Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Inglefieldbreen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
453 Inglefieldbreen—Instituttet f. smlgn. kult.forskn. 454
dradd under nogen stats overhøiliet. Det er meget få
områder som nu kan betegnes som i., og alle disse
landområder ligger i polartraktene. På den nordlige halv
kule har vi f. eks. Østgrønland (s. d.), d. v. s. Grønland
mellem Lindenowfjorden og Nordostrundingen med
undtagelse av Angmagssalik, samt Nordgrønland, som
omfatter landet mellem Nordostrundingen og 7472 ° n. br.
på vestkysten. På den sydlige halvkule er det store
områder som ennu har karakteren av i.
* Inglefieldbreen [i’n^glfUd-J, Svalbard, 4—6 km. bred,
ukjent lengde, munner med 4 km. lang, loddrett front i
sjøen syd for Agardhbukta på østsiden av Vestspitsbergen.
Ingman, Hermann Alexander (Santeri Herman
Ivalo), finsk forf., var hovedredaktør av «Helsingin
Sanomat» 1918—20.
* IngolfFjorden, Østgrønland, 50 km. lang, åpen fjord
på sydsiden av Nordostrundingen.
* Ingusjetia, Ingu’sjkaja, Sovjet-Russland (R. S. F. S. R),
autonomt område (av 1924) i Nordkaukasia, omkring
øvre Terek, 3 200 km.^ 75 000 innb. (1926), omtrent bare
ingusjer, en jorddyrkende tsjentsjen-stamme. Den
autonome by Vladikaukas er forvaltningssæte.
* Inndragning, se Konfiskasjon.
Innfødsrett. Ifølge lov om norsk statsborgerrett av
8. aug. 1924 § 1 erhverves norsk statsborgerrett ved
fødselen av ektebarn, hvis far har norsk
statsborgerrett, og av barn utenfor ekteskap, hvis mor har norsk
statsborgerrett. En utenlandsk mann eller ugift
utenlandsk kvinne som er født i Norge og har bodd her
uavbrutt til sitt fylte 22. år, blir da norsk statsborger.
Dette siste gjelder dog ikke, hvis han ved
fyldestgjø-rende attest godtgjør at han har borgerrett i en annen
stat, og i løpet av det siste år har avgitt erklæring til
fylkesmannen om at han ikke vil bli norsk statsborger.
Innmark. Ifølge jordbrukstellingen 1929 utgjør i. i
Norge 9 992 245 dekar, hvorav 2 168 642 da. er naturlig
eng, resten dyrket jord — åpen aker, kunstig eng og have.
Innrulleringskrets. Ifølge ny lov om verneplikt og
utskrivning av 21. juni 1929 er landet delt i
regiments-utskrivningsdistrikter, ett for hvert regiment (og
Finnmark bataljon); hvert av disse er igjen delt i i. I s
formann er som regel en kompanichef av infanteriet. I. er
inndelt i roder, og for hver av disse er beskikket en
rodeforstander.
Inntektsskatt. Satsene for i. til staten i Norge har
i de senere år undergått enkelte forandringer. Tariffen
blev først et par ganger skjerpet, således at grensen for
maksimumssatsens inntreden blev satt til 875 000 kr.
mot før 1 mill. Senere er foretatt procentvis nedsettelse
av selve skattesatsene, først med 10 senere (for
1930—31) med 20 7o. Skatten er således nu stigende
fra 1.6 7o for de første 4 000 av den skattbare inntekt
til 40 7o for inntektsdeler over 875 000 kr. Selskapers
fondsskatt er sunket fra 10 til 8 Efter et nu
foreliggende forslag skal selskapene i øvrig få refundert
erlagt fondsskatt av oplagt overskudd som senere
utdeles til aktionærene. Fra 1923 av er selskaper ilagt
formuesskatt med 2 7oo. De i skattelovene fastsatte
maksimumsgrenser for de kommunale skatteørers høide
(12 7o, i visse tilfelle 15 7o), har i de senere år i meget
stor utstrekning måttet overskrides, idet kommunene
har fått dispensasjon hertil av Finansdepartementet.
Innvandring. Kvotabestemmelsen fra 1921 i de
Forente stater la til grunnlag folketellingen av 1918.
Norges kvota var iflg. denne bestemmelse 12 202
innvandrere pr. år. I 1924 og 1929 er disse bestemmelser
revidert i innvandringsfiendtlig retning I 1924—29
var Norges kvota 6 353 mennesker og fra 1929 2 377 pr.
