Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hærens våbentekniske korps ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
441
Hærens våbentekniske korps—Høittaler 442
typer. Flyveregimentet skal ha standkvarter på
Kjeller og vil, når det er fullt opsatt, bestå av
flyve-stab, 1 kampbataljon, 1 speiderbataljon, 1 bombeving
og 1 feltverksted. Kamp- og speiderbataljonen skal
hver bestå av stab og 3 ving å 9 fly. Bombevingen
skal være garnisonerende. Feltverkstedet skal sette op
3 mobile verkstedsving. Nordenfjelske flyvebataljon skal
med tiden bestå av 1 kamp ving, 1 speiderving og 1
feltverksted. Det siste skal sette op 1 mobil
verkstedsving og 1 stasjonert verksted. På grunn av de
økonomiske forhold vil det ennu gå mange år før vårt
flyvevåben vil få denne opsetning. For tiden er utbygningen
av speiderformasjonene ferdig, og kampformasjonene vil
bli påbegynt så snart man har bestemt sig for den
jager-type som skal anskaffes. Av flyveformasjoner er 1931
kun satt op 1 speiderbataljon søndenfjells og 1
speiderving nordenfjells.
* Hærens våbentekniske korps har
generalfelt-tøimesteren som chef og omfatter for tiden
generalfelt-tøimesterekspedisjonen," kanonkontrollen, gasskolen,
hovedarsenalet i Oslo og arsenalene i Kristiansand, Bergen,
Trondheim og Nordnorge (Harstad), Kongsberg
våben-fabrikk og Baufoss ammunisjonsfabrikker. H. besørger
anskaffet eller fabrikert alt slags artillerimateriell, våben
og ammunisjon, militære kjøretøier, gassvernmidler m. v.
og besørger fordelingen derav til hærens avdelinger.
Hochk am Main, Tyskland, 31 530 innb. (1925).
Høe, Jacob, n. embedsmann, var bl. a. formann i den
departementale komité av 1919 til revisjon av
formannskapsloven, tok 1928 avskjed som borgermester i Oslo.
Høegh, Knut Ørn, n.-amer. læge, død 1925.
Høffding, Harald, d. filosof.- Flere av hans verker
er kommet i stadig nye utgaver, således hans «Etik»
(5. utg. 1926), «Psykologi» (10. utg. 1925) og «Den nyere
filosofis historie» (3. utg. i 4 bd. 1921—22). Av nyere
arbeider kan merkes «Ledende tanker i det nittende
aarhundrede» (1920), «Erkendelsesteori og livsopfattelse»
(1925), «Religiøse tanketyper» (1927) og hans
«Erindringer» (1928). Død 1931. [Litt.: Erik Rindom, «H. H.,
bidrag til biografi og karakteristik» (1913); Vald. Hansen,
«H. H. som religionsfilosof» (1923).]
Hogbom^ Arvid Gustaf, sv. geolog, tok avskjed
som professor i Uppsala 1922. Av nyere arbeider kan
nevnes «Geologiens utveckling under 19. århundradet»
(1921, også på dansk), «Sveriges jord och grund» (1927)
og «Slagrutor och rutgångeri» (1928j.
Hoglund, Carl Zeth K o ns t a n t i n, sv. politiker
og publisist, trådte tidlig frem som en av de ledende i
den svenske arbeiderbevegelses ungdomsforbund, på
ytterste svenske fløi, kjempet energisk for ren
antimili-tarisme, deltok under Verdenskrigen i den internasjonalt
revolusjonære «Zimmerwald-konferanse» og arbeidet for
utspaltning av det socialdemokratiske parti. Det nye
parti under H.s ledelse blev stiftet i 1917 og sluttet sig
til den tredje Internasjonale og den russiske revolusjon;
det kalte sig først venstresocialistisk, senere
kommunistisk; men alt i 1923 —24 viste det sig umulig for den
fløi H. representerte, å finne sig i Internasjonalens
disiplin. Den skilte sig ut som et mellemparti mellem
kommunister og socialdemokrater, men meldte sig alt i
1926 inn i det socialdemokratiske parti, hvor H. nu er
en av de drivende krefter for Stockholm. Av hans
omfattende forfatterskap er særlig viktig utgaven av
Bran-tings artikler og taler, samt en stor biografi av Branting
(1928—29).
