1923. Efter
H.s død blev hans navn innblandet i den store
olje-skandale under hvis behandling det viste sig at H.
hadde latt sig utnytte som stråmann for sin fordervede
justisminister, Daugherty.
Hardinge, Charles, eng. statsmann, trakk sig 1922
tilbake som ambassadør i Paris.
* Hardy [ha’ddij, Godfrey Harald (1877—) eng.
matematiker, professor ved Oxford 1919. H.s arbeider
behandler dyptliggende problemer i funksjonsteorien og
dens anvendelse på tallteori. H. blev æresdoktor ved
universitetet i Oslo 1929.
Hardy, Thomas, eng. forf., død 1928. Der er i
hans produksjon tre tydelig adskilte avsnitt, 1. de store
romaners periode, som avsluttedes med «Jude the obscure»
(1896); fra da av utgir han intet før i 1904; den ublide
mottagelse «Jude» fikk hos det borgerlige engelske
publikum, har sikkert bidradd sitt til denne lange
taushet; 2. hans annen periode betegnes ved kjempeverket
«The dynasts» (1904—08), et episk drama som oprinnelig
var tenkt å skulle fremstille Englands kamp mot
Napoleon, men som efterhånden kom til å omfatte hele
H.s metafysikk og verdensanskuelse; 3. i den tredje
periode, fra 1909 til sin død i 1928, utgir han
utelukkende lyrikk; «Time’s laughingstocks» (1909), «Satires
of circumstance» (1914), «Moments of vision» (1917),
«Human shows», «Far phantasies» (1925), «Winter words»,
utg. posthumt 1928. Hans lyriske diktning er rik og
verdifull, omenn stundom knudret i formen; men han anslår
ikke der andre strenger enn han hadde gjort tidligere i
sine romaner og «The dynasts», det er den samme H.,
skeptisk, stundom bitter, ironisk, resignert, men med et
åpent blikk for den lille landlige idyll. Hans «Memoirs»
utkom 1928. [Litt.: Annie Macdonnel, «T. H.» (1894);
Lionel P.Johnson, «The art of T. H.» (1894); F. A.
Hed-gcock, «T. H., penseur et artiste» (Paris 1911); L.
Aber-crombie, «T. H., a critical study» (1912); S. Ghew (1922);
L.Aas, «T. H. og hans diktning» (1927); P. Braybrooke
(1928).]
Hareid, herred i Møre fylke, 2 572 innb. (1930);
27.3 pr. km.^ Flere fangstrederier (ishavsfangst).
Utbyttet av fiskeriene var i 1929 127 214 kr. Antatt
formue 1929 2 000 000 kr., antatt inntekt 748 000 kr.
Haresyke, t u 1 a r e m i a, er en ofte langvarig
infeksjonssykdom som forekommer hos visse gnavere og
fra disse overføres på mennesker. Sykdommen er først
beskrevet i Amerika, hvor den især forekommer hos
det såkalte jord-ekorn og hos ville kaniner. Under
slaktningen, når dyret flåes og innmaten fernes, får
man blod på hendene, og hvis der er smårifter i huden,
kanskje også uten dette, trenger smittestoffet inn. Dette
er en liten stavbakterie som kan dyrkes under særlige
betingelser. De første sykdomstegn er ofte små knuter
eller kveiser på fingrer eller hånd, derefter kommer svulst
av itlene i albuledd og akselhule, de blir ømme, store
og bløte og må ofte åpnes for at få uttømt den dannede
materie. Dertil kommer febersymptomer og sterkt
illebefinnende som kan vare nogen dager, men ofte
gjen-nem flere uker. Der er sett dødsfall av sykdommen.
Sykdommen overføres ofte ved stikk av klegg, flått,
undertiden også av veggelus. Diagnosen stilles sikrest ved
en serologisk metode, idet patientenes blodserum virker
sammenklebende på (agglutinerer) tularemibacillen, og
denne reaksjon holder sig årevis efterat sykdommen er
helbredet. Den første beskrivelse av sjukdommen i Norge
er levert av dr. Thjøtta (s. d., suppj.bd,), som
diagnostiserte den hos tre harejegere. Senere har han
fortsatt sine studier og har funnet at den forekommer i
harebestanden i flere adskilte distrikter. Han har
likeledes vist at den angriper markmus, og at den efter all
sannsynlighet er av de sykdommer som er årsak til den
store lemendødelighet i visse år. Sykdommen er så lett
overførbar at det er nødvendig å bruke gummihansker
under arbeidet med bakterien. Det kan også være
praktisk for jegere å bruke gummihansker ved veidingen av
de skutte harer.
Harmonien, musikkforening i Bergen. Fra 1922
leder komponisten Sverre Jordan foreningens opførelser
av korverker.
Harnack, Karl Gustav Adolf von, t. teolog,
død 1930. Til minne om H. blev der i Berlin-Dahlem
bygget et H.-hus som blev innvidd 1929. Det skal være
arbeidssted for utenlandske lærde som kommer til Berlin
i videnskapelige øiemed.
Harran, herred i Nord-Trøndelag fylke, 632.57 km.^
med 1216 innb. (1930); 1.9 pr. km.^ Herredet er et
skogdistrikt omkring Namsen mellem Grong i syd, Lierne
i øst og Høylandet i vest. Bebj^ggelsen grupperer sig
langs Namsen. Skogåsene når i Heimdalshaugene i syd
1 160 m. De viktigste næringsveier er jordbruk og
skogdrift. Flere sagbruk. H. sparebank. Hovedveien
mellem Trøndelag og Nordland passerer gjennem herredet.
Nordlandsbanen, som også passerer gjennem dette herred,
er unde’^ bygning. Namsen danner den praktfulle
Fiskem-foss, som danner stengsel for laksen.
Harrison, Frederic, eng. filosof og essayist, død
1923. Av hans øvrige tallrike skrifter må nevnes
«Reali-ties and ideals» (1908), «Autobiographic memoirs» (2 bd.,
1911), «On society» (1918), «Jurisprudence and conflict
of nations» (1919), «Novissima verba» (1920) og «De
senectute» (utgitt posthumt 1923). [Litt.: A. Harrison,
«F. H., thoughts and memories» (1925).]
Harstad, ladested i Troms fylke med 3 771 innb.
(1930). H. nye sparebank, oprettet 1927. 2
sildoljefabrikker, drevfabrikk, smørfabrikk. Handelsflåten
bestod i 1929 av 17 dampskib og 68 motorfartøier med
en tonnasje på 3 769 netto tonn. Tollintradene utgjorde
s. å. 1 597 000 kr., optjent bruttofrakt i utenrikstjeneste
40 000 kr. Skattetaksten for de faste eiendommer var
13 094 000 kr. Antatt formue 5 413 000 kr., antatt
inntekt 3 483 000 kr.
Hart, Julius, t. kritiker og dikter, inntok efter sin
bror Heinrich H.s død i 1906 en mere avvisende
stilling overfor de nyere retninger i litteraturen. Av hans
kritiske arbeider må nevnes en «Kleistbuch» (1907) og
«Revolution der Åsthetik» (1908). Død 1930.
* Hartmann, Edle, se Schjødt, Edle Hartmann.
* Hartmann, Paul Ernst Wilhelm (1878—), n.
borgermester, f. på Kongsberg, cand. jur. 1901, sekretær
i Kirkedepartementet 1906, formannskapssekretær i Oslo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
