Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hvete ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
439
Habler—Hærens flyvevåben
440
Habler, Konrad, t. historiker og biblioteksmann,
bor nu i Dresden. H. har fortsatt utgivelsen av sitt
verk «Typenrepertorium der Wiegendrucke» hvorav 4.
bd. kom 1924. S. å. utgav han «Die deutschen
Buch-drucker des 15. Jahrhunderts im Auslande> og 1925 en
«Handbuch der Inkunabelkunde».
Hægebostad, herred i Vest-Agder fylke, 163.60 km.^
med 837 innb. (1930); 5.1 pr. km.^ Flere sagbruk.
Antatt formue 1929 2 334 000 kr., antatt inntekt 356 000 kr.
Hægeland, herred i Vest-Agder fylke, 914 innb. (1930);
4.2 pr. km.^ Antatt formue 1929 3 171 000 kr., anlatt
inntekt 474 000 kr.
Hågerstrom, Axel Anders Teodor, sv. filosof,
utgav 1917 første del av et verk «Till frågan om den
objektiva rattens begrepp», omhandlende «viljeteorien»,
og 1927 et større arbeide om «Der romische
Obligations-begriff im Lichte der allgemeinen romischen
Rechts-anschauung».
Hagg, Axel Herman, sv. maler og raderer, død i
England 1921.
Hagg, Jakob Adolf, sv. komponist, død 1928.
Hægstad, Kristofer Marius, n. skolemann og
sprogmann. Til H.s 75 års dag 1925 utkom et
«Heiders-skrift fraa vener og læresveinar». Død 1927.
Halsingborg, Sverige, 53 370 innb. (1928). På
Fre-driksdals gamle herregård er museum og botanisk have.
Hær. De forskjellige lands hærer har i de siste ti
år vært i stadig utvikling og omorganisasjon. De
moderne tekniske hjelpemidler og den internasjonale
bestrebelse for å bringe rustningsutgiftene nedover er de
viktigste momenter som har spillet inn ved de stedfunne
h.-ordningsforandringer. Til sammenligning med hvad der
er anført i hovedutgaven (se bd. V) angående de offer som
de forskjellige land pålegger sig for oprettholdelsen av
forsvaret, skal nevnes dettes procentvise del av det hele
statsbudgett for 1930. Tallet er for Norge ca. 12, Sverige
17, Danmark 14, Finnland 13, Sveits 23, Frankrike 29,
England 13 og Tyskland 6. Vedrørende Tyskland er å
bemerke at forsvarets ramme er fastsatt av dets beseirere
i Versaillestraktaten og derfor ikke gir et billede til
riktig sammenligning. De forskjellige hærer omfatter
fremdeles stort sett de samme våben og troppearter som
under Verdenskrigens siste del, men disses
sammensetning og opbygning har til dels forandret sig sterkt.
Den utstrakte bruk av motorer og andre mekaniske
hjelpemidler har således sterkt forandret de forskjellige
våbens og troppearters utseende. Infanteriet er
fremdeles bygget op i kompanier, bataljoner og regimenter
med eventuelle hjelpetropper som f. eks. bombekaster-,
infanteriskyts-, pioner- og hjulrytteravdelinger. Således
består det franske infanteriregiment av 3 bataljoner, 1
bombekasterpelotong og 1 irifanterikanonpelotong; det
svenske regiment av 3 bataljoner, 1 granatkasterpelotong
og 1 pionerpelotong. Hos oss består infanteriregimentet
av 3 bataljoner, hver bataljon av 3 infanterikompanier
og 1 mitraljøsekompani. I de større militærstater
op-settes nu også egne kampvogna v delinger som
nærmest må regnes å tilhøre infanteriet. De organiseres
i kompanier som stilles sammen i bataljoner og
regimenter. Et fransk kampvognregiment består
eksempelvis av 2 bataljoner å 3 kompanier, i England hvor
bataljonen er den høieste enhet, består denne av 3
kamp-vognkompanier og 1 panserbilkompani. Både Sverige
og Finnland har enkelte mindre kampvognformasjoner,
Norge derimot ikke. Kavaleriets opsetning har
tildels forandret sig meget, idet der tydelig kan sees en
bestrebelse efter å forsterke de tidligere opsetninger
ved tildeling av panserbilavdelinger, hjulrytteravdelinger,
motoriserte kanon- og mitraljøsebatterier samt motoriserte
sambandsavdelinger. Således består nu den engelske
kavaleridivisjon i krig av 3 brigader (å 3 regimenter å