år. I alle land er det i de aller siste år lagt stadig
større hindringer i veien for innvandringen.
Innvik, herred i Sogn og Fjordane fylke, 491.87 km.^
med 2 906 innb. (1930j; 5.9 pr. km.^ Hesteskofabrikk,
kloggfabrikk. Flere sag- og møllebruk. Utbyttet av
fiskeriene var i 1929 56 000 kr. Antatt formue 1929
5 077 000 kr., antatt inntekt 1 189 000 kr.
* Inrigger, kapproningsbåt med tolleganger for årene
i selve båtripen (i motsetning til out-rigger hvor
tollegangene er anbragt på et slags jernstativ, rigger,
et godt stykke utenfor båtripen). I. er bredere og
støere båter og derfor bedre skikket til tur- og
øvelses-båter enn outriggerne som utelukkende er raeerbåter.
Institut international de bibliographie. Dets
universalbibliografi er nu vokset til 13^2 mill. katalogkort.
I. i. d. b, utgir for tiden en ny utgave i 4 bd. av
«Glassi-fication décimale universelle» (Brussel 1927 ff.).
* Instituttet for sammenlignende
kulturforskning. Ved det Nordiske interparlamentariske forbunds
delegertmøte i Oslo i juni 1917 holdt prof. Fredrik Stang
et foredrag om «Norden som centralsted for
internasjonalt videnskapelig arbeid». Efter dette foredrag blev av
forbundet nedsatt en nordisk komité med særkomitéer
for hvert av landene til å undersøke muHghetene for å
oprette ett eller flere organer som kunde tjene som slike
centralsteder. For Norges vedkommende hadde prof.
Stang pekt på den sammenlignende behandling
av den menneskelige kultur som den fagkrets
instituttet her burde ta op. I Danmark resulterte
komitéens arbeide i at der ved lov av 4. oktbr. 1919 blev
oprettet et dansk internasjonalt videnskapelig fond,
«Rask-Ørsted fondet» (s. d., suppl.bd.), med en kapital
på 5 mill. kr. bevilget av statskassen. I Norge bevilget
stortinget 18. juli 1919 3 mill. kr. til «Forskningsfondet
av 1919», og regler for dette fond blev gitt av stortinget
21. juli 1920. Fondet skulde deles i to halvfond, et for
naturvidenskap og et for humanistisk forskning, og minst
av rentene av den humanistiske halvdel skulde gå til
oprettelse av et institutt for sammenlignende
kulturforskning, som skulde tre i virksomhet når minst 1 mill. kr.
var sikret på annen måte. Dette beløp opnåddes ved
en bevilgning fra Oslo bystyre gjennem årene 1919—22,
og statutter for i. blev approbert 10. novbr. 1922. Et
styre for i. blev valgt, og gjennem en rekke møter i
løpet av 1923 fastslo dette som grunnlinjene for arbeidet
avholdelse av forelesningsrekker ved innen- og
utenlandske videnskapsmenn om emner innenfor i.s
fagkretser, dessuten utgivelse av publikasjoner, foruten
trykning av de fleste avholdte foredrag. Blandt de
arbeidsopgaver i. skulde ta op, var studiet av de arktiske
folkeslags kultur, i første rekke lappenes
kulturformer, dernæst studiet av de kaukasiske og iranske
sprog, videre støtte av den sammenlignende
folke-minneforskning. I 1928 blev studieområdet utvidet
til også å omfatte sammenlignende undersøkelser over
bondesamfundets vitviklingsformer, i første
rekke seterdriften. Forelesningsrekker er holdt høsten
1924, 1925, 1926, 1928, 1929 og 1930. Til stipendier for
yngre norske videnskapsmenn eller videnskapelig
interesserte menn utenfor Oslo har I.f.s.k. hver gang bevilget en
større eller mindre sum, likesom lignende bevilgninger
har vært gitt fra de andre nordiske land til deres
deltagere. Blandt deltagerne blev der 1929 og 1930 stiftet
stipendiatklubber, og en rekke omvisninger og
studieferder har vært foretatt. Forelesningene har hatt stor
betydning ved å gi forskere fra forskjellige land adgang
til lengere tids samvær og utbytning av tanker samt til
å lære norsk videnskap og kultur grundigere å kjenne.
Samtidig gir de norsk forskning anledning til å fremlegge
sine resultater for den internasjonale videnskapelige
verden. Av de 13 forelesningsrekker som er gitt ut, er
de 4 av nordmenn, de andre representerer de mest frem-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
