Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hospitaler ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
431
Hundeslede—Husleieregulering
432
er avgiftsfri. Den som ikke opliolder sig i vedkommende
kommune i mere enn 2 mndr. i sammenlieng, er
fritatt for å betale avgift av hunder som han fører med
sig. Det samme gjelder ved seterdrift eller annen bruk
av fjellbeiter utenfor bostedskommunen såvel som for
fjellfmner og andre som bruker hund til tamrendrift.
Vedkommende herred- eller bystyre (formannskap) kan
frita hundeopdrettere for å betale avgift, og helt eller
delvis frita herfor når det gjelder hunder som nogen
har særlig behov for.
* Hundeslede er en betydningsfull del av utstyret ved
alle polarekspedisjoner; i sin nuværende form vesentlig
basert på den type Fridtjof Nansen konstruerte til sin ferd
over Grønland, en type som igjen var bygget på den
gamle norske skikjelke og derfor ved sine brede meier
sterkt adskilte sig fra de siedetyper som hadde vært
anvendt ved praktisk talt alle arktiske ekspedisjoner
tidligere. Nansen
bygget sledene av
smekre men seige
aske-emner med
brede meier dels
av alm, dels av
lønn, med et
stål-overtrekk. Roald
Amundsen som
bygget videre på
Nansens erfaringer,
beholdt de smekre
askematerialer, men
lot meiene bygge av
hickory. H. er også
eskimoenes eneste
fremkomstmiddel
på land, tilvirket
av ben med
surringer av remmer.
Denne surring med remmer istedenfor sammenføining
med materialer av metal er også optatt av Nansen og
efter ham av Amundsen. H. anvendes for øvrig i
Alaska, det nordlige Canada og overalt ellers langt
mot nord hvor forholdene er primitive. Formene
varierer til dels sterkt, fra typisk amerikanske toboggans
som består av et eneste bredt trestykke (som regel bjerk)
rullet op foran, til ganske smale meier som bare er
anvendelig på is eller hårdt føre. Ved de årlige
konkurranser i hundekjøring som i de senere år arrangeres ved
Oslo, eksperimenteres der med forskjellige siedetyper,
hvoriblandt en som nærmest minner om lappenes pulk.
H. er tatt i bruk, med forspann vesentlig av schåfere, som
ambulanseslede i Nordmarka.
* Hundseid, Jens (1883—), n. landbruksskolebestyrer
og politiker, f. i Vikedal. H. gjennemgikk
landbruksskole og skogskole og tok eksamen ved
landbrukshøi-skolens jordbruksavdeling 1910. Efter et ophold i
England var han en tid gårdbruker, redigerte «Eidsvoll blad»
1916 — 18 og blev sistnevnte år ansatt som bestyrer
av Telemark fylkes landbruksskole ved Ulefoss. H. har
vært et virksomt og meget benyttet medlem av Norges
bondelag og bondepartiet, har representert Telemark
fylke på stortinget siden 1925, blev vieeformann i
bondepartiets hovedstyre 1927, og dets parlamentariske fører
i 1931.
Hurdal, herred i Akershus fylke, 1 882 innb. (1930);
6.6 pr. km’. Hovedbygningen på H. verk er nu
innredet som hotell. Antatt formue 1929 9 642 000 kr.,
antatt inntekt 1 079 000 kr.
* Hurry Inlet [hr)’ri inldt], Østgrønland, 45 km.
lang fjord mot nord fra munningen av Scoresby sund.
Ved munningen ligger Scoresby sund eskimokoloni.
Hurum, Alf, n. komponist og pianist, stiftet et
symfoniorkester i Honolulu og ledet dette 1924—26.
Hurum, herred i Buskerud fylke, 162.96 kml med
6 070 innb. (1930); 37.3 pr. km\ Svovelsyrefabrikk. Flere
store sandtak. Antatt formue 1929 18 437 000 kr., antatt
inntekt 5 606 000 kr.
Husdyrforsikring drives for tiden (1931) av tre
aktie-selskaper og fem gjensidige foreninger, hvis
pretnieinn-tekt i 1929 tilsammen utgjorde 514 600 kr. Dessuten
av ca. 200 mindre lokale gjensidige foreninger i
landdistriktene. H. er i den senere tid utvidet til også å
omfatte pelsdyr, likesom et gjensidig selskap har en avdeling
for munn- og klovsyke. En i 1919 nedsatt departemental
komité avgav i 1926 innstilling om en fremtidig
ordning av h.
HusdyrutstilHnger. Den første norske h. blev holdt i
1855 i Akershus. — Staten bidrar årlig omkr. 137 000 kr. til h.
Husflid omfatter
foruten de nevnte
arbeidsfelter også
forarbeidelse av
leketøi,
kjøkkenar-tikler, møbler m. m.
Den Norske
husflidsforening
hadde i 1930 en
omsetning på 965 000
kr. Foreningens
statsbidrag for 1930
— 31 var på 9 000
kr. Av
h.s-institu-sjoner bør også
nevnes Statens
h.s-skole i Blaker, en
rekke h.s- og
arbeidsskoler samt
flere lokale h’s-fore-
ninger og -lag, dels med og dels uten utsalg. — Norges
h.s-forbund blev omorganisert 1930 og heter nu Norges
h.s-1 a g. Det er en sammenslutning av lag og institusjoner
som har til formål å fremme h og i forbindelse dermed
husindustri. Dette formål søkes bl. a nådd ved å virke
for mest mulig planmessig undervisning ved kurser,
arbeidsskoler, vandrelærere og lærere i spesielle h.s-fag,
ved utgivelse av skrifter og tegninger, mønster og
modell-samlinger, videre ved omsetning av h.s- og
husindustri-produkter samt et målbevisst arbeide for at landets
muligheter for h. og husindustri kan utnyttes til eget
bruk og til salg. Lagets virksomhet ledes av et styre;
til dette er 1930 — 31 gitt et statsbidrag på 11 500 kr.,
dessuten en bevilgning på 1 000 kr. til «hjelp til
selvhjelp» som fordeles av styret. [Litt.: «Den Norske
h.s-forening gjennem 40 år, 1891—1931» (1931); Norges
h.s-lag, «Fortegnelse over litteratur, tegninger m. m.
vedrørende norsk h.» (1931).]
Husholdningslærerinner. Statens lærerinneskole i
husstell, Stabekk, har en avdeling for utdannelse av h.,
hvor utdannelsestiden er 2 år, og en for
skolekjøkkenlærerinner med 1 års skoletid. Skolens husmorkurser,
som samtidig er dens øvelsesskole, er på henholdsvis
IOV2 og 5 mndr.
Husholdningsskoler, nu oftest kalt husmorskoler.
Der er nu (1931) ca. 70 h. i Norge, derav ca. 30
statsunderstøttede (fylkesinstitusjoner); i 17 byer og 6 bygder
finnes kommunale h., dessuten er der flere private h.
som optar elever fra hele landet. Kursenes varighet er
fra 1 år til 3 mndr., dog oftest 5 mndr.
Husleieregulering. Ved revisjonslov av 9. juli
1926 blev der truffet bestemmelse om h.s avvikling.
Fra og med lovens ikrafttreden (1. aug. 1926) bortfalt
Moderne hundeslede, fra kjøring med schåferhmider i Nordmarka, en type som
vil bli anvendt til ambulanseslede.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