1 mitralj øseeskadron og 3 alm. eskadroner), 1 ridende
artilleribrigade (3 batterier) samt ingeniør-, tren-,
sanitets- og veterinærformasjoner. Et fransk kavaleriregiment
kan bestå av 4 eskadroner, 1 mitraljøseeskadron, 1
sam-bandseskadron samt en panserbileskadron og (eller)
hjul-rytteravdeling. Det svenske kavaleriregiment har 3
ryttereskadroner, 1 skyttereskadron, 1 mitraljøseeskadron og
en panserbiltropp. Hos oss består kavaleriregimentet av
3 eskadroner, 1 mitraljøseeskadron og 1
hjulrytterkom-pani. Feltartilleriets opsetning er gjennemgående
som tidligere idet dog dette våben nu også setter op
egne luftvernsformasjoner. Hos oss omfatter nu
felt-artilleriregimentet 2 feltartilleribataljoner å 3 batterier
og 1 felthaubitsbataljon å 2 batterier. Videre setter
feltartilleriet op 1 tung artilleribataljon og 1
luftverns-bataljon. Flyvevåbnet er det våben som har hatt
den største utvikling i de senere år. Fra å være et rent
hjelpevåben er dette nu i de store militærstater gått over
til også å omfatte selvstendige luftformasjoner. De fleste
steder regnes derfor nu flyvevåbnet som et ledd i
forsvaret sidestillet med hær og marine. Flyvevåbnet
organiseres i eskadriller (ving) på et visst antall fly,
som samles i bataljoner, regimenter, brigader eller
divisjoner med et varierende antall underavdelinger. Der
skjelnes mellem speider-, jager- og bombeformasjoner. De
større makter har dessuten egne luftskibsformasjoner.
Hos oss omfatter flyvevåbnet for tiden 1 bataljon
sønnen-fjells og 1 ving nordenfjells. Med hensyn til de
omhandlede våbens og troppearters innordning i operative
enheter skal anføres, at den franske infanteridivisjon
nu består av 3 infanteriregimenter, 1 opklaringsavdeling
(1 eskadron, 1 hjulrytterkompani og 1 motorisert
mitral-jøsebatteri), 1 lett artilleriregiment, 1 tungt
artilleriregiment, sambandstropper, 1 pionerbataljon, sanitet, tren
m. v. Den engelske divisjon består av 3 infanteribrigader
(å 4 bataljoner) 1 lett gruppe 1 eskadron, 2
hjulrytter-kompanier og 1 motormitraljøsebatteri), 3
feltartilleribrigader (å 3 kanonbatterier), 1 kløvbrigade (3
haubits-batterier), 3 haubitsbatterier, ingeniør, sanitet, tren m. v.
Den svenske armefordeling vil bestå av 3—4
infanteriregimenter, 1 kavaleriregiment, 1 artilleriregiment, 1
ingeniørbataljon, sanitet, tren m. v. I Norge har man 6
divisjoner med standkvarter henholdsvis i Halden, Oslo,
Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. Den norske
divisjon består i almindelighet av 3 infanteriregimenter,
1 dragonregiment, 1 feltartilleriregiment, 1
telegrafkom-pani, 1 sappørkompani, 1 radioavdeling, 1 lysavdeling,
1 sanitetskompani, 1 veterinæravdeling, 1
intendantur-kompani samt trenformasjoner. Hertil kan komme
flyver- og luftvernsformasjoner. I hver av 3. og 4.
divisjon opsettes kun 2 infanteriregimenter, intet kavaleri,
men derimot 1 hjulrytterkompani. Av artilleri har man
ved hver av disse divisjoner 1 bergartilleribataljon
istedenfor vanlig feltartilleri. I 6. divisjon opsettes hverken
kavaleri eller hjulryttere, også her har man bergartilleri
istedenfor feltartilleri. Infanteriregimentene er forsterket
med infanteriskytsavdelinger. Vår h.s inndeling i
opbud er ikke forandret.
* Hærens flyvevåben. Når hærordningsplanen av
1927 blir helt gjennemført, skal det norske flyvevåben
bestå av generalinspektør med stab, Hærens flyveskole,
Hærens flyvemaskinfabrlkk. Flyveregimentet og
Norden-jgelske flyvebataljon. Generalinspektøren for H. f.
er samtidig chef for flyvevåbnet og har obersts grad.
Hærens flyveskole utdanner fastlønte og ulønte
flyvere samt speidere for flyvevåbnet. Utdannelsen er
i store trekk felles og varer i ett år. Hærens
flyve-maskinfabrikk er på Kjeller og besørger såvel
bygning som reparasjoner av hærens samtlige fly-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
