Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Internasjonale domstoler ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
461 Internasjonale domstoler-Irgens Jensen 462
lempere og fyrbøtere ombord (1921), skadebot for
bedrifts-sykdommer og like behandling av inn- og utlendinger
ved skadebot for ulykker (1925). Konvensjonene er ikke
ratifisert i den utstrekning og så hurtig som oprinnelig
var håpet. Men deres verdi kan ikke måles bare eiter
antall ratifikasjoner. Selv uten å være rettslig
forbindende, virker de som stimulans og forbillede. I det hele
må ved bedømmelsen av arbeidsorganisasjonens betydning
erindres at den, foruten å være et juridisk redskap og
en oplysnings-central, tillike øver en moralsk innflytelse
ved den adgang den byr de forskjellige folk og
samfundsklasser til gjensidig kjennskap og påvirkning under
samarbeidet for å løse de sociale problemer og fremme
fredens sak. [Litt.: Th. G. Thorsen, «D. I. A. 1919—27»
(2. utg. 1927); artikler i «Sociale meddelelser» og «Socialt
arbeid».]
Internasjonale domstoler, se Haag domstolen.
’International Council of Women [internæ’sdndl
ka^’nsil åv ivi’mdn], stiftet 1889 (se
Kvinnebevegelsen) holdt møte i Washington 1925, i Wien 1931, det
næste skal holdes i Paris 1935. Mellem disse møter samles
man hvertannet år til eksekutivmøter (kun styret,
formenn i nasjonalråd for 40 land og i de 11 faste komitéer).
Næste eksekutivmøte skal være i Sthm. 1932.
* Internationale Eislauf Vereinigung, I. E. V.,
det internasjonale skøiteforbund, hvortil også Norges
skøiteforbund er tilsluttet; stiftet 1892.
International Law Association. Der er i de senere
år organisert avdelinger av foreningen i en rekke land
med særskilte styrer, bl. a. i Norge, «Norsk forening for
internasjonal rett».
Intuisjon, anskuelse, åndelig skuen; den erkjennelse
som vinnes ved umiddelbar opfattelse av tingenes vesen,
den umiddelbare innsikt i sannheten. Motsetning til i.
er både den tenkning som arbeider med begreper og
slutninger, og den rent erfaringsmessige erkjennelse. Den
intuitive metode i filosofien er i vår tid særlig behandlet
av Henri Bergson og Edmund Husserl. [Litt.: Henri
Bergson, «L och intelligens» (sv. overs. 1911), Hans
Larsson, «I.s-problemet sårskilt med hånsyn till Henri
Bergsons teori» (1912), John Landquist,
«Månniskokun-skap» (1920), Edmund Husserl, «Ideen zu einer reinen
Phånomenologie und phånomenologischen Philosophie»
(3. utg. 192_8).]
"" Investering (av investment, eng.),
kapitalanbringelse. I.s-s e 1 s k a p, et aktieselskap med formål å utjevne
risikoen ved pengeanbringelse; formålet søkes nådd ved
fordeling av virkemidlene på en sådan måte at
verdinedgang innen én næringsgren kan påregnes opveiet av
stigning innen en annen. I s-selskapet frembyr mange
likhetspunkter med en ban k (s. d.), men skiller sig
også sterkt ut fra bankvirksomheten, dels ved at i. mere
enn bankene tar sikte på de varigere anbringelser (den
lange kreditt), og hovedsakelig ved måten å tilveiebringe
virkemidlene på; et i.s-selskap kan i Norge ikke motta
innskudd.
lonéscu, Take, rumensk statsmann, død 1922.
Iowa, stat i U.S. A. Folketallet var i 1920 omtrent
2 404 000 og er i 1930 steget bare til 2 470 939. Av
befolkningen’i 1920 var omtrent 226 000 eller 9.4 7o født
i utlandet, derav 70 600 i Tyskland, 22 500 i Sverige,
18 000 i Danmark, 17 300 i Norge etc. Største mais- og
havrestat; i 1929 blev der avlet henholdsvis 438 mill.
og 220 mill. bushels. Mineralproduksjonen hadde i 1927
en verdi av 337*2 mill. doll., industriproduksjonen 769
mill. doll. (3 061 fabrikker, 73 700 arbeidere).