Høgset, Kristoffer Eckhoff Knutsen,
gjenvalgtes av bondepartiet til alle storting inntil 1927; fra
192 2 var han lagtingspresident. Medlem av
Østgrønlands-delegasjonen 1923 og av riksretten 1926—27, men døde
jan. 1927, mens retten ennu satt sammen.
Høiesterett. I den nye rettergangsordning som
trådte i kraft 1. juli 1927, er der ved lov av 17. juli
1925 gjort den vesentlige endring at H.s fulle
domsmyndighet i borgerlige saker er oprettholdt.
Angående kjæremål i borgerlige saker og straff’esaker
henvises til denne artikkel. Likeså henvises om
gjenstanden for anke til H. og betingelsene for sådan anke i
borgerlige saker til artiklene Anke og Givilprocess
(suppl bd.).
Høifjellskommisjonen. Jfr. lov av 14. aug. 1918
nr. 4 § 98, hvorefter den hittil gjeldende
rettergangsmåte fremdeles kommer til anvendelse i saker som
avgjøres av h. Jfr. om denne senere tilleggslover av 26. juli
1916, 4. mai 1917, og 20. mai 1921.
* Høifjellssol, kunstig, er navnet på en
kvarts-kvikk-sølvlampe, som særlig utsender usynlige, kortbølgede,
ultrafiolette stråler. Disse stråler fremkaller allerede
efter kort bestråling en rødme i huden, denne blir
sterkere efter nye bestrålinger og etterlater en ganske
sterk brunfarvning. De ultrafiolette stråler har en
stimulerende virkning på organismen og anvendes nu i
stor utstrekning som behandling ved slappelsestilstander
og tillike ved revmatiske lidelser. For sterk bestråling
kan medføre ulemper, og lampen bør ikke anvendes
uten efter lægens anvisning.
* Høifrekve’ns brukes i alm. som betegnelse for det
område av vekselstrømmer hvis svingetall ligger over
de høie toners (ca. 10 000 i sekundet). Man har
op-nådd svingetall på ca. 1 600 mill. i sek. med tilstrekkelig
energi for tekniske øiemed. Jfr. Elektriske
svingninger, bd. III. Ang. anvendelse av disse svingninger
i radioteknikken, se Trådløs telegrafi og
Radioteknikk.
Høispenningsanlegg. Mens de almindelige
for-bruksspenninger av hensyn til faremomentet er forblitt
innen de tidligere grenser, er de praktisk benyttede
høi-spenninger stadig øket. Ved store ydelser finnes der
eksempler på generatorer for 36 000 volt,
luftlednings-overføringer for 220 000 volt og kabeloverføringer for
132 000 volt vekselstrøm. I Norge har for tiden
Nore-overføringen den høieste spenning, 130 000 volt.
* Høittaler er betegnelsen på et apparat som har til
opgave å omforme elektriske strømme som varierer i
takt med tale eller musikk, til lydbølger som skal kunne
høres i større eller mindre avstand. H. anvendes f. eks.
i forbindelse med kringkastingmottagere for å gjøre
programmet hørbart i et værelse eller i et større lokale.
H. benyttes i stadig stigende utstrekning ved foredrag,
taler o. s. v. til større forsamlinger for å lette taleren
slik at han bare behøver å benytte almindelig talestemme
og allikevel kan bli hørt av en større forsamling.
Taleren benytter i dette tilfelle en mikrofon (s. d.).
Mikrofonstrømmen forsterkes i fornøden grad før den tilføres
h., hvorfra den utgår som lydbølger. Det gis en rekke
forskjellige h. systemer. Det tidligere mest anvendte,
det elektromagnetiske, bestod i prinsippet av de samme
deler som en telefon (s. d.) nemlig av en elektromagnet
og en membran av bløtt jern. De gjennem
elektromagneten gående strømmer bringer membranen til å
bevege sig i takt med strømmen og setter luften i
svingninger tilsvarende de lydbølger som taleren har
frembragt. Ved å gi membranen større overflate (feste
jern-membranen til en større membran av kartong eller
lignende, samle lyden i en trakt, erstatte jernmembranen
med et anker som driver en større membran o. s. v) kan
lydenergien økes. De moderne elektrodynamiske h.
består i prinsippet av en spole som er festet til en
membran av kartong eller lignende, og en kraftig
permanent magnet eller elektromagnet. Den fra
mikrofonen og forsterkeren eller radiomottageren kommende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
