Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Husmann ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
433
Husmann—Hvaler og hvalfangst
434
reguleringen for hele landet for alle nybygg som da
var ferdige til å tas i bruk, og for leilighet eller rum
som ikke hadde vært bortleid før nevnte tidspunkt. Fra
samme tidspunkt bortfalt likeledes et kommunestyres
adgang til å beslutte innførelse av h. eller utvidelse
av bestående regulering, enn videre regulering for
møblerte leiligheter og enkeltrum, og en del bestemmelser
som ikke direkte gjaldt beskyttelse av leieboere. Alle
de øvrige bestemmelser i h.s-lovgivningen skulde
ophøre for hele landet 14. april 1931. Loven fastsatte
således en avviklingstid på henved 5 år for
reguleringen i sin helhet; dog kunde de kommuner, som måtte
ønske det, gå til en raskere avvikling. I denne
avvik-lingsperiode skulde for eldre bygg m. v. oprettholdes
lovbestemmelsene om at husleien ikke kunde forhøies
uten husleienevndens samtykke, idet der samtidig i loven
blev gitt nevnden nye direktiver for leieansettelsen,
hvorved tilsiktedes en skrittvis utjevning av leieprisene og
leveomkostningene for øvrig. Opsigelsesforbudet og
forbudet mot å tvinge leieboere til fraflytning uten
nevn-dens samtykke var fra 1. juni 1928 (undtagen for Oslo)
ophevet, forsåvidt angikk beboelsesleiligheter på 3 rum
og derover. Derimot skulde forbudet fremdeles være
bestående inntil lovens ophør for beboelsesleiligheter på
inntil 2 rum med eller uten kjøkken og for rum,
bortleid til drift av hotell og pensjonat. For Oslo gjaldt
dog den særbestemmelse at frigivelsen for
opsigelsesforbudet for de nevnte større beboelsesleiligheter først skulde
finne sted fra 1. juni 1930. Spørsmålet om hvorvidt
opsigelse av leieboer fra leilighet på 3 rum eller mere
skulde ha rettsgyldighet, kunde innbringes til prøvelse
av en ankenevnd. Ved lov av 26. juni 1929 blev det
bestemt at for beboelsesleiligheter i Oslo kommune på
inntil 2 rum med eller uten kjøkken og for rum i denne
kommune som er bortleid til drift av hotell og
pensjonat, skal h.s-lovgivningen gjelde inntil 14. april 1934.
Endelig er ved lov av 27. mars 1931 også
beboelsesleiligheter i Oslo på 3 rum med eller uten kjøkken til 14.
april 1933 undergitt beskyttelse av h.
Husmann, jfr. Landarbeiderspørsmål. [Litt.:
S. Skappel, «Om husmandsvæsenet i Norge» (Kra.
Vidensk.selskaps skrifter 1922).]
* Husorgan kalles et meddelelsesblad som utgis bare
for en engere krets, for et firmas funksjonærer,
medlemmene av en privat forening o. 1.
Hustad, herred i Møre fylke. 119.98 km^ med 2 115
innb. (1930); 17.6 pr. km^ Sildoljefabrikk. Utbyttet av
fiskeriene var i 1929 155 978 kr. Antatt formue 1929
1 382 000 kr., antatt inntekt 370 000 kr.
*Hutchinson [hv tsinsdn/, Arthur Stuart Menteth
(1879—), eng. forf., har skrevet en rekke romaner, og
opnådde en kortvarig popularitet med «If winter comes»
(1921). En viss sentimental-religiøs moralisering skjemmer
for det meste hans bøker. Mest kjent blandt de senere
er «One increasing purpose» (1925) og «The uncertain
trumpet» (1929).
*Huun, Dan (1879—), n. verkseier, f. i Bergen.
Utdannet som maskintekniker ved innen- og utenlandske
tekniske skoler, trådte 1903 inn som medeier i Laksevåg
verk, senere eneinnehaver av samme. H. er en sterkt
benyttet industrimann og har særlig interessert sig for den
faglige undervisning. Han har således bl. a. vært medlem
av offentlige komitéer og skolestyrer.
* Huus-Hansen, J ohan Wilhelm (1894—), n.
organist, elev av Alnæs, Lange, Holter. Debuterte som
orgelspiller 1915. Organist i Trefoldighetskirken, Oslo, fra
1921, formann i Norges organistforening. H.-H. har
skrevet nogen hefter sanger og flere koraler og er en
virksom korleder.
*Huxley [hn’ksli], Aldous (1894—), eng. forf.