Ipsen, Bodil Louise Jensen, står nu (1931)
som Danmarks betydeligste skuespillerinne. Efter en
rekke sesonger ved det Kgl. teater forlot hun ved
chefs-skiftet i 1930 dette sammen med flere andre av de største
Bodil Ipsen.
navn og knyttedes igjen
til Dagmarteatret. Av
hennes mange og store
roller kan nevnes
Bjørnsons «Maria Stuart» og
Schillers «Elisabeth»,
Nora, Pernille, «Madame
Sans-Géne», Katarina i
«Troll kan temmes» og
Rosalinde i «As you like
it». 1. har flere ganger
gjestet på Nationalteatret,
hvor hennes intense,
friske og personlige kunst
har slått utmerket an både
hos presse og publikum.
Ipsen, Peter Alfred
Buntzen, d. forf., død
1922.
Irak, kongerike i
Vest-asia, det tidligere
Mesopotamia, 371 000 km.’^ med 2 849 300 innb. (1920). Om natur,
befolkning, historie etc. se Mesopotaniien (bd. VIL)
— 1. er et tørt land, og kunstig vanning (irrigasjon) er
derfor nødvendig. For tiden blir et areal på ca. 3 600 km.^
årlig irrigert. Landet har store rikdommer av olje.
Adskillige oljefelter er undersøkt og mange brønner er
boret; i det minste ett av de store felter har vist sig å
være meget lovende (jfr. Anton Mohr, «Kampen om oljen»).
Oljefeltene drives av Anglo-Persian oil company (felter
nær den persiske grense), og Turkish petroleum
company (i Mosul og Bagdad). Viktigste jordbruksprodukter
er bygg (utførsel i 1928 ca. 171 000 tonn), dadler (152 000
tonn), ull (6 500 tonn). Om kommunikasjonsvesenet
se Bagdad og Bagdadbanen (suppl.bd.). — Landet er
et innskrenket monarki; det første storting blev åpnet
16. juli 1925. Landet deles i administrative deler som
kalles liva’er. I desbr. 1927 blev der undertegnet en
traktat mellem I. og Storbritannia, hvorefter det siste
land anerkjente 1. som en uavhengig stat, men denne
traktat er ennu ikke blitt ratifisert, så at I. vedblivende
er en britisk mandatstat.
* Irgens, n.-d. slekt. Stamfaren var den rike kjøpmann
Henrich Jiirgens i Itzehoe i Holsten. Sønnen Joachim
Jiirgens fikk slektsnavnet I. av Christian IV., hos hvem han
i mange år var hoffembedsmann til kongens død (1648).
Joachim 1. blev efterhånden stor godseier i Holland,
Danmark og Norge. Her eide han bl. a. 1.-godset (s d.) og
var hovedeier i Røros kobberverk. I 1674 blev han
adlet av Christian V. under navnet I. von Westerwick.
— Joachim Ls yngre bror Johannes I. blev dr. med.
ved Padovas universitet 1635 og praktiserte derefter som
læge i sin fødeby. Han døde 1659 som direktør ved
Røros verk. Fra Johannes 1. og hustru, f. Arnisæus,
nedstammer den nulevende slekt 1. i Norge og Danmark
samt den danske adelsslekt v. I.-Bergh. [Litt.: L. K.
Langberg, «Slegten I. fra Røros» (Oslo 1927).]
Irgens, Johannes, n. diplomat, sendemann i Rom,
akkreditertes 1922 tillike som sendemann i Bern, 1927
i Athen og 1930 i Bukarest.
Irgensgodset. En stor del av 1. blev overtatt av
Joachim Irgens’ svoger, den hollandske baron de
Petersen, og gikk fra denne over til kjente slekter i
Nordnorge, såsom Lange på Torget, Brodtkorb i Tjøtta,
Moursund i Troms, Hagen og Wasmuth m. fl. i Lyngen.
En mindre del av I. gikk over til Ludvig Holbergs far.
— Den samlede nutidsverdi av 1. må anslås til minst
12 mill. kr.
Irgens Jensen, Ludvig (1894—), n. komponist, gikk
efter filologiske studier over til musikken og utgav en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
