Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Inglefieldbreen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
455
Insufficiens—Intelligensprøver
456
ragende navn i andre lands humanistiske forskning;
forelesningene gir hovedsakelig syntetiske fremstillinger
av et større område, vesentlig fra primitive kulturer. Den
annen rekke publikasjoner fra I.f. s. k., skriftene, hvorav
hittil (1931) er utgitt i alt 17 bd., er enten stoffsamlinger
eller analytiske behandlinger. Endelig er utgitt 6 bd.
mindre meddelelser. Innenfor de forskjellige
forskningsområder har en rekke norske videnskapsmenn vært knyttet
til arbeidet. For studiet av den lappiske kultur må i første
rekke nevnes rektor J. Qvigstad, prof. Konrad Nielsen,
domprost Kr. Nissen, prof. K. E. Schreiner og konservator
A. Nummedal. 1928 fikk instituttet av Rockefeller
foundation en bevilgning på 20 000 doll., fordelt på 2 år, som er
benyttet til trj^kning av et arbeide om lappenes
antropologi av prof. Schreiner og en lappisk ordbok ved prof.
K. Nielsen. På folkeminneforskningens område må
nevnes utgivelsen av Moltke Moes samlede skrifter, av
Qvigstads samlinger av lappiske eventyr og Boddings
santalske folkeminner. Til arbeidet med
folkeminneforsk-ningen har bl. a. vært knyttet dr. Reidar Th. Christiansen
og dr Nils Lid. Arbeidet med undersøkelsen av
bondesamfundets utvikling har i årene 1928—30 vært drevet
av en rekke yngre forskere, dels som studier i fjellbygdene,
dels som arkivundersøkelser, og hittil vesentlig koncentrert
om seterbruket. Studiet av de iranske og kaukasiske sprog
har vært drevet av dr. Georg Morgenstierne og dr. Alf
Sommerfelt. [Litt.: «Fire innledningsforelesninger» (1925);
Fr Stang, «I f. s. k.; beretning om dets virksomhet inntil
sommeren 1931» (1931)]
* Insufficie’ns foreligger når forpliktelsene i en
forretning eller et bo på et gitt tidspunkt overstiger
eiendelene. I. blandes ofte sammen med insolvens som
har to betydninger, 1. Illikviditet, manglende evne til
å dekke forpliktelser eftersom de forfaller, 2.
Underbalanse, d. e. i.
* Insulin er et hormon (s. d.), som dannes i
bukspyttkjertelen og ved å gå over i blodet virker
regulerende på omsetningen av kullhydrater og på blodets
sukkermengde. L avsondres i de såkalte Langerhans’s
øer (derav navnet: ø, insula) i bukspyttkjertelen, og hvis
disse ødelegges eller skades, forstyrres sukkeromsetningen
og blodets innhold av sukker stiger. Bauting og
Macleod (s. d.) har først fremstilt i. og fikk herfor
Nobelprisen 1923. Ved innsprøitning under huden av
passende mengder i. kan sukkersykepatienter holdes fri
for sukker i urinen og deres blodsukker holdes på normal
høide. L må stadig brukes gjennem år, hos mange
hele livet. Dosene må «innstilles» av læge. Hvis der
innsprøites for meget i., kan der optre et farlig sjokk,
som imidlertid svinner igjen når den syke straks får
sukker.
* Inta’kt (lat.\ uberørt, uskadt.
Integritetstraktat. I 1922 gav den norske regjering
meddelelse til den britiske, den franske og den russiske
sovjatregjering om at den anså i. bortfalt, dels på grunn
av tiltredelsen av pakten for Folkenes forbund, dels på
grunn av den forandring i den internasjonaie situasjon
som krigen hadde medført. Den britiske, den franske
og den tyske regjering var enige i å anse i. som
bortfalt, mens den russiske sovjetregjering nektet dette.
Norge gikk derefter til formel opsigelse av traktaten,
som 1928 i sin helhet er trådt ut av kraft.
Intelligens har tidligere vært forklart som forstand,
åndsdannelse (se bd. V). Den moderne psykologi har
prøvd å forme en nøiaktigere definisjon på begrepet i.,
uten at man dog kan si at der for tiden foreligger nogen
endelig, av alle anerkjent definisjon. Efter Stern er i.
evnen til bevisst å innstille sig på innpasse sig til) nye
opgaver (situasj o ner). Terman mener at i. er evnen til
å tenke abstrakt, Spearman opfatter i. som evnen til å
sette ting og begrep i et logisk forhold til hverandre,
mens Ebbinghaus hevder at kombinasjonsevnen er det
vesentligste kjennetegn på et intelligent menneske.