Studerte i Oxford (Balliol), og var siden ansatt i
redaksjonen av «Athenaeum» 1919—20; teaterkritiker ved
«Westminster gazette» 1920—21. H. debuterte som
forfatter 1916 med «The burning wheel», og har siden
skrevet en mengde romaner og short-stories. Særlig i
de siste har han nådd langt; hans fremstilling er oftest
båret av en ironisk, næsten kynisk pessimisme. For
øvrig hører han til de unge engelske forfattere som er
påvirket av D. H. Lawrence. Av H.s verker kan nevnes
«Mortal coils» (1922), «Those barren leaves» (1925), «Two
or three graces» (1926), «Point counter point» (1928, siden
dramatisert) og «Do what you will» (1929).
Hvalbukta, Ross-barrieren. Byrds
overvintringssta-sjon 1929, «Little America», lå her.
Hvaler, herred i Østfold fylke, 3 778 innb. (1930);
43.8 pr. km^. Hermetikkfabrikk. Flere stenhuggerier.
Mekanisk verksted. Utbyttet av fiskeriene var i 1929
307 710 kr. Antatt formue 1929 7 260 000 kr., antatt
inntekt 2 094 000 kr.
Hvaler og hvalfangst. De hvalarter som under
den moderne hvalfangsts utvikling har vært gjenstand
for den sterkeste fangst, er blåhvalen, finnhvalen,
knøl-hvalen og seihvalen. I nutiden er det de to førstnevnte
som utgjør den alt overveiende del av fangsten. Disse
to arter har en uhyre utbredelse, idet de praktisk talt
forekommer i alle verdenshav. De er fanget i større
antall langs de fleste fastlands kyster. Størst er deres
utbredelse i Sydhavet, hvor de forekommer i meget stort
antall. De foretar store vandringer, som der ennu ikke
er kastet fullt lys over. Som almindelig regel gjelder
det, at de i sommerhalvåret fra de varme og mer
tempererte farvann søker hen til ishavsområdene for å søke
næring. I vinterhalvåret søker de atter hen til varmere
havområder. Her kaster de i stor utstrekning sine unger
og her foregår i regelen også paringen. Hunnene går
drektige ca. 1 år. Som regel får de kun én unge efter
hver drektighetsperiode. Tvillingfødsler forekommer med
ca. 1 av det samlede antall fødsler. Flerfødsler er
ennu meget sjeldnere. Det høieste antall foster som er
iakttatt hos en drektig hval er syv. Blåhvalungen er
ved fødselen mellem 7.5 og 8.5 m. lang. Finnhvalungen
ca. 6—7 m. De vokser i begynnelsen overmåte hurtig
og de mer enn fordobler sin lengde i løpet av det
første leveår. Den kjønnsmodne blåhvalhan måler ca. 22.6 m.
og blåhvalhunnen ca. 23.7 m. For finnhvalens
vedkommende er de tilsvarende tall ca. 19.5 m. og 20 m. Dyrene
er da antagelig høist tre år gamle. I de siste 10 år er
der utført en uhj^re masse målinger av de fangede dyr,
idet de fleste fangede dyr er målt. Blåhvalens
gjennem-snittslengde er ca. 23.5 m. for hannenes vedkommende
og ca. 24.5 m. for hunnenes vedkommende.
Eksemplarer på 30 m. og derover forekommer i et antall av
ca. 1 7o av den samlede fangst. Finnhvalens
gjennem-snittsstørrelse er for hannenes vedkommende ca. 20.6 m.
og for hunnene ca. 21 m. Eksemplarer på 25 m. og
derover forekommer i et antall av ca. 2 7o av
bestanden. Disse mål gjelder for sydhavsområdene. I de
nordlige farvann er de tilsvarende mål adskillig mindre.
Blåhval og finnhval føder høist hvert annet år.
Knøl-hvalen utgjorde inntil 1912—13 hovedfangsten på de
viktigste fangstfelter. Den fangedes i tusenvis ikke bare
i Sydhavet, men også langs kystene av Afrika og
Australia. Den forekommer nu i mindre antall, og bestanden
er sterkt påvirket av hvalfangsten. Seihvalen spiller
en ubetydelig rolle undtagen på et par mindre
betydningsfulle fangstfelter. Fangst av spermasetthval er nu
av helt underordnet betydning. — Hvalfangst. Den
moderne hvalfangsts særkjenne er at fangsten foregår
med små, hurtiggående dampere (hvalbåter). Dyrene
an-skytes og drepes med en granatharpun og nyttiggjøres på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