De fleste psykologer er enige om at i. er en medfødt
(nedarvet) evne, hvis utvikling er nogenlunde parallell
med individets fysiske utvikling De fleste holder også
på at der eksisterer forskjellige slags i., praktisk
(mekanisk), teoretisk (intellektuell), social, syntetisk,
analy-lytisk i., og at der ikke finnes nogen «almindelig» i.
(«general ability»). Se Intelligensprøver.
* Intelligenskvotient, se Intelligensprøver.
* Intelligensprøver har til hensikt å finne det mest
mulig bestemte (eksakte) mål for et menneskes
intelligens (s. d.) i forhold enten til alderstrinet eller til andre
mennesker. I. kan gjennemføres både som enkeltprøver
og som gruppe- eller masseprøver. De må være ordnet
slik at de ikke tar noget hensyn til vedkommendes
skolekunnskap eller hukommelse. De mest kjente
enkeltprøver er utarbeidet av franskmannen Binet
(s. d.), offentliggjort i 1905 og senere revidert, delvis
også nasjonalisert (lokalisert) av Terman, Bobertag,
Jaeder-holm o. fl. a. De Binetske prøver består av en rekke
prøvegrupper av stigende vanskelighet, er beregnet på
barn i alderen 3—15 år og danner en skala hvorefter
man kan bestemme om et barn enten har normal
intelligens for sin alder, eller om det står et eller flere
år foran eller bak normalen. Barnets intelligensalder
(i. a.) og fysiske alder (f. a.) skal normalt være den samme,
og man sier i så fall at intelligenskvotienten (i. k.)
efter formelen
ik = -^X 100
fa
er lik 100. Klarer et 9-års barn de forskjellige prøver
slik at resultatene tilsammen svarer til en 8-årings
standpunkt, blir i. k efter den samme formel lik 88 9.
Omvendt blir i. k. lik 111.1 hvis resultatene av den samme
prøve svarer til en 10-årings standpunkt. I det første
tilfelle kan man altså fastslå at barnet ligger 1 år efter,
i det annet tilfelle 1 år foran sine jevnaldrende m. h. t.
intelligens. Intelligenskvotienten svinger fra 0 til 140,
og er sannsynligvis konstant for hvert enkelt individ.
Barn med intelligenskvotient på 90—100 har
almindelige evner. Er den høiere, er barna bedre utrustet, er
den lavere, er barna fra undermålere nedover til idioter.
Da enkeltprøver alltid tar megen tid, har de vesentlig
vært anvendt til å avgjøre om et eller annet barn hører
hjemme i den normale barneskole, eller om det skal
henvises til de forskjellige sær- eller abnormskoler.
Ellers anvender man alltid gruppe- eller
masse-prøver. I militærvesenet er disse blitt meget brukt,
især i U. S. A., men også i f. eks. Danmark og Sverige,
og i Tyskland har de dessuten med utbytte vært anvendt
ved optagelsesprøven til spesielle høiere skoler for
intelligent ungdom («Begabtenschulen»). Likeledes brukes
de som veiledning ved utdeling av stipendier (friplasser),
ved anbefaling til poster, og når skolene skal gi råd
m. h. t. valg av livsstilling eller studium. De har også
vært brukt til å undersøke forbrytere, med det resultat
at disse gjennemsnittlig viser sig å stå noget lavere i
intelligens enn folk flest. En egen gren av i. er de
såkalte psykotekniske prøver. Ved disse undersøker
man særlig vedkommendes praktiske intelligens. De
anvendes i regelen som en slags antagelsesprøve for
lærlinger til forskjellige håndverk (typografer, gullsmeder)
og bedrifter (fabrikker, sporveier), og har i de senere
år fått større og større anvendelse og utbredelse, især i de
store industriland, men også her hjemme, hvor dr. Helga
Eng (s. d., suppl.bd.) har vært den førende psykolog på
dette område. I. er ingen ufeilbar metode til å sette
den rette mann på den rette plass, idet andre psykiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
